– Hvis det vi fikk se under OL i Tokyo er innenfor regelverket, mener jeg tiden er overmoden for å se på om regelverket er godt nok
Forfatter og filmprodusent Live Bonnevie står bak boka Hestenes Klan, og Norges største podkast om hest, med samme navn.
- Bli bedre kjent med henne her: – Vi kan risikere å ende opp som grader av dyremishandlere uten at vi er klar over det
– Hvis det vi fikk se i Tokyo er innenfor regelverket, mener jeg tiden er overmoden for å se på om regelverket er godt nok, sier Bonnevie.
Hun fulgte med på alt av dressur under OL, og valgte å dele betraktningene om det hun så, i en egen episode av podkasten.
– Godt trente sprang- og dressurhester med gode ryttere som rir godt, er god tv. Men man kan vanskelig si det samme om utstrakt sporebruk, harde hender, neseblod og regelrett juling, som vi også fikk servert i tv-ruta, fortsetter hun.
– Jeg skjønner at det var varmt i Japan. Det var lett å lese av ansiktene på dressurrytterne, som tidvis var både rødmussede og svette. Men hestene var i samme båt, og det vil ikke overraske meg om flere av dem mistet mye av sitt naturlige fremad som følge av forholdene. Spørsmålet er hvordan vi som ryttere best håndterer det?
Følelser og økonomi trumfer hestens velferd
– Det er mange hensyn å ta i hestesporten, men mitt inntrykk er at hensynene som litt for ofte får veie tyngst, handler om rytterens følelser eller hensynet til økonomien.
Bonnevie sier hun har mistet tall på alle gangene hun har sett ting som utspilte seg på banen i hestesporten, som med god grunn skaper debatt. Ofte ender fokuset på rytteren, som blir såret og lei seg for å bli kritisert.
– Men er det riktig at rytternes følelser skal trumfe hestens krav på god velferd? Rytteren kan tross alt snakke sin egen sak, det kan ikke hesten, sier Bonnevie.
Hun opplever at mye av dette også handler om økonomi, og utdyper at det ser ut til å sitte langt inne å diske en ekvipasje, når apparatet for å få dem til å stille til start er så stort.
– Inntrykket mitt er også at man ofte er avhengig av å slippe til ekvipasjer i klasser over deres kompetansenivå for å få økonomien til å gå rundt. Men mangler rytteren kompetanse blir ridingen ofte deretter, dessverre.
– Det er dressuren som setter standarden
Bonnevie tror det er fort gjort å glemme at det som skjer lenger nede på resultatlisten, farger av på hestesporten som helhet.
– Betraktet fra utsiden er inntrykket at man tenker at så lenge eplene som ligger øverst i kurven er av god kvalitet, spiller det ikke så stor rolle om det ligger råtne epler under. Men hestesporten er ikke en kurv med epler. Det er snarere tvert imot en nærstudie av hvert enkelt eple, som får ligge alene på bordet og bli betraktet fra alle vinkler i flere minutter, sier hun.
– Så selv om det for all del er mange gode ekvipasjer i toppen som absolutt har noe på arenaen å gjøre, er det dessverre også mye stygg ridning av dressurhester som ikke er godt nok forberedt – som vi også fikk mulighet til å se i reprise i slow motion på tv-bildene fra Tokyo.
– Så kan man kanskje si at rytterne måtte være hardere for å få hestene til å yte sitt beste tross varmen, men da er vi i gang igjen. Og tar rytteren i forsvar, når vi burde forsvare hesten.
– Det er viktig å huske at dressuren representerer det høyeste nivået du kan konkurrere på med hest. Derfor stiller vi som publikum også høyere krav til den. For det er i dressuren premissene og fundamentet for ridningen legges, før den filtreres ned til amatørklassene og rideskolene. Det er dressuren som setter standarden, og jeg synes det er verdt å diskutere om vi er i ferd med å legge lista for lavt, avslutter Bonnevie.
NRYF ønsker innspill til reglementet
Nina Johnsen, sportsjef i Norges Rytterforbund, svarer følgende:
– Det å argumentere for noens subjektive oppfattelse er alltid en utfordring, da man alle sitter med forskjellig kompetanse og erfaring.
Seniorrådgiver i Norges Rytterforbund, Kjell Myhre, er dressurdommer, dømte paradressur i Tokyo, og har lang fartstid i dressuren. Han sier de har tillit til regelverket:
– Det er utrolig viktig at det til enhver tid er fokus på hestevelferd i ryttersporten. Både i NRYF og hos vårt internasjonale rytterforbund, FEI, står hestevelferd i høysete, noe som gjenspeiles i våre respektive konkurransereglement.
– Vi har tillit til reglementet, og at eventuelle brudd på hestevelferd avdekkes og slås ned på. Samtidig er det viktig at vi fortløpende vurderer hvorvidt det er behov for endringer i våre regelverk for å ivareta hestevelferden.
NRYF ønsker innspill til neste års konkurransereglement innen de ulike grenene. Fristen er 12. september. Les mer og send inn innspill her.
