Traudi Björling tror det er avgjørende at taushetskulturen er brutt
Hesteverdenen har nylig blitt rystet av skandaler der voldelige treningsmetoder hos profilerte ryttere har blitt avslørt. Dansk TV 2s dokumentar «Operation X: Hästmiljadärens hemligheter» om virksomheten Helgstrand Dressage ble startskuddet. Etter det har blant annet svenske Aftonbladet gransket en svensk dressurstall. Internasjonalt sirkulerer nå klipp av Cesar Parras treningsmetoder i sosiale medier.
– Jeg vil egentlig ikke se på disse klippene, for da føler jeg meg bare dårlig. På den andre siden er det virkeligheten av noen for meg veldig syke mennesker som plager hester på verst mulig måte. Det ødelegger igjen for andre i sporten, fordi det lett blir generalisert at dette er hvordan hele dressurverden ser ut, sier Traudi Björling og legger til:
– Dessverre har det vist seg at noen har suksess i konkurranser til tross for disse metodene. Det er galt og dyremishandling.
– Ikke alle driver med metoder som disse
Björling er utdannet B-trener i dressur i Sverige, men har også tysk beriderutdannelse. Hun mener at i takt med at forskjellige saker har kommet frem i lyset, har det gitt ringvirkninger ved at enda flere tør å stå frem.
– Jeg tror folk synes dette er saker som burde ha kommet frem for lenge siden, men det er også saker som har blitt holdt hemmelig. Det er derfor man ikke har våget å melde ifra eller vise hva man har sett tidligere. Det er så mye følelser involvert i disse historiene, så det er ikke rart det kommer opp nå.
At stadig flere tør å stå frem, tror treneren er en forutsetning for hele ridesportens fremtid. Ifølge henne er det viktig at saker som dette ikke blir feid under teppet og at den taushetskulturen som har vært blir brutt.
– Folk sier vi ikke kan snakke om disse tingene, for da mister vi sporten vår. Jeg tror risikoen er større hvis vi ikke får alt opp og frem i lyset, tar stilling og tar avstand, samt at det blir ordentlige konsekvenser for de som ikke oppfører seg. Vi må vise enda bedre og oftere hva god, hestevennlig trening og utdanning er, og hvordan den utføres, sier Björling.
Samtidig ser treneren at det er en bakside med at saker kommer frem.
– Det er helt klart en risiko for at det blir en heksejakt der alle skjæres over én kam. Og det er noe å ta med seg – ikke alle driver med metoder som disse. Det er noe som også må forklares. Det er en liten klikk syke mennesker som ødelegger for de stakkars hestene og for de som aldri ville brukt slike metoder.
Krever en diskusjon
For at det på lang sikt skal komme noe godt ut av alt som nå kommer frem, mener treneren at folk må begynne å våge å ta stilling. Ikke bare på individnivå, men snarere på organisasjonsnivå.
– Det kreves en diskusjon for å skape endring, og det er noe som må komme høyt opp i systemet. FEI må engasjere seg på en annen måte og være tydelige, det samme gjelder de nasjonale rytterforbundene og andre høytstående rytterprofiler, ellers blir det vanskelig. Det må tas en felles stilling mot dette.
Björling ser også at dagens bedømmelse på dressurbanen kan være en bidragende faktor til hva som anses som rett eller galt når hester trenes. Hun nevner Charlotte Frys vinnerprogram med Everdale fra verdenscupen i Amsterdam som et eksempel, noe blant annet Horze Magasine har rapportert om.
– Rytteren rir slik dommeren dømmer. Det man får høye poeng for, det er det man prøver å oppnå. Charlotte Frys ridning har bidratt til internasjonal diskusjon. Hvordan kunne hun få 88 prosent, til tross for alle minusene? Det er spørsmålet folk stiller seg hele veien, og det var ikke Frys skyld at hun fikk så mange poeng, men dommernes poengsetting.
Angår hele ridesporten
Selv om det for øyeblikket er forskjellige saker fra dressurverdenen som er identifisert, mener Björling likevel at dette er noe som angår hele ridesporten.
– Treningsmetoder som ikke er helt hestevennlige finnes i alle grener.
Traudi understreker at all ridning begynner med god grunnridning. Det vil si at rytteren sitter i en balansert, oppreist sits med hendene følsomt førende mot hestens munn, og ikke bakoverlent med hendene dratt bakover for hvert steg og sprang. Samtidig bør hesten være psykisk og fysisk avslappet og arbeide gjennom ryggen i en korrekt, selvbærende form – ikke bak lodd.
– Hesten og rytteren må også være psykisk og fysisk klare for sine oppgaver, uansett hva de måtte være. Slutt med alle quick fix, rare læringsmetoder og hjelpetøyler som fører til for eksempel tillært underkastelse. Følger vi den klassiske ridelæren som står beskrevet i reglementene, vil ikke disse problemene oppstå, avslutter hun.
Saken er også delt hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson.
Sanksjoner som uteblir: – En påstand vi ikke kjenner oss igjen i
Overvåkningskameraene fantes allerede hos Helgstrand
