– Misfargede slimhinner eller blå tunger er ikke normalt hos friske og sunne hester, og bør derfor heller ikke forekomme hos hester under ridning, sier Mette Uldahl til Hest.no.

Hun er sjefskonsulent for heste- og dyrevelferd i danske Dyrenes Beskyttelse og tidligere veterinærkonsulent i Dansk Ride Forbund. Siden OL i Paris har hun forsket på et problem hun har kjent til i mange år, nemlig blå tunger. 

Hvorfor ser man blå tunger hos dressurhester på elitenivå? Er tungene egentlig så mørke? Og hvorfor har ingen kartlagt det grundig tidligere?

Økt fokus på blå tunger

18. november ble det avholdt en konferanse om hestevelferd ved Københavns Universitet i regi av Videncenter for Dyrevelfærd i samarbeid med Center for Forskning i Familiedyrs Velfærd. 

På agendaen stod foredrag om hestens atferdsbehov, utfordringer i det moderne hestehold, sportens sosiale lisens, bruk av utstyr og stress- og konfliktatferd. Internasjonale forskere, veterinærer og eksperter foreleste.

Før det var klart for Bengt Holst ved Dyreetisk Råd og en paneldebatt om sportens fremtid, ventet dagens eneste norske foreleser – fotograf Crispin Parelius Johannessen. 

Han står bak bildene som for alvor har bidratt til et økt fokus på blå tunger og oral konfliktatferd i hestevelferdsdebatten i dressursporten. I mange år har han reist rundt for å dokumentere europeiske stevner, og nærmere bestemt forekomsten av hyperfleksjon/rollkür. 

– Folkeopplysning

Denne gangen løste fotografen sitt innlegg på en litt annen måte enn tidligere. Han åpnet sitt Lightroom-arkiv med bilder fra 2024, og begynte å bla gjennom dem. Underveis zoomet han inn for å vise de blå tungene.

– Jeg tror folk behøver å se bilder for å være informerte, ta informerte valg og ha informerte holdninger. Mye materiale har blitt sendt til ridesportsorganisasjonene, men i en kultur der man sørger for at slike bilder ikke når offentligheten, anser jeg mitt arbeid som folkeopplysning, hevder han. 

Petra Andersson har vært med på en rekke konferanser om hestevelferd de siste årene, som både gjest og taler. Denne gangen var hun gjest og vitne til Crispins innlegg.

Petra er forsker og lærer i praktisk filosofi ved Göteborgs universitet, og hobbyrytter på fritiden. Hennes forskning handler i hovedsak om relasjonen mellom hest og menneske og hestevelferd. 

– Det er viktig for hestemiljøet at disse bildene vises. Ny teknologi, som moderne kamerautstyr, gir oss informasjon om hesten og hestevelferden som vi stort sett ikke kan få ved når vi som tilskuer observerer hesten på konkurransebanen – blant annet hvordan det ser ut inne i munnen.

– Alvorlige tegn

Så, hvorfor får hesten blå tunge? Veterinær Mette gjør oss klokere: 

– Leger og veterinærer har alltid visst at mørkfargede organer er alvorlige tegn og et symptom på underliggende årsaker som må endres. Dette kan inkludere sykdom, avklemming av blodtilførsel eller redusert evne til oksygenopptak. Uansett er det et tegn på alvorlig kompromittering av kroppen som selvsagt må korrigeres, svarer hun.

Hvor stram nesereimen er, bittet i hestens munn og rytterens tøyletrykk er faktorer som virker inn i denne sammenhengen.

• Les også vår prat med Øyvind Berven: Hesteodontologen om tungefrihet, rullebitt og tungestropp

Samlet har Crispin over 300 000 bilder fra i år. Fra et program på fem til syv minutter, kan han ta opptil 10 000 bilder. 

I år har han fotografert dressur fra World Cup i Amsterdam og Neumünster, samt Fontainebleau og Falsterbo Horse Show. Alle bilder er tatt av ekvipasjer inne på konkurransebanen. 

– Alt jeg har dokumentert, har skjedd rett foran øynene på publikum og TV-tilskuere. Hestene har gått gjennom veterinærsjekk og stewardkontroll. Vi kan se på det samme, uten å faktisk se det samme, fordi det å se på, og det å faktisk se, er to forskjellige ting. Det er en utbredt kultur i dag at vi ser på noe, uten at vi egentlig vet hva vi ser, hevder han.

Faktorer som hindrer oss fra å se detaljer som blå tunge, er at vi ikke ser nærbilder, dårlig kvalitet på bildene, stramme nesereimer som hindrer hesten i å gape eller skum som skjuler tunga. 

• Les også: – Man må kunne dokumentere detaljer som kanskje ikke er så behagelige å se på

Dette svarer FEI

Noen av Crispins bilder ble i våres delt hos svenske Aftonbladet, og i sommer hos danske Idrætsmonitor, sammen med kommentarer fra veterinærer og andre eksperter. 

Flere bilder av danske ekvipasjer ble sendt til Dansk Ride Forbund før OL. Forbundet fikk da kritikk for å hemmeligholde deres egen undersøkelse av bildene, etter å ha uttalt at de ikke kunne komme med en faglig vurdering ettersom «bilder uttrykker et øyeblikksbilde av en situasjon uten en sammenhengende kontekst, og derfor kan stillbilder sjelden stå alene». 

Hest.no har henvendt seg til Dansk Ride Forbund med spørsmål, men de har per tid ikke anledning til å svare. Til helgen skal deres klubber stemme over om de har tillit til forbundets formann og resten av styret.

Det internasjonale forbundet for ridesport, FEI, sa i august at de har tatt flere skritt for å forsøke å unngå blå tunger. Grunnet problemets kompleksitet, gjennomføres en detaljert undersøkelse for å forstå hvordan fenomenet kan forhindres i fremtiden. 

– Blå tunger er et tema som det er lite vitenskapelig informasjon om, og det blir for tiden utført studier. En slik studie utført av den danske veterinæren Mette Uldahl ble presentert under møtet med interessenter i dressursporten 1. oktober i år, skriver FEI i en e-post til Hest.no. 

• Les mer om møtet: Setter visjon for dressurens fremtid: – Har tydelig definert hva vi ønsker å se

– Forskerens plan er imidlertid å fortsette med en fagfellevurdert publikasjon om kort tid, og vi er ikke i stand til å kommentere ytterligere for øyeblikket, fortsetter FEI. 

– Jeg ble bedt om å ikke uttale meg 

Mette var i tolv år veterinærkonsulent i Dansk Ride Forbund, frem til hun i starten av september i år valgte hun å si opp sin stilling.

– Hva fikk deg til å forlate din stilling?

– Jeg forlot stillingen min som veterinærkonsulent fordi min rolle som en uavhengig talsperson for hestene ble kompromittert. Jeg ble bedt om å ikke uttale meg om hestevelferd i tilfeller der forholdene for hestene ikke var tilfredsstillende. Min kontrakt spesifiserte uavhengighet for å sikre at menneskelige interesser ikke skulle prioriteres over hestenes velferd. Da dette prinsippet ble brutt, måtte jeg trekke meg, for jeg kunne ikke lenger utføre rollen min på hestenes vegne, sier Mette til Hest.no. 

Hun fortsetter:

– Vi må alle se omsorgen for hestene som et felles ansvar og være villige til å si ifra når det er nødvendig. Hestene er intelligente, levende og følende vesener, men de kan ikke tale for seg selv. De er avhengige av at mennesker representerer dem og ivaretar deres velferd når vi velger å inkludere dem i våre aktiviteter.

Vegret seg for å undersøke

En fagfellevurdert publikasjon om hennes forskning på blå tunger er tenkt publisert i første del av 2025, sier veterinæren til Hest.no. 

– Jeg har lenge visst at jeg relativt enkelt kunne gjennomgå datasett jeg allerede har og legge til nye for å gi et perspektiv på fenomenet med blå tunger under ridning, spesielt dokumentert i dressur på høyt nivå. Jeg har egentlig vegret meg for å undersøke dette fordi jeg mener det er et så åpenbart problem at rytterne og sportens arrangører selv burde gjøre alt for å løse det, særlig når det gjelder hvordan rytternes påvirkning påvirker hesten. I beste fall ville forskning vært unødvendig; i verste fall kan resultatene føres inn i elitesportens dynamikk, hvor trenere, ryttere og andre ber om evidens for deretter å stille spørsmål ved eller avvise resultatene som utilstrekkelige, sier Mette, og fortsetter:

– Dette står i kontrast til å bruke føre-var-prinsippet, der praksis som kan skade hestenes velferd enten endres eller opphører. Generelt prøver jeg å unngå å bli involvert i slike mekanismer og tankespill i hesteindustrien, hvor noen sier det mangler evidens, mens vi med sunn fornuft kan si at blå tunger selvsagt ikke burde forekomme. Før og under OL ble det klart at styrende organer trenger en evidensbasert kartlegging av forholdene rundt misfargede tunger i dressur for å kunne håndtere enkelttilfeller og arbeide med problemet på et strukturelt nivå. Derfor valgte jeg til slutt å undersøke det likevel.

– Vært påvist i minst 15 år 

– I hvor lang tid erfarer du at det har vært snakk om blå tunger som et problem?

– Det har jo vært påvist i minst 15 år på elitenivå, men hittil har diskusjonen vært avledet av beskyldninger om manipulering av farger på bilder. Jeg må bare si at jeg aldri har opplevd noen forhold som kunne indikere manipulering av farger eller lignende på noen av de, etter hvert mange, bildene jeg har hatt til gjennomsyn i forbindelse med ulike saksbehandlinger og vurderinger av strukturelle forhold i sporten. Nå har vi forhåpentligvis kommet til et punkt hvor vi begynner å snakke om å ta ansvar for at hestene ikke skal oppleve dette. Hvis jeg kan hjelpe med å konkretisere noen av årsakene som kan føre til problemet, gjør jeg det veldig gjerne.

For tiden er Mette involvert i flere prosjekter innen hestevelferd og hestesport, som trivsel som rideskolehester, å lese hestens konfliktatferd, bedømmelse i unghestkåringer, munnsår og patologi og blå tunger. I tillegg er hun blant annet involvert i arbeid med en oppdatert protokoll for FEIs munnhuleinspeksjoner.

– Hva tenker du om at Crispin Parelius Johannessens bilder av blå tunger deles offentlig?

– Åpenhet og transparens er alltid nødvendig og positivt. Jeg tror også at dette kan bidra til å visualisere omfanget av problemet, både i forhold til hvor ofte det forekommer og hvor blå-svarte tungene er når det observeres. For meg er det hjerteskjærende å se disse misfargede tungene. Dette er et problem som vi alle har et ansvar for å løse på vegne av hestene. Blå tunger skal ikke forekomme.

Et problem på systemnivå

– For å se blå tunger, må munnen være åpen. Og når munnen er åpen, er det noe hesten ikke er komfortabel med. En blå tunge sees heller sjeldent alene, men i kombinasjon med annen konfliktatferd, som for eksempel oppsperrede øyne, kort hals, piskende hale, store nesebor, annerledes biomekanikk i bakben og sunket rygg, sier Anette Graf.

Hun står med en fot i hver leir, som både rytter og veterinær. Anette fullførte sin veterinærutdannelse ved Royal Veterinary College i London i 1995, før hun tok en spesialisering i hestesykdommer. Hun har gjennom sin karriere jobbet mye med ortopediske utredninger og bildediagnostikk. 

I dag er hun ekspertrådgiver i Agria og visepresident i FEEVA, Federation of European Equine Veterinary Associations, og dessuten leder for deres hestevelferdsarbeidsgruppe. I tillegg er hun selv aktiv dressurrytter.

Veterinæren har vært til stede på de samme stevnene på Crispin, og hun har sett hans bilder. Hun konkluderer med at transparens og åpenhet er bra for sporten, mer enn det er skadelig.

– Om det finnes et problem, må vi begynne å jobbe med det, og ikke bare skyve det under teppet. 

Hun utdyper at hun virkelig kan forstå hvorfor folk føler for å forsvare seg, men debatten er ikke egentlig et angrep på eliterytterne, men på et problem på systemnivå, som til en viss grad styres av bedømmingen. Hun tror majoriteten av alle ryttere vil sine hester vel. 

– Men det er eliten vi må begynne med å vurdere, for det er de som skal være aller best. Eliterytterne er forbildene, forklarer hun. 

Kan man bevise at det ikke gjør vondt?

Anette deler Mettes oppfatning om at blå tunger er langt fra noe nytt. 

– Man har kanskje ikke kjent til omfanget tidligere, men det er mange år siden det først ble nevnt i dommermanualer, og sportsfotografer har også sett dette før. Det handler bare om hva som skjer med bildene.

Hun tror ikke det finnes tvil om at blå tunge er negativt for hesten.

– Om man har en kroppsdel som blir misfarget, er det vanskelig å forske på om dette gjør vondt uten å faktisk potensielt påføre hester smerte. Kan man gjøre det motsatte – bevise at det ikke gjør vondt? spør Anette, og fortsetter: 

– Om en annen kroppsdel blir syrefattig i den grad at den blir misfarget, vet vi jo at det gjør vondt. Uavhengig av graden av smerte, er det et faktum at hestens tunge ikke er naturlig blå. Det er ikke normalt, og personlig tenker jeg at det holder som evidens. 

Det samme gjelder for blod i munnen.

– Hadde hesten vært bekvem i sin situasjon, hadde den sannsynligvis ikke bitt seg og fått blod i munnen. Det er ikke normalt at hester biter seg i munnen, og vi ser at enkelte ryttere har mer utur med dette enn andre.

– Det ble helt stille

Under konferansen i København, var det ikke snakk om øyeblikksbilder. Det ble ikke nevnt en eneste gang. 

– Responsen var enorm da jeg viste bildene. Jeg tror folk var ganske sjokkerte, og det overrasker meg egentlig litt, sier Crispin. 

– Min antakelse er at mange tok turen for å stille spørsmål ved bildene, men det var det ingen som gjorde. Ingen stilte spørsmål om autentisitet, og ingen nevnte øyeblikksbilder. Det ble helt stille. 

Han påpeker at det ikke er hans oppgave å gi tolkninger. Men folk må kunne se bildemateriale for å bedømme. 

– Mitt mål er å dokumentere hvert øyeblikk av hestens opplevelse – ikke tillegge bildene en bedømmelse. Den jobben tilhører veterinærer, forskere og allmenheten, sier han. 

Petra utdyper at bilder som dette er informasjon ikke alle ønsker å ha. Men nå ser hun en endring.

– Min oppfatning gjennom å følge debatten ganske nøye, er at det først kom mange reaksjoner som ville fornekte viktigheten av bildene. Da Sportbladet delte Crispins bilder, kunne man se mange rytter forsvare seg, og det kom også anklager om manipulasjon. På konferansen ble reaksjonene annerledes enn de vi tidligere har sett. Ingen forsøkte å fornekte alvoret i bildene, og det er det første gang jeg opplever. Jeg tror det tyder på en holdningsendring – i alle fall i Skandinavia.

Et skifte i år

I år har flere veterinærer og forskere stilt seg bak bildene til den norske fotografen og støttet hans arbeid. Flere pusher på at bildene må ut i offentligheten og det digitale arkivet inn i forskning. Også blant annet danske myndigheter har brukt hans bilder til sitt arbeid.

– De som er mest opptatt av hestens helse, står frem og mener at dette er viktig. Diskusjonen om manipulering og øyeblikksbilder har vi tatt, og blitt ferdige med. Dette har utgjort et enormt skifte for min del, sier han, og legger til:

– Det er ingen som diskuterer om blå tunger finnes. Nå stiller forbundene spørsmål ved hvorvidt det faktisk er negativt for hesten. Personlig tror jeg det handler om at de ikke vet hvordan de skal håndtere dette, og at de derfor kjøper seg tid. 

Kritikk er også positivt

Anette synes å se at eliterytterne tar til seg kritikken. Under Stockholm International Horse Show sist uke, så hun forbedring på flere områder hos flere ryttere. 

– Jeg håper at debatten som foregår nå, gjør at vi får se bedre dressur fremover. Jeg pleier faktisk å si at man skal være glad for at det finnes kritikere. Man kan komme frem til at det man gjør er kjempebra, men da har man i alle fall ikke bare gått i samme spor, men tatt en kikk i speilet. Og alle kan trenge et blikk på seg og hesten fra bakken av. 

Hun avslutter:

– Å diskutere og forsvare seg i sosiale medier, er kanskje ikke veien å gå. Når nettrollene drar i gang, må det være skikkelig vanskelig, men man kan heller ikke besvare kritikken med at man er stolt over det man gjør, om det publiseres bilder som strider med god hestevelferd. 

Les mer: