Unik ernæringsforskning på hest legges ned: – Et stort tap
Fakultet for biovitenskap (BIOVIT) ved NMBU avvikler bruken av hester til ernæringsforskning.
Dekan for Fakultet for biovitenskap, Gro Steine, forteller til Hest.no at nedleggelsen er besluttet av faktultetsstyret som et resultat en vanskelig økonomisk situasjon.
– Dette er en veldig unik kompetanse, og viktig forskning som gjerne kunne bestått. Valget er tatt basert på en strategisk og helhetlig økonomisk vurdering, sier hun.
Dette har ikke har noe med NMBU Veterinærhøgskolen å gjøre, da dette er et annet fakultet. NMBU fortsetter med all forskning knyttet til hest på veterinærsiden, men det vil ikke gjennomføres ernæringsforskning i samme omfang.
Unike på verdensbasis
NMBU har hatt blindtarmsfistulerte hester i godt over 20 år. I forsøksstallen på Ås vil noe aktivitet ferdigstilles, før nedleggelsen skjer i 2025.
– Dette vil få store konsekvenser for ernæringsforskningen på NMBU, i Norge og internasjonalt, sier Rasmus Bovbjerg Jensen, forsker og underviser i hestens ernæring på NMBU.
Han har vært ansvarlig for forskningen i stallen. Jensen utdyper at dette har vært en sak med flere nyanser som har pågått lenge.
– Prosessen har vært lang og preget av usikkerhet, og derfor endte jeg opp med å si opp min stilling til slutt, da jeg fikk et tilbud fra Danmark.
Jensen flytter til Danmark på nyåret for å starte opp i ny stilling på Århus Universitet. Der er målet å bygge videre på hesteforskningen.
– Jeg synes det er rart at styret har valgt å prioritere slik de har gjort. Situasjonen er veldig trist, sier han, og legger til:
– De forskningsfasilitetene vi har på NMBU, med fistelhestene, er unike på verdensbasis. Vi er de eneste i Europa som har disse fasilitetene, men det finnes også noen i USA.
Fire hester i forsøksstallen
I sommer var NMBU vert for Europas førende hesteernæringskonferanse, European Workshop on Equine Nutrition - EWEN. Da ble fasilitetene ved forsøksstallen vist frem for 100 deltagere fra 15 forskjellige land.
I forsøksstallen står fire hester, som brukes i ernæringsforsøk. Tre av dem er kirurgisk utstyrt med en fistel – en liten åpning som gir direkte tilgang til fordøyelseskanalen, i dette tilfellet blindtarmen.
Dette brukes for å ta prøver og studere fordøyelsesprosesser direkte i sanntid. Metoden har vært viktig for å forstå hestens fordøyelse og ernæringsbehov.
– Dette åpner opp for mange muligheter i forskningen på hestens fordøyelsessystem. Hva som skjer med hestene nå, er drastisk. De kan ikke gå tilbake til en rideskole, da tre av de fire er fistulerte. Hestene er eldre, men de er ikke veldig gamle, og de hadde hatt flere gode år foran seg. Fjerner man dem, fjerner man unik kompetanse, hevder Jensen.
Steine forteller at det ikke er bestemt at hestene skal avlives.
– Når det gjelder hva som skjer med hestene, må vi forholde oss til regelverket – lov om dyrevelferd og forskrift om bruk av dyr i forsøk. Vi vil se nærmere på hvordan vi best kan ivareta dyrevelferden til hestene ved avvikling, sier hun.
Et stort tap for studentene
Jensen utdyper at forsøksstallen ivaretar god hestevelferd. Hestene går ute sammen hver dag og på beite om sommeren, og har det godt.
– Etikken i det er noe man må forholde seg til, men vi er veldig åpne om dette. Vi viser frem fasilitetene fordi vi er så stolte av dem! Vi har omvisninger her og besøk av organisasjoner og internasjonale studenter, og vi involverer studenter fra husdyrvitenskap, veterinærmedisin og dyrepleie.
Han tillegger:
– Dette blir et stort tap for norske og internasjonale studenter.
– Ikke vært lett
– Valget om nedleggelse har ikke vært lett, men dessverre måtte det gå utover arbeidet som gjøres for hesteernæring, sier Steine.
Hun påpeker at det er begrensede muligheter for å hente inn forskningsmidler, og det behøves forskere som skal drive forskningen.
– Forskningsmidler nasjonalt har stort sett kommet fra Stiftelsen Hästforskning til svensk-norske samarbeid. Det er dessuten også dyrt å drive forskningsinfrastruktur som dette.
Jensen mener derimot at forsøksstallen ikke er så økonomisk krevende som fremlagt.
– Ja, det koster å bytte ut hester. Men har man hesten i 20 år, slik situasjonen er for hestene vi har nå, blir den kostnaden liten. Jeg har ikke sett hvor mye NMBU kommer til å spare på å avvikle hestefasilitetene. Det er riktig at Stiftelsen Hästforskning er en viktig finansieringskilde, men vi har fått innvilget midler til prosjekter fra forskjellige steder. Det er naturlig at det er konkurranse om forskningsmidler – det er ikke forskjellig fra forskningen på andre dyr. Da trengs det ikke like mye midler, og derfor har det absolutt vært mulig å skaffe midler og drive bærekraftig forskning på hest ved fakultetet.
Fôring og trening av drektig hoppe
