Slik påvirker høstetidspunkt fordøyelighet og næringsinnhold
Grovfôret utgjør den største og viktigste delen av fôrrasjonen til de fleste hester. Likevel vet mange lite om hva fôret faktisk inneholder.
– Det er viktig å forstå hva man fôrer med. Grovfôret utgjør den største delen a dietten, men mange har verken analyse eller kunnskap om innholdet. Det gjør det vanskelig å treffe riktig i fôringa, sier Mari Terese Hoffgård.
I sin masteroppgave ved NMBU undersøkte hun hvordan høstetidspunkt påvirker fordøyeligheten av timotei hos hester.
Slik ble forsøkene gjennomført
Til studien ble det brukt timotei, en av de mest utbredte gressartene i norsk hestefôr. Gresset ble høstet åtte ganger med seks dagers mellomrom – fra ungt, bladpreget gress til langt mer modent gress.
– Vi tok prøver av alle høstetidspunktene og analyserte dem både kjemisk og med NIR-metoden (nærinfrarødt spektroskopi – metoden grovfôrlaboratoriene bruker når man sender en prøve til analyse, red.anm.). Deretter ble prøvene brukt i tre forskjellige fordøyelighetsforsøk, forklarer hun.
Det første forsøket, in sacco, ble gjennomført på NMBUs fistelhester – hester med en kirurgisk åpning inn til blindtarmen som muliggjør direkte innlegging av små poser med fôrprøver. Posene minner om en tepose, og fordelen er at man kan undersøke mange fôrprøver på kort tid.
– Dette er en veldig unik metode. Vi kuttet opp fôret i små partikler, la dem i poser og inkuberte dem i blindtarmen i alt fra to til 48 timer. Dette gir det mest realistiske bildet av hvordan fôret faktisk fordøyes i en levende hest, forteller Hoffgård.
De to andre metodene foregikk på laboratoriet (in vitro), ved hjelp av blindtarmsvæske fra hestene.
– Den ene var en gassproduksjonsmetode, hvor man måler hvor mye gass som dannes – jo mer gass, jo høyere fordøyelighet/fermentering. Den andre, Daisy-inkubering, simulerer fordøyelsen i laboratoriet ved hjelp av små poser med fôr som blandes med blindtarmsvæske fra de fistulerte hester. Slik ser man hvor mye fôr som forsvinner fra posene over tid, sier hun.
Ved å sammenlikne de forskjellige metodene kan man se på hvilke metoder som best avspeiler fordøyelsen til hestene.
Når skal man høste?
Resultatene viste tydelige forskjeller mellom de ulike høstetidspunktene.
– Vi så at tidlig høstet fôr hadde svært høy energi og proteinverdi, og moderat fiberinnhold – rundt 50 prosent. Dette fôret var så fordøyelig at det nærmet seg kraftfôr i energiverdi, og ville passe godt til for eksempel lakterende hopper, unghester og hester i hard trening, forklarer Hoffgård.
Ved middels høstetidspunkt økte fiberinnholdet, mens sukkerinnholdet sank og var på sitt laveste. Fôret hadde fortsatt middels energiinnhold.
– Denne typen fôr kan passe for hester med metabolske utfordringer, som ikke tåler så mye sukker. Men det er fremdeles energirikt, så det kan være en utfordring hvis hesten er for tykk. Da passer det bedre å velge enda senere høstetidspunkt, sier hun.
Mot sen høsting økte fiberinnholdet videre, og fôret fikk vesentlig dårligere fordøyelighet. Sukkerinnholdet steg igjen, men Hoffgård oppdaget at sukkeret på dette tidspunktet hovedsakelig bestod av fruktaner.
– Man tror fruktaner fungerer som en slags «frysevæske» i plantene når det blir kaldere, og som en energireserve som planten kan bruke til overvintring. De forbrennes ikke i tynntarmen og påvirker ikke blodsukkeret på samme måte som vanlig sukker, men kan forstyrre bakteriefloraen i baktarmen i for store mengder, forklarer hun.
– Proteininnholdet sank hele veien og var svært lavt ved sen høsting. Dette er lurt å ha i bakhodet til de som har hester med høyt proteinbehov som går på beite – for eksempel hopper med føll eller unghester. Tilleggsfôring blir viktig her, legger hun til.
Ingen fasit – men viktig kunnskap
Det er mange faktorer som påvirker fordøyeligheten, men høstetidspunktet er en faktor som sier mye. Hoffgård understreker likevel at selv om studien viste klare trender, finnes det ingen enkel fasit på når det «perfekte» høstetidspunktet er.
– Det kommer helt an på hesten. En frisk hest tåler mer sukker, mens en overvektig hest eller en i risikosonen for EMS vil ha godt av et fôr med lavt sukkerinnhold. Har man en hoppe i laktasjon eller en hest i hard trening, er behovet for energi og protein mye høyere. Studier som dette kan hjelpe oss med å treffe bedre for hver enkelt hest.
Hun mener analyse av grovfôret er nøkkelen til bedre fôring og mer treffsikre valg.
– Mange er veldig opptatt av kraftfôr og tilskudd, men har man en god grovfôranalyse, ser man kanskje at man ikke trenger alle disse tilskuddene. Det gir bedre økonomi, bedre helse og trygghet for at hesten får det den trenger.
Behov for mer kunnskap – også hos produsentene
Hoffgård mener det ikke bare er hesteeiere som bør lære mer om grovfôr. Også produsentene som lager fôret, har mye å hente.
– Vi har ikke jobbet direkte med å spre informasjon til produsentene, men det er absolutt et behov. De som produserer fôr til andre husdyr som ku og sau, ligger allerede foran – de bruker ofte høstemaskiner med sensorer som måler kjemisk innhold direkte under innhøsting med NIR-metoden. De som lager fôr til hest har nok litt å lære her, sier hun.
Hun påpeker at NIR-metoden fortsatt krever mer grunnlag for å gi pålitelige resultater på hestefôr.
– Det trengs mer tyngde på hva som er normalt for norsk grovfôr, særlig for hest. NIR-analysen må kalibreres med en referansedatabase basert på prøver der man kjenner det nøyaktige innholdet fra tradisjonelle kjemiske analyser. Mange modeller er utviklet for drøvtyggerfôr, og passer ikke nødvendigvis til hestefôr, forklarer hun.
- Oppgaven er en del av prosjektet «Karbohydrater i gres og grovfôr til hest – Den gode, den onde og den grusomme»
Mer forskning på norske forhold
Selv om mye forskning på grovfôr og fordøyelighet finnes internasjonalt, er ikke alt direkte overførbart.
– Norsk grovfôr er ikke likt utenlandsk grovfôr. Jordsmonn, klima og sorter varierer, så resultatene fra andre land passer ikke alltid her. Det understreker behovet for mer nasjonal forskning tilpasset norske forhold, sier Hoffgård.
Hun ser for seg flere spennende retninger for videre studier.
– Det hadde vært informativt å se samme type forsøk gjort med andre og tredje slått, da dette forsøket kun representerer en førsteslått. I tillegg skulle jeg gjerne sett mer på fruktaninnholdet ved sent høstetidspunkt, og hvor grensen går for trygt inntak. Det hadde vært interessant å vite hvor mye fruktaner hestene som står på beite langt ut mot vinteren får i seg.
Hun legger til:
– Det trengs også mer standardisering av metodene som brukes i slike forsøk, og forskning på hvordan ulike faktorer påvirker variasjonene i resultatene. Og det hadde vært opplysende å gjøre liknende forsøk på flere grasarter hvor man følger de hele vekstsesongen, da næringsinnholdet alltid vil endre seg litt med vekststadium og høstetidspunkt.
Med økt kunnskap om hvordan høstetidspunkt påvirker næringsinnhold og fordøyelighet, kan både produsenter og hesteeiere ta bedre valg.
Prosjektet ble finansiert av NMBU og Stiftelsen Hästforskning.
Fôring utendørs del 2: – Hestene skal aldri føle seg sultne
