Ønsker å starte rideklubb
Av de 380 rideklubbene som finnes i Norge, driver mellom 30 og 50 rideskole. Noe mer nøyaktig tall enn det finnes ikke, og hvor mange rideskoler som finnes på landsbasis er det ingen som vet. I tillegg til de klubbdrevne rideskolene finnes det en rekke private, men det eksisterer ikke noe landsdekkende register.
Det ønsker Kristin Andresen å gjøre noe med. Hun sitter i styret til Norges Rytterforbund (NRYF), og mener det er viktig å få til et godt samarbeid mellom Rytterforbundet og rideskolene.
- Det er en svært viktig arena, det er der den største rekrutteringen til ridesporten skjer. I 2013 tok jeg opp det at vi trenger et nasjonalt register over alle rideskoler i styret, men foreløpig har det ikke skjedd noe, forteller Andresen under paneldebatten om rideskolenes fremtid under AEG 2014.
Vil registrere alle rideskolene
Hennes forslag er å bruke kretsene til denne opptellingen, men foreløpig har ikke administrasjonen i forbundet prioritert oppgaven.
- Det er en uenighet i forbundet om hvordan vi skal forholde oss til de private rideskolene. Noen mener vi kun skal forholde oss til de klubbdrevne rideskolene, mens andre mener vi må tilpasse oss de private og gjøre oss mer attraktive for dem, sier Andresen.
Hun er av den siste oppfatningen, og mener man i første omgang må vite hvor mange rideskoler som faktisk finnes. Ettersom hun foreløpig ikke har fått forbundet med seg, tar Andresen nå saken i egne hender.
- Jeg har engasjert to personer som til sommeren skal samle inn informasjon om alle rideskolene i landet. Informasjonen har jeg tenkt at styret i Rytterforbundet kan bruke til videre planlegging, sier hun.
Ønsker et kompetansesenter
Hun mener det ville styrket økonomien til NRYF om man hadde fått de private rideskolene inn i forbundet, men da må forbundet også tilby noe som gjør det interessant for rideskolene å være medlem. Andresen peker på at det i blant annet Danmark og Sverige finnes egne kompetansesenter for rideskolene i forbundene.
- På den måten vil vi kunne bistå rideskolene på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Ser man til Sverige og Danmark, så har de slike kompetansesentre. Det er med på å knytte forbundet og arenaen for rekruttering til sporten nærmere. Der har de også lyktes med å få med kommunene i forhold til rideanlegg på en helt annen måte enn vi har, sier hun.
Kenneth Sande har erfaring med å drive ridesenter blant annet i Sverige.
- Sverige og Danmark har en helt annen kultur for hest. I Sverige har blant annet hver kommune et kommunalt ridesenter, mens her i landet har vi ikke lykkes i å få med oss kommunene i det hele tatt, sier han.
Trenger større klubber
Kristin Andresen kan fortelle at Fredrikstad kommune har kommet på banen etter at de ønsket å gi innbyggerne et idrettstilbud rettet mot jenter. Der skal det bygges et kommunalt rideanlegg med en prislapp på 40 millioner kroner.
- Jeg tror fremtiden ligger i fellesanlegg, hvor man samarbeider med for eksempel tennis, roing og kajakk. Det er kamp om både arealer og midler, da er det enklere å nå frem om man står sammen. Det er gjerne politikere veldig positive til, sier hun.
Breddekordinator i NRYF, Ingunn Espeland, tror imidlertid ikke at selv om det nå dukker opp ett kommunalt rideanlegg, blir det ingen automatikk i at flere får støtte til samme type prosjekt. Se henne forklare hvorfor i videoen under.
For lett å starte klubb
Espeland mener mange starter opp rideklubber uten å vite hvor mye jobb det er og hvilke forpliktelser man har når man gjør det.
- Mange tror det er så lett å lage en klubb, og derfor ender vi opp med en masse små klubber. En klubb plikter å gjøre noe for medlemmene, ved blant annet å lage arrangementer og søke om midler. Ofte vet ikke klubbene engang hvor de kan søke om midler, sier hun.
Men hvilken fordel har en rideskole av å bli drevet av en klubb? I Norge finnes tre varianter. Klubbdrevne rideskoler, private rideskoler og private rideskoler med et tett samarbeid med en rideklubb. Noen er fornøyd med den løsningen de har, mens andre gjerne skulle sett at det var annerledes.
Vanskelig å drive uten klubb
Anders Lefdal er en av dem. Han driver Lefdals ridekole som ligger utenfor Tønsberg. Som tilhører blant publikum under paneldebatten fortalte han hvorfor han ønsker å ha en egen rideklubb på stedet:
Ingunn Espeland ønsker kun å besvare spørsmålet til Lefdal på generelt grunnlag.
- Problemet vi ser med å starte rideklubb på et privat anlegg, er at ofte blir den private driften plutselig avsluttet. Derfor er det svært viktig med en god kontrakt for samarbeidet, sier hun.
Lefdal føler seg tvunget til å starte rideklubb for å komme videre i forhold til den driften han har i dag, men har hittil ikke gjort noe med det av lojalitet til Jarlsberg rideklubb.
Kristin Andresen på sin side mener at alle som søker om å starte rideklubb må få lov til det.
- Her har vi muligheten til å få inn 250 nye medlemmer i forbundet. Jeg personlig er positivt til et slikt tiltak, men jeg kan ikke si at jeg har hele styret med meg, sier hun.
Ønsker ikke klubbdrift av rideskolen
Geir Kalland, på sin side, ønsker ikke å blande inn en rideklubb i rideskolen han driver i Skien.
- Det er ene og alene for å kunne bestemme selv og utvikle rideskolen slik jeg ønsker. Jeg har en rideskole som går veldig bra. Hvis du får en klubb får du også et styre med mange mammaer og pappaer som egentlig ikke har greie på hest. Så skal de sitte og fortelle meg som fagperson hva jeg skal gjøre. Jeg er også opptatt av at vi skal ha færre klubber, så vi har tilhørighet til Grenland rideklubb og bruker den, forteller han.
Ingebjørg Hennie har erfaring med å drive rideskole både med og uten klubb. Hun driver Tanum rideskole, som har to avdelinger. På avdelingen i Vestre Bærum er anlegget klubbeid, mens driften og rideskolen drives privat.
- På denne måten får vi glede av klubben, samtidig som vi har spillerommet Geir sier han ønsker å ha i forhold til driften. Jeg er enig med det han sier i forhold til at klubben skal drive rideskolen, det må være helt umulig. Eller i alle fall veldig, veldig vanskelig, sier hun.
Anders Lefdal på sin side oppsummerer denne diskusjonen på følgende måte:
- Rideklubb og rideskole er som et ekteskap. Noen går, andre ikke.
Dette er del 1 av vår dekning av paneldebatten om rideskolenes fremtid. Del 2 kommer i løpet av få dager.