Lars og Nana kjenner hverandre godt etter at Nana har vært stipendiat og i stallen i tre år. 
Foto: Janne Karin Brodin
Forskning

Forskning på fôrmidler som kan erstatte høy

De blindtarmsfistulerte hestene på NMBU gir forskningsmiljøet unike muligheter til å studere hestens fordøyelse. Det har både hester, studenter og stipendiater nytte av.

NMBU har hatt blindtarmsfistulerte hester i over 20 år, og er det eneste stedet i Europa som har mulighet til å studere hestens fordøyelse så inngående. Undervisningen er forskningsbasert, som betyr at de vitenskapelig ansatte både forsker og underviser, så her lærer studentene siste nytt.

Nylig har en bachelorstudent og en masterstudent i husdyrvitenskap pluss en stipendiat avlagt sine grader i hesteernæring. For med de blindtarmsfistulerte hestene kan fordøyelsen av fôr og utprøving av fôringredienser til og med studeres etappevis i fordøyelseskanalen.

En modellhest med utstyret som brukes til total oppsamling av gjødsel og urin. Foto: Janne Karin Brodin

Alternative fôringredienser

Tørkesommeren 2018 var en påminnelse om at det kan bli dårlig tilgang på grovfôr, og at alternative fôrmidler også til hest bør kartlegges. Det har tidligere stipendiat Nana Wentzel Thorringer gjort i doktorgraden sin.

Før Nana kom så langt at hun kunne teste de alternative fôrmidlene, så måtte hun prøve ut om metoden hun hadde valgt til fordøyelsesforsøket passet.

– Metoden heter mobile poser og med de blindtarmsfistulerte hestene kunne jeg måle fordøyeligheten av de forskjellige fôrmidlene i forskjellige deler av hestens fordøyelse, sier Nana.

Metoden går ut på at små poser fylles med en mengde av fôret. De ble så lagt enten i magen eller direkte i blindtarmen på hestene. Den vandrer gjennom fordøyelsessystemet og plukkes så ut enten av blindtarmen eller av hestemøkka. Innholdet i posen analyseres så for å finne ut hvor mye som er fordøyd.

I et pilotforsøk ble mobile poser med fôr sammenlignet med det hun fant ved total oppsamling av alt som kom ut av hesten.

Nana fyller fôrmidlene som skulle testes i de små posene. Hun laget alle posene selv, i alt 826 poser ble brukt til forsøkene. 
Foto: Janne Karin Brodin

Nana fant ut at posemetoden var en veldig bra måte til å estimere fordøyelighet på, og at den er veldig nøyaktig når posene samles opp på rette tidspunkt.

– Jeg testet ut flere forskjellige fôrmidler for å se om de kunne erstatte høy. Og det fant jeg ut at de kan, sier Nana.

De alternativene Nana prøvde var høy, luserne-pellets, gress-pellets, havreskall, betefiber og soyaskall-pellets.

– Hestene likte fôret godt, nesten like godt som høy, og det var ingen problem med fordøyelsen hos noen av hestene.

Men fôret ble energirikt, så det kan føre til en overvektsproblematikk. Havreskall viste lav fordøyelighet og betefiber og soyaskall høyst.

Ifølge Nana kan metoden også videreutvikles for å kunne bestemme fordøyelighet av flere forskjellige fôrmidler som samtidig blir gitt til hestene.

Og hestene, de har det som hester flest. Stallmester Mette Henne sørger for at selv om de er i forskningens tjeneste med sin fordøyelse, så har de gode og lange liv.

Denne artikkelen handler om: