Det var en gang en forskningsstall: Historien om fistelhestene
Nesten 25 år med fistulerte hester ved NMBU Fakultet for biovitenskap (BIOVIT) er et tilbakelagt kapittel, ettersom deres bruk av hester til ernæringsforskning avvikles.
– Fistelhestene kom til for 25 år siden, men da jeg ryddet kontoret, fant jeg oppgaver om ernæringsforskning på hest som var mye eldre, sier Rasmus Bovbjerg Jensen, som i mange år har vært forsker og underviser i hestens ernæring på NMBU, og dessuten ansvarlig for forskningen i stallen.
Aasmund Ekern skiver i boken «Fra veterinærlære til biovitenskap» at Isaachsen og medarbeidere allerede i 1910-1911 gjorde fôringsforsøk med hester på Norges Landbrukshøgskole.
I 1920-1930 årene ble det gjort undersøkelser relater til fôring av unghester, og rundt 2. verdenskrig ble det gjort forsøk med utnyttelsen av tre som fôr til hester.
Først i 1988 kom det forsøksstall på Ås, og tre år senere kom en datastyrt treningsmaskin, som gjorde det mulig å gjøre fôringsforsøk med hester i arbeid. I 2001 kom de første fistulerte hestene til Ås, og en helt ny og innovativ forskning startet.
Hestene er Europas eneste utstyrt med fistel (en liten åpning som gir direkte tilgang til fordøyelseskanalen), og fasilitetene er de mest avanserte for ernæringsforskning på hest.
– Det har vært et internasjonalt miljø i forsøksstallen, med jevnlige besøk av utenlandske studenter, og dessuten flere samarbeid med andre land og viktige aktører i hestebransjen. Forskningen har vært av stor internasjonal betydning og interesse, fortsetter Rasmus.
- Les mer om bakgrunnen for nedleggelsen: Unik ernæringsforskning på hest legges ned: – Et stort tap
Anbefalinger om fôring av hest
De seneste årene har det vært viktig å forstå hvordan grovfôr utnyttes og brukes mest mulig i skandinaviske forhold. At forsøksstallen legges ned i 2025, vil hestenæringen merke.
– Noe av dette har vi hatt et møte med fôrindustrien i Norge om, for å se på fôranbefalinger. Vi fortsetter med å se på hvordan landene i Skandinavia kan ha felles fôringsanbefalinger.
Det er resultater av prosjekter og all aktivitet ved forsøksstallen som har ledet frem til at disse tingene nå kan konkretiseres.
– Vi vil gjøre fôringsanbefalingene enklere, likere og mer transparent for både hesteeiere, industrien og hestenæringen, og vi har nedsatt en gruppe som skal jobbe med dette, sier Rasmus.
Det var en gang en forsøksstall
Det var Dag Austbø som startet opp forsøksstallen. Byggingen av ernæringsforskningsfasilitetene begynte rundt år 2000, ved det som den gangen het Norges Landbrukshøgskole (NLH).
– Ideen kom fra Frankrike, som tidligere var de største på dette området.
Norge fikk sin første fistelhest, og man startet arbeidet med å prøve å forstå mer om hva som foregår inne i hestens fordøyelseskanal når fôr omsettes.
– Noen av hestene vi har i dag, har vært fistulerte i 10 til 15 år. De har vært her lenge, sier Rasmus.
Jon Anders Næsset hadde stor betydning for videreutvikling av metoder og praksis brukt i forskningen.
– Å bygge opp noe som dette, tar tid, spesielt når det er dyr man jobber med. Jon Anders var masterstudent den gangen, og er i dag fôrekspert i Norgesfôr.
Fire stipendiater
Det har vært i alt fire stipendiater som har blitt utdannet ved hjelp av prosjekter ved forsøksstallen, i tillegg til flere bachelor- og masterstudenter.
Norske Idun Rosenfeld var den første av stipendiatene. Hennes prosjekt dreide seg om stivelse i korn og betydningen av prosessering av stivelse for fordøyeligheten. Hun så på hvordan stivelse ble brutt ned, og hvordan prosesseringen kunne påvirke dette positivt. Prosjektet fikk tittelen «Digestion of feed-technologically processed cereals in exercised horses».
– Avhandlingen hennes kunne linkes direkte til fôrindustrien. Hun var ferdig i 2008, og endte senere i Felleskjøpet, der hun jobber i dag, sier Rasmus.
Neste stipendiat var danske Christine Brøchener fra Københavns Universitet, som jobbet med et dansk-tysk-norsk samarbeid om fiberrike råvarer i kraftfôr til hest. Hun var ferdig i 2012, og i dag jobber hun som seniorsjef for husdyrekspertise i DLG i Danmark.
Fra 2010 til 2014, var det Rasmus selv som jobbet med et prosjekt finansiert av stiftelsen Hästforskning. Det omhandlet omsetning av energi og karbohydrater hos hester.
I 2016 ble han ansatt ved universitetet for å videreutvikle og ivareta undervisning og forskning på hest, ettersom Dag gikk av med pensjon.
– Da jeg ryddet kontoret, fant jeg dessuten master- og bacheloroppgaver fra 80- og 90-tallet om ernæringsforskning på hest. Det var ikke med fistelhestene, men det viser at det har vært ernæringsforskning på hest ved fakultetet i kanskje 30-40 år, som er slutt nå, sier Rasmus.
Tørkesommeren 2018
Vi husker den alle. Tørkesommeren 2018, som for alvor økte fokuset på alternativer til grovfôr.
Stipendiat Nana Wentzel Thorringer startet sitt prosjekt i 2018, Karbohydratfordøyelse hos hester. Metoder, bearbeiding og fremtidsperspektiver, og fullførte doktorgraden i 2022. Hun så nærmere på fiberrike alternativer til grovfôr, som høy, luserne-pellets, gress-pellets, havreskall, betefiber og soyaskall-pellets.
– I tillegg undersøkte hun prosessering av stivelse i bygg og mais, for å bygge videre på Iduns forskning. Dette var også i samarbeid med Jon Anders, som på daværende tidspunkt jobbet i Felleskjøpet, forteller Rasmus, som var veileder.
- Les mer om Nanas prosjekt: Forskning på fôrmidler som kan erstatte høy
– Samtidig har det vært mange bachelor- og masterstudenter, samt stipendiater, fra Norge og utlandet her. Spesielt Polen, Skottland, Nederland og Danmark. Vi har hatt to til fire studenter tilknyttet forsøksstallen nesten hele tiden de siste årene, og i 2024 var det hele åtte studenter, sier Rasmus, og legger til:
– Teamet består av meg, eventuell stipendiat, studenter, stallansatte og noen av mine kolleger innen faget.
Bruk av hester i forskning
Ordet «forsøksdyr» vekker kanskje skepsis hos noen. Derfor ønsker Rasmus å fortelle litt om prinsippene i forskning med dyr.
– Først og fremst er det veldig strenge regler for bruk av dyr i forsøk. Vi er nødt til å søke om å gjøre noe som påvirker dyrets normale tilstand i samme grad som når man tar en blodprøve – som er et enkelt inngrep uten stor belastning, men der går grensen fra når man trår fra dyrevelferdsloven til forsøksdyrloven, forteller forskeren.
Russel og Boch kom i rundt 1950 frem til noen sentrale prinsipper for bruk av dyr i forskning. Disse kalles de tre R-ene:
Reduction: Så få dyr som mulig skal brukes. Man skal redusere antall dyr til at man akkurat har nok til å vise det man vil.
Refinement: Dette handler om å forbedre ting. Forskere som jobber med dyr skal hele tiden utvikle sin kunnskap, metoder og hvordan man kan gjøre ting bedre.
Replacement: Kan man gjøre noe uten å bruke dyr? Det kan man ikke alltid, og derfor brukes dyr i forsøk, men dette spørsmålet skal overveies nøye. Før forsøk på dyr, gjøres det tester i laboratoriet.
– Hestene våre har det bra
– Mye av det vi har gjort hos oss, har også handlet om de tre R-ene, så vi kan forbedre forsøk og gjøre det enda bedre for dyrene vi bruker i forsøk, fortsetter Rasmus.
– Vi har sammenliknet forskningen på hestene med undersøkelser i laboratoriet med såkalte «in vitro modeller». I dag har vi ikke gode nok modeller til at vi kan bruke disse alene, men hestene hjelper oss med å forstå og forbedre dem, forklarer Rasmus.
Det er ikke sikkert at man noen gang kan unnlate å bruke hester helt, men når forsøk gjøres, brukes hesten på en slik måte at den utsettes for minst mulig belastning.
– Hestene våre har det bra. Man kan jo diskutere hva som er et helt alminnelig hesteliv, men våre hester er i alle fall så mye som mulig ute sammen hver dag, og de går på sommerbeite. De tas inn om natten og blir sett til hver morgen og kveld. At vi har hatt dem i mellom 10 og 20 år er også en indikasjon på at de blir godt ivaretatt. Mye av deres jobb går ut på det de liker best og er best på – å spise fôret som vi tilbyr dem.
Pågående prosjekter om proteiner
Det er to pågående prosjekter i forsøksstallen, og disse har pågått i to år. Prosjektene vil etter planen ferdigstilles i 2025, før nedleggelsen.
Det ene er finansiert av Stiftelsen Hästforskning, og er en oppfølger til Karbohydrater i gress og grovfôr til hest – Den gode, onde og grusomme, som fikk prisen «Årets hederlige omtale» av stiftelsen i 2023.
- Les mer om det første prosjektet hos Norsk Hestesenter: Forskning på karbohydrater i gress og grôvfor til hest
– Mens det tidligere har vært mye fokus på stivelse og fiber, er det nå protein det handler om, sier forskeren.
Grovfôr til hester består nesten utelukkende av gress, og belgplanter brukes sjeldent, selv om belgplanter inneholder mer råprotein enn gress. Lokalt produsert kan disse potentielt erstatte importerte proteinrike råvarer, som for eksempel soyabønner.
– Men hvordan fordøyes råprotein i grovfôr hos hesten? Dette vet vi faktisk ganske lite om, sier Rasmus.
- Les mer hos NMBU: Grovfôr som et lokalprodusert protein- og energirikt fôr til hester
Det andre prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, Felleskjøpet, Sveriges Landbruksuniversitet og det svenske fôrfirmaet Krafft. Delresultatene ble nylig presentert ved en internasjonal kongress om hesteernæring i Frankrike, der forskere fra hele verden deltok.
– Her ser vi på råvarer i kraftfôr til hest og proteinverdi i disse, så de to prosjektene komplementerer hverandre på en god måte, sier Rasmus.
Ubesvarte spørsmål
– Mens vi har satt sammen mange små brikker i det store puslespillet, har nye spørsmål hele tiden dukket opp underveis, sier Rasmus.
Han understreker at det finnes mange problemstillinger som gjerne skulle vært forsket på.
Han gir noen eksempler:
- Hvordan produsere grovfôr med den rette næringsstoffinnhold til hester, blant annet lavt sukkerinnhold, og hvordan påvirker dette hesten?
- Mer forskning på proteiner i fôr. Dette er bare så vidt påbegynt, og det er fremdeles mye som bør gjøres for å finne ut mer om fordøyelsesprosessen og behovet for protein. For å gjøre dette rett er fistelhester viktige.
- Uten fistelhester får man ikke sammenliknet resultater fra undersøkelser med hester og in vitro metodene (etterlikningen av hestene i laboratoriet).
- Tarmens viktige mikrober. Hvordan påvirkes tarmbakteriene av fôring? Fistulerte hester gir tilgang til disse bakteriene, og dette er et område man i dag vet lite om.
