– Hesten trenger sosial kontakt, nok spisetid og fri bevegelse for å ha det bra
Kunnskap om hestens grunnleggende behov er nødvendig for å gi hesten et godt liv. Dette er Margrete Lie opptatt av. Gjennom firmaet Hesteglede tilbyr hun undervisning, kurs og foredrag, og neste år starter hun opp en utdanning om hesteatferd, velferd og trening.
– Hva kan du si om hestens atferdsbehov?
– Hesten trenger sosial kontakt, nok spisetid og fri bevegelse for å ha det bra. Vi har tatt hesten ut av sitt naturlige miljø, og plassert den i et miljø som passer oss. På mange måter er det fint, da hesten får mat, vann, ly og trygghet servert på sølvfat. Utfordringen er at hesten ikke lenger får mulighet til å utføre atferden den tidligere trengte for å overleve, og at alle de små valgene i hverdagen blir borte.
Når hesten fratas muligheten til å utføre atferdsbehov, havner den i en tilstand med kronisk stress. Konsekvensene av dette er store for hesten i forhold til både velferd, helse og trening.
– Dette er forsket mye på, og målt med hjerterytme, hjerterytmevariasjon, stresshormoner, endringer i immunforsvar og mer. Det er også funnet økt aggressiv atferd mot andre hester og mennesker og mer fryktatferd, i tillegg til at det påvirker hvor enkel hesten er å trene. Det er veldig få hesteeiere som ikke er veldig glade i hesten sin, så det er utvilsomt kunnskapen det står på når en del velger å gi hesten et liv som ikke egner seg for den, sier etologen videre.
Stereotypisk atferd som et tegn på at miljøet ikke er i orden
Hester har ulike reaksjoner på et liv i et miljø som ikke fungerer for dem. Noen responderer med stereotypisk atferd, andre med apati, og noen håndterer livssituasjonen ganske bra. Fordelen med stereotypisk atferd, er at det er lettere for oss å oppfatte. Apati er ikke like lett for oss å fange opp, selv om det er et like stort problem for hesten, påpeker Lie.
– Stereotypisk atferd gjenkjennes ved at det er en repetitiv atferd uten et mål. Slik atferd kan utvikles i mange ulike former, og eksempler på dette er luftsluking, veiving, gnaging, boksvandring, stress-tygging, tungerulling og liknende, sier hun.
Når hesten først har utviklet stereotypier, har de gjerne disse uvanene resten av livet. Forbedring av miljøet kan gi bedring hos noen, men mange får lett tilbakefall.
– Vi vet blant annet at mangel på spisetid og sosial kontakt kan gi oral stereotypisk atferd, mens mangel på bevegelse kan gi bevegelsesrelaterte stereotypier.
Vi fjerner problemet uten å endre hvordan hesten har det
Lie utdyper at vår respons ofte er å hindre hesten i å utføre handlingen. Problemet med dette, er at vi ved å hindre atferden bare har gjort noe med det som plager oss. Vi har ikke gjort noe for å endre hvordan hesten faktisk har det.
– Fokuset bør være på å gi hesten et liv hvor den ikke har behov for å utøve stereotypisk atferd, sier etologen.
Selv om vi vet at hesten har behov for sosial kontakt, spisetid og fri bevegelse, er det ikke alltid like enkelt å oppfylle behovene i praksis. Hvordan kan vi tilrettelegge best mulig for at hesten får dekket sine atferdsbehov?
Sosial kontakt med andre hester
Vi starter med det første behovet – sosial kontakt. Tid sammen med hester, i en fungerende flokk.
– Det er viktig at flokken fungerer, da vi setter hestene sammen på relativt små områder uten mulighet til å komme seg vekk fra hverandre. Det kan gi flere utfordringer, som for eksempel skader. Noen hester fungerer ikke sammen, men tiltak som større plass, å unngå hjørner og god fordeling av ressursene på området kan utgjøre en stor forskjell.
Lie påpeker at mat, vann og ly ikke skal tvinge hestene nærmere hverandre enn de ellers vil være.
– Plasser maten utover området for å unngå at hestene tvinges sammen. Om hestene er gode venner som uansett gjerne vil spise i nærheten av hverandre, er det mindre viktig å spre maten utover. Er hestene sultne, kan de lettere velge å ignorere trusler fra andre hester for å få muligheten til å spise. Kombinerer du sult og lite spisetid, øker også hestens motivasjon til å forsvare maten.
Sommerbeite er en god møteplass når en ny flokk skal etableres – med store områder og mye mat over alt.
Laget for å spise 16 timer i døgnet
– Ideelt sett vil vi at hesten skal ha 16 timer spisetid i døgnet, fortsetter Lie om atferdsbehov nummer to.
Veldig få hester kan få mat løst i en haug og samtidig ha nok spisetid. Det varierer hvor lang tid hesten bruker på å spise, men om hesten bruker 30 minutter på 1 kilo og 6 kilo, gir det 3 timer spisetid, forteller hun. En sulten hest spiser også raskere – så det blir fort en negativ sirkel.
– For mange hester vil det si at de enten får altfor mye mat, eller altfor lite spisetid. Noen hester roer inntaket om de vet at mat alltid er tilgjengelig, mens andre vil spise veldig store mengder. Da er vi nødt til å iverksette andre tiltak. Vi kan velge grovfôr med lavere næringsinnhold, eller gi tilgang til havrehalm ved siden av. Ved bruk av havrehalm er hygienisk kvalitet viktig, samt å tilvenne hesten dette, da noen hester vil spise ekstreme mengder, spesielt om de får lite mat og er sultne.
Fôrbegrensere er også veldig nyttige, og finnes i mange former. Den vanligste løsningen er finmaskede høynett.
– Det er viktig å bruke noe som hesten ikke kan skade seg på. Fôrbegrensere av metall sliter veldig på tennene. Hesten bør ha lav spisestilling, samtidig som høynettet ikke må henge slik at hesten kan feste skoen i det. Fôrkasser med høynett i kan være en god løsning, sier etologen.
Matsøk kan også være en effektiv løsning, men dette krever et stort område og et underlag uten sand eller søle.
– Hos meg tar vi høyposer med 1-2 kilo per hest og sprer dette utover. Det tar noen minutter å legge ut, men hestene bruker flere timer på å spise det. I stedet for strategisk å rydde alt på første runde, beveger de seg hele tiden til neste høydott, og ender med å gå over de samme områdene flere ganger. Hestene får mulighet til å bruke sansene sine og lete etter maten samtidig som de får bevegelse, forklarer Lie, og legger til:
– Min erfaring er at matsøk er mer effektivt enn selv veldig finmaskede høynett. Har jeg hester som må få begrenset mengde fôr, bruker jeg helst matsøk eller en kombinasjon av finmaskede nett og matsøk.
Det er også mulig å supplere med kvister fra trær, for eksempel selje. Pass i så fall på at du ikke bruker giftige tresorter.
– Her er selje alltid populært, og bjørk liker de når bladene springer om våren. Om sommeren har de tilgang på skog med mye variasjon, og gran foretrekker de fra snøen dekker bakken og frem til en gang i februar eller mars, når sevjen kommer opp i løvtrærne, sier etologen.
Sammenheng mellom magesår og mange timer uten fôr
Et annet råd er å ha flere fôringsplasser, og at disse plasseres med god avstand. Ofte vil hestene ta en pause før de beveger seg fra den ene til den andre, dersom de ikke er sultne.
Paddock Paradise-konseptet tar for seg flere mulige løsninger på dette området som man kan hente inspirasjon fra. Det kan ta lengre tid når maten legges ut, men til gjengjeld klarer mange seg med én fôring om dagen, i stedet for fire. Dette avhenger også av at man har et stort nok område.
– Hos meg fôres hestene i utgangspunktet med 10 kilo per hest, og mer når det er kaldt. De får alt i én fôring, og har da enten fri tilgang eller noen få timer uten mat. Da er fôret fordelt i finmaskede nett over et område på cirka 10 mål. Om hestene begynner å mase etter mat, ser jeg på det som et tegn på at de er for sultne, og at jeg må endre fôringsrutinen. Om de rekker å bli sultne, spiser de som sagt raskere, og dette bør derfor unngås. For de mer nøysomme hestene, er treningsnivået også viktig for å kunne ha dem i fornuftig hold, samtidig som de får nok spisetid. Jeg har valgt å sørge for at bevegelsen fra uteområdene gjør at jeg kan fôre hestene som om de er i hard trening. Man kan også gi dem aktiviteten gjennom trening, men jeg hadde hatt utfordringer med å gjennomføre det tidsmessig. I stedet får hestene mosjonen ute, og treningen jeg gjør med dem fokuserer på det vi synes er gøy.
Fri bevegelse uten menneskelig kontroll
Det siste atferdsbehovet dreier seg om fri bevegelse. Lie er opptatt av å understreke at fri bevegelse og ridning ikke er det samme.
– Det er viktig for hesten at den får bevege seg fritt og ha valg for hva den gjør med egen kropp. Under trening er det mennesket som bestemmer hva hesten skal gjøre, sier hun.
Noen ganger er det imidlertid ikke mulig å dekke atferdsbehovene i så stor grad som man ønsker. For eksempel om hesten er skadet og står på boks. Da er det viktig at vi gir dem så mye vi kan, mener etologen. Har vi ikke mulighet til å gi dem fri bevegelse og sosial kontakt, må vi hvert fall sørge for at de får spisetid.
– Når vi i perioder ikke får gitt hesten det de optimalt sett behøver, bør vi kompensere så godt vi kan på andre måter. Da er det enda viktigere at vi bruker tid sammen med hesten, og sørger for at det er hyggelig for den å være sammen med oss. I tillegg finnes det mange miljøberikelser å implementere. Deriblant kvister, leker og gulrotbiter i en plastflaske. Vurder hvilken effekt miljøberikelsen du legger til har. Om hesten ikke bruker den, gjør den ingen nytte. Vi vil heller ikke at responsen til hesten skal være frustrasjon.
Også trening kan fungere som en miljøberikelse, men skal dette ha en positiv effekt på hesten, må treningen være hyggelig for den.
– Du vil at effekten av treningen skal være at hesten blir rolig og fornøyd – ikke redd, frustrert eller på annet vis stresset. Innlæring av klikkertrening og tenke-oppgaver kan være gode øvelser for å gi hesten mulighet til å tenke uten å bevege seg noe særlig. Om du velger å gjøre det, er mitt råd å passe på at du får hjelp til å gjøre det riktig. Bruk av mat i trening trenger ikke, og skal ikke føre til, at hesten biter eller blir frustrert, sier Lie.
Dette er første av to saker der Hest.no har snakket med etologen om å forstå hesten og hestens behov. Følg med for sak nummer to.
– Viktig at den yngre generasjonen hestefolk og trenere får en annen kompetanse og forståelse enn hva som dominerer i dag
