Hesteodontologen om tungefrihet, rullebitt og tungestropp: – Veldig i tiden å ikke stole på forskning, men det må vi
Hestens tunge er superviktig, understreker Øyvind Berven, hesteodontolog og veterinærkiropraktor. Den er hestens sorteringsverktøy, som sorterer fôr i ladeområdet til hesten.
Tunga smaker, kjenner på grovheten, flytter fôret rundt i munnen og kjenner etter om det er tygd godt nok. Så flytter den det bak i munnen og svelger fôret når det er ferdig tygd.
– Hestens tunge er en enorm muskel, som tåler veldig mye kraft. Det er relativt sjeldent jeg ser skader på tunga forårsaket av bitt, men det finnes mange myter på dette området, innleder hesteodontologen.
Tungefrihet eller ladetvang?
Berven tror ingen bittprodusenter vil hestene noe vondt. Men han tror de vil finne løsninger på tungeproblemene. Dessuten mener han de er gode på markedsføring.
– De fant opp «tungefrihet», hvilket jeg ville kalt «ladetvang». Trykket går ned i laden, som ikke tåler noe trykk, og resultatet er en veldig eksplosiv hest. På samme måte er nok rullebitt laget i beste mening, men det betyr i praksis at hesten ikke kan styre bittet med tunga fordi det ruller, sier han, og fortsetter:
– En mer rå metode, er tungestropp. Da bindes hestens tunge fast til underkjeven, hvilket er mest brukt i travet. Du tvinger anatomien til å passe prestasjonen. Egentlig vil hesten bruke mye energi på å motvirke dette tvangstiltaket, og dermed få nedsatt prestasjon.
Det er riktignok ikke sagt at visse typer bitt er totalt uakseptable, påpeker han. Det er til syvende og sist hesten som bestemmer, men den må få valget.
– Fungerer hesten bra på et bitt, samtidig som vi ikke finner skader i munnhulen, er det bra. Det oppfordres til å prøve seg fram og ikke minst å variere på utstyret – først da vil hesten vise oss hva den er komfortabel med. Variasjon fordeler trykk på ulike steder i munnen, hvilket igjen fører til mindre trykkskader.
Det skjer mye på denne fronten, mener Berven. Langt flere snakker om at bittet ikke har en naturlig plass i hestens munn – at det egentlig ikke er plass til noen ting i hestemunnen under ridning. Anatomien og svelgefunksjonen spiller en sentral rolle for hvordan hesten fungerer på bitt og bittløse hodelag.
– Jeg pleier å si at dette går altfor tregt, men i retrospekt ser jeg at hesteverden har forandret seg enormt. Det er veldig i tiden å ikke stole på forskning, men det må vi. Sammen med erfaringer, er det alt vi har.
Mener FEI jobber i feil retning
Med bitt styrer vi hesten på tunga. Når kraften mot hestens tunge blir for stor, vil tunga bevege seg. Lader er de tannfrie delene av hestens underkjeve, mellom hjørnetennene og de første kinntennene. Dette området har bare et tynt lag med slimhinne over en skarp knokkel.
– Se på westernhester, som ris på lange tøyler. Rytteren jobber kun med balanseforskyving i hestens munn, hvilket er en helt annen tankemåte. Jeg sier ikke at western ikke har sine utfordringer, for det har sporten, men å ri med balanse i sits og tøyle, er noe vi bør sette pris på og lære av i engelsk ridning, sier hesteodontologen.
Selv om tunga er sterk, er den også veldig følsom. Det er lite som skal til før hesten forstår hva vi signaliserer.
– En ting som ligger hjertet mitt nær, er at organisasjoner som FEI etter min mening jobber i feil retning. De jobber mot min kunnskap hva gjelder tykkelse på og antall bitt. Når alt kommer til alt, er alt utstyr enten et tvangstiltak eller noe vi tar i bruk for å holde oss på hesten. Kommer du opp på Grand Prix-nivå uten bitt, viser det at du og hesten har gjort en fantastisk jobb. At det stilles høyere krav til utstyr jo høyere opp du kommer, er en idé jeg anser som fullstendig uforståelig. Vi tvinger på den måten ryttere til å bruke tvangstiltak, sier Berven, og understreker at han ikke er ekstrem i sin tankegang.
Han mener ikke at alle bør ri bittløst. Men han mener det er den gode kommunikasjonen prestasjoner skal avhenge av, ikke utstyret.
Burde vært opp til rytteren
For syv år siden startet han sammen med norske Ellen Schmedling og flere utenlandske hesteodontologer foreningen Nordic College of Equine Dentistry – en felles arena for veterinærer som vil utveksle kunnskap og erfaringer om hestens munnhule.
Neste uke samles foreningen for sin fjerde kongress. Berven er nylig gått ut av styret, men i løpet av årene han var med, har foreningen vokst seg relativt stor.
– I 2022 inviterte vi FEI til en diskusjon om et utstyrsreglement vi ikke forstår oss på. Det ble en interessant diskusjon, men de ville gjerne skylde på sikkerheten. Det er klart at sikkerheten skal settes først, men ute på en bane der du kun kan skade deg og hesten, burde det vært opp til rytteren å bestemme hva slags utstyr vedkommende vil bruke. For vi ser det ganske klart og tydelig – jo mindre utstyr, jo mindre skader.
Hesteodontologen erfarte FEI som arrogante i samme rom som verdens dyktigste hesteodontologer.
– Hvilken akademisk kompetanse har FEI for å hevde at man er nødt til å ha et tykt bitt, eller til og med to, i munnen til hesten? Etter møtet følte jeg at vi ikke kom nevneverdig videre. FEI virker ikke å ha hensyn til medisinsk vitenskap. Det er vi som ser sårene, og til dels forferdelige skader, mens ingen ser ut til å reagere spesielt på en blå tunge.
Hvorfor blir tunga blå?
– Kan du forklare hvorfor og hvordan hesten får blå tunge?
– Dette skjer om bittet legger for stort press på hestens tunge, slik at den ikke får blodgjennomstrømming og blir oksygenfattig. Hesten vil få en mindre følsom tunge – den blir nummen. Hensikten er å tvinge hesten til rolig munn. En blå tunge er etter min mening et tegn på dyremishandling, og alt annet enn en fri og løs hest som er i harmoni med sin rytter. Det er et tegn på en dårlig rytter, dårlig tilpasset utstyr, utilpass hest eller uvitenhet.
Du har kanskje hørt noen skryte at hvor fint hesten skummer? Prøv å svelge spytt uten hjelp av tunga – det går nemlig ikke an. Selve svelgvefunksjonen er avhengig av at tunga er tilgjengelig, påpeker Berven.
Det leder ham videre til en sak som ble belyst før jul. En ponni i Danmark fikk tungen amputert for høyere prosenter på dressurbanen.
- Les saken her: Ponni med amputert tunge utestenges på livstid
– Det er ren, grov dyremishandling. I Norge er det strengt forbudt å amputere friske kroppsdeler. Dersom denne hesten har blitt ridd helt feil på feil bitt såpass lenge at den protesterer uansett bitt, ville det vært bedre å avlive hesten enn å amputere tunga. Jeg mener dette er pengestyrt, og penger og hest går sjeldent hånd i hånd. Dette er dyremishandling satt i system. Jeg tror riktignok vi lever i et land der det er relativt lite av slike ting, sammenliknet med det jeg møter på i utlandet. Jeg har sett mye stygt i Norge også, men det finnes styggere ting, avslutter han.
– Nesereimen irriterer meg veldig – jeg tror vi helt har glemt funksjonen
FEI med første uttalelse om dokumentaren: – Vi håndterer denne saken grundig
