En prat med Natalie Waran i FEIs hestevelferdskommisjon: – OL i Paris blir en «reality check»
Det er tidlig morgen i New Zealand og kveld i Norden når professor Natalie Waran dukker opp til avtalt tid i det digitale møterommet. Hun har fullt opp med å organisere en stor konferanse, International Society for Equitation Science. Hun har dedikert hele sitt yrkesliv til å forske på dyrevelferd, spesielt med fokus på hester.
I dag er hennes forskningsfelt mer aktuelt enn noen gang. Det merkes ikke minst på hvilke sponsorer som velger å støtte arrangementet deres – i år har de med seg både det internasjonale ridesportforbundet FEI og Hong Kong Jockey Club.
– Det jeg ønsker å se, er hester som lever et godt liv, og jeg vil forsikre meg om at vi kan ri, kjøre og nyte hester i våre liv i lang tid fremover. Men risikoen er, som i mange andre næringer med dyr, at presset fra samfunnet øker og at det er ting vi ikke vil kunne fortsette med. Da er det bedre å være proaktiv og identifisere velferdsrisikoer for hesten allerede nå. Det er en reise som tar tid, for mennesker har kommet forskjellig langt i sine endringsprosesser.
Stort internasjonalt bekymringsmoment
Behovet for endring ble tydelig for FEI etter OL i Tokyo 2021. Feltrittshesten Jet Set måtte avlives etter skade. Og i den individuelle finalen i sprangridning red Cian O'Connor vallaken Kilkenny, som begynte å blø neseblod.
Men ingenting fikk så mye oppmerksomhet som da hesten Saint Boy ble pisket av tyske Annika Schleu i moderne femkamp.
– Dyrevelferd har blitt et stort internasjonalt bekymringsmoment. Det er veldig komplekst. Flere og flere som ser på disse idrettene hvor dyr brukes, begynner å stille spørsmål. I takt med det må vi kunne rettferdiggjøre bruken av dyr når de i stor grad er til for ditt eget fornøyelses skyld. Virkeligheten er at de fleste dyr sannsynligvis ikke får like mye ut av dette som vi mennesker når det gjelder idrettsgrener, sier Natalie, og fortsetter:
– Vi ser de som konkurrerer på absolutt høyeste nivå og forventer at de skal gå foran med gode eksempler på hva som er god hestevelferd. Og så ser vi dessverre hva som skjedde med Saint Boy. Konteksten rundt denne hendelsen gjorde at den fikk stor effekt. Egentlig ligger ikke moderne femkamp under FEI, men det er fortsatt en hest som konkurrerte under et OL. Det ble en stor motreaksjon som førte til flere harde diskusjoner.
Tok frem tidlige anbefalinger
Hendelsene under OL førte til at ønsket om å utelukke alle grener som inkluderer hester fra OL-programmet økte. PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) var en av organisasjonene som la frem denne meningen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
I juni 2022 utnevnte FEI en hestevelferdskommisjon med uavhengige eksperter som fikk i oppdrag å utarbeide anbefalinger og strategier for å sikre sportens fremtid.
– Jeg tror vi møttes for første gang i august. Vi hadde mange digitale møter før vi klarte å sette sammen en to dagers workshop med hele komiteen. Etter de dagene, hadde vi kommet fram til seks tidlige anbefalinger som vi anså var svært innflytelsesrike i debatten om sportens sosiale lisens til å operere.
Et av deres tidlige forslag var å fjerne kravet om kandar og sporer i internasjonal Grand Prix-dressur.
– Det ble en ganske stor debatt. Det overskygget mye av de gode diskusjonene som burde ha fått større plass rundt de andre anbefalingene.
Ikke på langt nær ferdig
I november i fjor overleverte kommisjonen sin endelige rapport i forbindelse med at FEIs generalforsamling var samlet i Mexico City. Den fikk navnet «A Good Life for Horses» og inneholdt seks fokusområder og 30 anbefalinger som ble utarbeidet basert på forskning, tilbakemeldinger fra interessenter og omfattende spørreundersøkelser gjennomført både blant allmennheten og aktive innen hestesporten.
– Det var et stort prosjekt, og det er ikke klart på langt nær ferdig. Vi har prøvd å være veldig åpne og transparente ved å legge ut mye informasjon på nettsiden vår siden vi startet. Det er litt av en skuffelse at vi ikke har kunnet dele den endelige rapporten – den tilhører FEIs styre, sier hun.
Den store håpet er at sluttrapporten skal publiseres før FEIs Sports Forum i slutten av april. Noen av kommisjonens anbefalinger har imidlertid allerede blitt implementert.
– Et punkt som ble akseptert, var at sporer ikke lenger skal være obligatorisk, og man skal måle nesereimene med en spesiell enhet slik at de ikke er for stramme. Kandar forblir imidlertid obligatorisk innenfor visse disipliner på visse nivåer. Noen ting skjedde ganske raskt, blant annet ble det akseptert at det skulle være økt fokus på hestevelferd i de utdanningsmodulene FEI tilbyr. Med tanke på at noen sier det mangler bevis for noen beslutninger, foreslo vi også at FEI burde ha en forskningsfond der de investerer penger i uavhengig forskning.
Les mer:
- Hestevelferd på agendaen: Ønsker endringer om eliminasjon, kandar, sporer og nesereim
- FEI gjør sporer valgfritt
- Bort fra å bruke fingrene som måleverktøy ved kontroll av nesereim
Vil utarbeide retningslinjer for reising
En annen anbefaling, er at hesters reiseskjema mellom konkurranser bør vurderes på nytt.
– Det må utarbeides forskningsbaserte retningslinjer for hvor ofte hester kan transporteres til konkurranser og hvor lange reisene bør være. Vi vet at de reiser «bedre» i dag, men vi vet fortsatt, basert på forskning, at reisingen tar på hesten. Vi må innse at det som er normalisert blant hestefolket i noen tilfeller ikke baserer seg på hva som egentlig er best for hesten, sier Natalie.
Hun og hestevelferdskommisjonen kaller seg selv for hestesportens «kritiske venner». De ønsker å utfordre etablerte tankesett. Faktum er imidlertid at hestesportens største kritikere er de aktive selv.
I deres spørreundersøkelse kunne de se at hestefolk (75 prosent av de spurte) og allmennheten utenfor hestesporten (65 prosent) var bekymret for sportshesters velferd. 67 prosent av allmennheten og 50 prosent av de spurte hestefolkene var av den oppfatning at hester av og til eller aldri liker å bli brukt i sporten.
– Folk innen ridesporten ga oss fritekstsvar, og da vi så på deres generelle bekymringer, var sporten ansett som en velferdsrisiko for hesten. De fleste var forvirret over at utstyr brukes uten at det finnes forskning som viser at det ikke påvirker hestens velferd. At utstyret er potensielt farlig eller skadelig. De identifiserte hvilket utstyr de var spesielt bekymret for: skarpe bitt eller kandar, stramme nesereimer og begge deler i kombinasjon, samt pisk og sporer.
– Vi kan alle gjøre bedre
Den danske TV2-dokumentaren om dressurrytteren Andreas Helgstrands uetiske treningsmetoder kommer opp. Natalie oppfordrer til en viss selvransakelse, kanskje spesielt i landene der man tar for gitt at dyrevelferden er god.
– Vi ser alltid på de skandinaviske landene som ledere når det gjelder standarder for dyrevelferd. Og til tross for dette, på den andre siden, i Danmark, ser vi noe som sjokkerte så mange mennesker.
– Hva ønsker du at ridesporten skal ta med seg fra ditt arbeid?
– Det første er å ikke gå rundt og være selvtilfreds, det er da vi havner i trøbbel. Vi kan alle gjøre bedre. Strebe etter å gi hesten et så godt liv som mulig, og forsikre oss om at vi er oppdatert på den nyeste forskningen. Forskning beveger seg stadig fremover. Les og hold deg velinformert.
OL i sikte
– OL nærmer seg. Tror du at det vil være en form for test for å se om ridesporten har gjort fremskritt siden sist mesterskap?
– Jeg synes absolutt det har vært muligheter til å være bedre forberedt. Jeg har opplevd etterspørsel etter at OL i Paris skal vise frem den fremste hestevelferden, sier Natalie, som understreker at hun har stor tillit til de som skal se over hestevelferden i Paris, da de også har deltatt i kommisjonens arbeid.
– OL i Paris blir en «reality check». Hestene vil konkurrere på det høyeste nivået, og alle vil være midt i rampelyset. Jeg håper bare at det går virkelig bra for alle hestene og deres ryttere, sier hun.
Verdens øyne vil være rettet mot OL i Paris, og da tror Natalie Waran at hestevelferd vil være i fokus. Foto:
En relativt ny undersøkelse viste at 71 prosent av respondentene var positive til at hestevelferdskommisjonens anbefalinger vil kunne utgjøre en forskjell.
– De var fornøyde og mente at dette var et veldig positivt steg i riktig retning. Nå er det opp til FEI, andre organisasjoner og enkeltpersoner innen ryttersporten å være med på denne reisen. Vi er alle en del av dette.
Her kan du lese mer om kommisjonens arbeid.
Saken er også delt hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson.
46 forslag til hvordan forbedre hestevelferden ved neste OL
Fersk undersøkelse viser: Nesten åtte av ti mener hestevelferden i sporten må forbedres
