- Jeg selger ikke til rideskoler
- For tiden er det gjerne vanskelig å få solgt hester. Markedet er dårlig, så da skulle man jo tro at det var greit å få kjøpt inn skolehester. Men det er det altså ikke, forteller Henni.
Hun er daglig leder på Tanum rideskole, som har to avdelinger. En i Vestre Bærum og en på Stubberud Gård. Som de fleste andre rideskoler har de en begrenset økonomi, og er på utkikk etter hester i prisklassen 20-50 000 kroner.
- Hester i denne prisklassen selges som regel privat, da profesjonelle hestehandlere stort sett omsetter hester i en litt høyere prisklasse. Fagfolk selger som regel gjerne til rideskoler, men private takker veldig ofte nei når vi gir dem et tilbud. De sier ofte at de unner ikke hesten sin et liv i rideskole, sier hun.
Ryggraden i bedriften
Henni undres over denne holdningen. Når hesten kommer til deres rideskole kommer den inn i et system hvor den følges opp av veterinær, hovslager og saltilpasser. Hesten får daglig stell og tilsyn av fagpersonell, som fort vil oppdage om noe er galt med den.
- Jeg tror det finnes flere dårlige privateiere enn rideskoler. Vi lever faktisk av disse hestene, og er helt avhengige av at de fungerer. Hadde vi ikke tatt godt vare på dem, kunne vi ikke brukt dem. Vi som jobber her får et personlig forhold til alle hestene, og ser ikke på dem som maskiner selv om de er en del av en bedrift, sier hun.
På dagtid står skolehestene ute i flokk, og dagen er ellers preget av rutiner. Dette trives hestene til Tanum veldig godt med.
- En av innvendingene folk kommer med, er at de mener det er for mye for hesten å gå ridetimer to-tre timer om dagen med forskjellige ryttere. Våre hester får gå maks tre timer til dagen, og har alltid en liten pause mellom timene. Det trives de med, hestene er tross alt skapt til å bevege seg. På timene rusler de bare rundt store deler av tiden, og ingen ryttere får kreve mer av dem enn det de selv behersker ridemessig, sier Henni.
Liten forskjell på skadefrekvens
Martin Hjelle jobber som veterinær på Østlandet, og har hatt flere rideskoler som kunder i mange år. Blant annet Tanum Rideskole. Han opplever at de rideskolene han har kjennskap til blir drevet av personer med god hestefaglig bakgrunn. De har gode rutiner for helsekontroll, parasittbehandling, vaksinasjon, tannbehandling og tilpassing av utstyr.
- Til forskjell fra privat hestehold er rideskolene underlagt godkjenning og jevnlig inspeksjon fra Mattilsynet, noe som også er med på å sikre rideskolehestenes velferd, sier han.
Helsetilstanden til de skolehestene han har å gjøre med er god. Det er liten forskjell på skadefrekvens hos skolehester og hester i privat eie som er i normal lett ridebruk.
- Det er positivt for hestene at de får gå ute i flokk så lenge det er egnede utearealer, og at man søker å holde antall skader på et minimum ved å ta hester som skaper uro ut av flokken. En driftsform hvor hestene går ute i flokk når de ikke går i rideskolen bidrar til at hestene vil være roligere på ridetimene med redusert mulighet for å skade hverandre eller elevene i rideskolen, sier Hjelle.
Et fullverdig liv
Helsemessig er det ingenting i veien for at en frisk hest kan fungere godt og lenge i et rideskolehestliv med utegang om formiddagen og to til fire timer i rideskolen om ettermiddagen.
- Forutsatt at hestene disponeres slik at det blir variasjon i bruk både med hensyn til tid og type arbeide skulle en bruk som skissert her være grei, sier Hjelle.
Skulle man imidlertid komme over hester som ikke stelles og brukes på en forsvalig måte, bør man si ifra.
- Like som det finnes godt og mindre godt privat hestehold, finnes det også god og mindre god rideskoledrift. Skulle noen registrere forhold som oppfattes som kritikkverdige oppfordrer Mattilsynet til at det sendes inn en bekymringsmelding på deres nettside, sier han.
Gjorde en ny vri
Kaia Steinberg driver Blixland gård og hestesenter i Østfold. Hun var i samme situasjon som Ingebjørg Hennie tidligere i år, da hun var avhengig av å få tak i flere skolehester.
- Vi leitet lenge, men fant ingen. Jeg reiste både til Irland og Polen og prøvde en rekke hester der, og kjørte rundt i Norge og prøvde noen. Men enten var de for dyre, hadde skavanker eller manglet de kvalitetene vi var på jakt etter. Noen her hjemme ønsket heller ikke å selge til rideskole, sier hun.
Det endte med at hun forsøkte å snu rundt på det og tenke litt annerledes, og oppskriften hun laget ser ut til å fungere. Det begynte med at hun la ut en annonse hvor hun tilbød å ta imot hester som skal selges. De får gratis oppstalling mot at de går i rideskolen, og selges hesten til en av hennes kunder får hun en liten provisjon.
- Nå har jeg mer enn nok skolehester, og vi har til og med venteliste på folk som ønsker å sette hesten sin hos oss. Det er stort sett snakk om hester i en moderat prisklasse, hvor det ikke blir lønnsomt å sette hesten på en salgsstall. Andre er i en situasjon hvor de ikke har anledning til å ha hesten selv lenger, samtidig som de ikke ønsker å selge til den første og beste kjøperen som dukker opp, forteller Steinberg.
Viktig å ha et godt rykte
På denne måten blir det litt mer gjennomtrekk av skolehester, men det fungerer greit så lenge hestene er godt utdannet før de kommer. Blixland baserer mye av driften på helgekurs og voksne ryttere som gjerne har ridd en del tidligere. Dette er også en potensiell kundegruppe for hestene de låner.
- Dette opplegget ville nok blitt vanskeligere å gjennomføre dersom vi drev en helt tradisjonell rideskole, sier Steinberg.
Hun mener alfa omega uansett er at rideskolen har et godt rykte på folkemunne, enten man skal kjøpe eller låne hester som kan gå i skolen. Da løser mye seg selv. Ofte opplever hun at folk skjærer alle rideskoler over en kam når de kritiserer livet til skolehester, virkeligheten er mer nyansert.
- Jeg vet ikke helt hva som gjorde omslaget i vår situasjon, men det ryktes at hestene har det godt her. Jungeltelegrafen er utrolig viktig, sier hun.
Hesten skal trives med jobben
Ingebjørg Henni håper folk kan tenke seg litt bedre om før de nekter å selge hesten sin til en rideskole. Selv om man eventuelt har hatt en dårlig opplevelse med en rideskole en gang, har de fleste en profesjonell drift.
- Om det skulle vise seg at hesten ikke trives med å gå i rideskolen hos oss, vil vi heller ikke ha den. Går hestene våre lei, finner vi en annen løsning for dem. Noen blir litt trøtte når våren kommer, men etter fire-fem uker på beite er de som regel glade for å være tilbake, sier hun.
Og holdbarheten pleier det heller ikke være noe å si på.
- Vi har en del eldre hester i rideskolen, og de holder som regel veldig lenge. Det kommer nok blant annet av at de ikke presses opp i maks av hva de kan klare å prestere. Slik jeg ser det, tror jeg mange hester ville foretrukket å være rideskolehest framfor privathest hos en eier med med dårlig tid eller lite kunnskap, avslutter Henni.
