Hvordan snu trenden?
Både Norges Rytterforbund og flere aktører i rideskolemarkedet var representert under paneldebatten hest.no arrangerte under AEG 2014. Flere temaer ble tatt opp, blant annet hvordan sporten på mange måter henvender seg til jenter og problemstillingen i forhold til klubbdrevet eller privatdrevet rideskole. Siste tema på agendaen var å høre hva representantene i panelet tenker om fremtiden, og hvilke grep som bør gjøres.
Debattleder Knut Houge henvendte seg først til publikum under paneldebatten med følgende spørsmål:
- Hvor mange av dere begynte å ri på en rideskole?
Omtrent alle strakk en hånd i været.
- Og hvor mange tror dere hadde begynt med hest om det ikke hadde vært for rideskolen?
Bare et par beskjedne hender kom opp i luften.
Satser på kvalitet
Bærum er ett av stedene i Norge som har hatt en dramatisk nedgang i antall rideskoler de siste årene. Tidligere var det syv, nå er det bare tre igjen. Ingebjørg Hennie driver Tanum rideskole som har to avdelinger.
- Vi har opplevd to ganger å måtte flytte rideskolen fordi stallen vi brukte skulle gjøres om til privatstall. Videre er det en utfordring å få tak i gode nok skolehester, og kunne betale lønninger som gjør at de ansatte kan bo i Bærum, forteller hun.
Hennie ser på det som en forutsetning å tilby noe av god kvalitet, og skulle gjerne henvendt seg mer til voksne damer som ønsker å ta opp igjen hobbyen de drev med da de var yngre.
- For å nå denne målgruppen er vi avhengige av gode skolehester som kan øvelsene sine, og ikke bare transporterer rytterne rundt i ridehuset, sier hun.
Rekrutterer tidlig
Geir Kalland, som driver Vestre Borge heste- og ponnisenter i Skien, er helt enig. Han opplever ofte en holdning om at hester som ikke kan noe særlig og ikke blir solgt som privathest – de passer som skolehester.
- Hvorfor skal ikke en skolehest være god? Jo villere hesten er, jo bedre, mener jeg. Etter noen timer i rideskolen blir den uansett passe sliten, får hodet med seg og jobber som den skal. Jeg ønsker skolehester i alle varianter og størrelser, og de skal kunne noe. Slik at når en mamma setter seg opp, skal hun kunne kjenne at hesten går sidelengs, sier han.
I forhold til sin rideskoledrift opplever Kalland at han nå må jobbe hardere for å få nok elever og beholde dem. Derfor arrangerer han blant annet barnebursdager.
- Det gjelder å få tak i barna tidlig, gjerne når de er fire-fem år. Når de først har vært her en gang, er sjansen større for at de kommer tilbake og begynner i rideskolen.
Må ikke være så sidrompa
Kenneth Sande, som har drevet flere ridesenter og er landslagstrener for ponnirytterne i sprang, er enig med Kalland.
- Det blir som McDonalds med sin happymeal, det gjelder å få tak i kundene tidlig og beholde dem lenge. Men slik jeg oppfatter det er mange rideskoler litt sidrumpa og tenker for mye ridekunst. Dagens generasjon velger bort det som ikke er bra, og vi taper for telefoner, nettbrett og data. Her er det mye å ta tak i, sier han.
Kalland mener rideskolene må bli mer proffe, og lage et system. Blant annet se på hvordan de opptrer og går kledd. Han mener også at rideskolene i hele landet burde vært rangert med stjerner.
- Vi må ha voksne instruktører som må kunne behandle både voksne og barn, og ta vare på publikum. Det kan være noe så enkelt som å tilby kaffe. Videre mener jeg man må gjøre noe mer enn å terpe på helen ned og hodet opp. Jeg er opptatt av å finne på litt gøye ting, som å ta med elevene og hestene ut og la dem plaske litt i bekken. Det er ofte snakk om at guttene vil ha mer fart, men det vil jentene også ha. Noen av dem eier ikke skrupler. Nå er nok jeg kjent for at jeg er litt tøff og gal på mine ridetimer, men jeg ser ofte at elever som begynner på andre rideskoler etter hvert kommer tilbake fordi de kjedet seg, forteller han.
Bruke kompetanse som sponsorstøtte
Kristin Andresen, som sitter i styret til Norges Rytterforbund (NRYF), er opptatt av at de som begynner med hest får opplæringen i en rideskole.
- På bygdene er det flere og flere som får hest, da er det mange som velger å heller gå til naboen for å ri enn på en rideskole. Det igjen kan føre til ulykker som ofte oppstår på grunn av mangel av kunnskap, sier hun.
Det er også viktig at de som driver rideskolen samler til seg kompetanse, enten den er klubbdrevet eller privat.
- Man kan ikke forvente at en person skal være best på alt, derfor bør man knytte til seg ressurspersoner i styret eller driften som er gode på jus, politikk, markedsføring, økonomi og organisering. Kanskje foreldre til dem som går i rideskolen, som er villig til å bidra til at dette skal gå rundt. Man kan se på det som en form for sponsing, isteden for at man får støtte i form av cash, får man det i form av tid fra en fagperson. Jeg ser mye bra faglig der ute i rideskolene, men mange mangler det forretningsmessige aspektet på det, sier Andresen.
Stevnetilbud for voksne
Videre mener hun at klubbene bør vurdere å ha et mer spisset stevnetilbud, tilpasset ulike aldersgrupper.
- Jeg har vært hos Anders Lefdal, og sett hvordan han får inn voksne kvinner i rideskolen. Men her må man også se på hvordan man kan få dem over til også å komme til start. Få inn konkurranseelementet. Jeg for min del ser ikke for meg å konkurrere mot 16-åringer som raser rundt, men vi voksne synes også det er gøy å starte stevner, sier Andresen.
Norges Rytterforbund er et idrettsforbund, og jobber først og fremst for rideklubbene som er medlem hos dem. Ingunn Espeland, som er breddekordinator i NRYF, mener ryttersporten har en stor fordel i forhold til andre idretter.
- I en del andre idretter kommer man til et punkt som tenåring hvor man må velge om man skal satse videre, eller slutte. Det er ikke noe tilbud til dem som bare vil drive med det litt for gøy. Slik er det ikke med hest, der har man et tilbud uansett hvilket nivå man er på. Derfor er det svært viktig å ha et breddetilbud som omfatter så mange som mulig, sier hun.
Må stå sammen
For å kunne gi kundene, eller rideskoleelevene det deltakerne i panelet etterlyser, mener Kenneth Sande at rideskolene bør samle seg.
- Jeg mener vi bør starte en landsomfattende kjede, og lære litt av det treningsstudioene har gjort. Vi må gjøre oss til en sosial arena der alle føler seg velkommen, sier han.
Sande har tro på at jungeltelegrafen fungerer bedre enn store, dyre annonser i aviser og på TV.
- Dersom vi hadde gått inn i en kjede, og gitt for eksempel en prosent til fellesskapet, da kunne man oppnådd mye. Det er når man står samlet at det skjer noe, avslutter han.
