FEIs sjefsveterinær om ny handlingsplan for hestevelferd, antidoping og smitteforebyggende arbeid
Göran Åkerström har vært sjefsveterinær i FEI siden høsten 2015. Hans rolle er å lede arbeidet innen hestevelferd, antidoping, medisinering, smitteforebygging, smittetilfeller, krisehåndtering, transport, skader, ulykker og dødsfall.
Veterinæravdelingens visjon er å være et bindeledd mellom vitenskapen og sporten.
Gendoping som ny metode for juks
– Hvilke temaer under Sports Forum ligger hjertet ditt nærmest?
– Jeg hadde jo et overordnet ansvar for «Session 1» som omhandlet Equine Ethics and Wellbeing-kommisjonens (EEWBC) rapport. Det er emnet jeg har jobbet aller mest med, og jeg ledet en gruppe medarbeidere på FEIs hovedkvarter forsterket med Dr. Malin Axel-Nilsson. Vi har jobbet intensivt over en periode for å utarbeide et forslag til handlingsplan basert på EEWBCs rapport, så det er naturligvis den delen som ligger hjertet mitt aller nærmest.
– Også «Session 3», som berørte den fullstendige revisjonen av FEIs medisinerings- og antidopingregler, er også ekstremt viktig, da den styrer store deler av arbeidet på min avdeling. Jeg hadde derimot ikke et overordnet ansvar for den delen. Under «Session 3» gjorde et av medlemmene fra veterinæravdelingen, Caterina Termine, en fantastisk presentasjon om gendoping, som er en fremtidig trussel der vi ønsker å være forberedt med regler den dagen slike metoder for juks kan komme til å brukes. De er allerede tilgjengelig i dag, for ekstremt høye summer, men de er likevel tilgjengelige – og det finnes jo ressurssterke personer som kanskje kunne tenke seg å bruke noe sånt. Da må vi rett og slett ha regler som er gode nok til å kunne straffeforfølge dem.
« Jeg synes vi har en god plan fremover, og vi har allerede fått utrolig gode tilbakemeldinger fra et par av de ledende hestevelferdsekspertene
Spisset kompetanse innen hestevelferd
– Hvordan vil du oppsummere hva dere har gjort akkurat nå og hvordan dere ønsker å arbeide videre?
– Hvis vi starter med den første delen, så synes jeg at vi har fått sammen et kraftig pakke med tiltak som bygger på den organisasjonen vi allerede har i dag. Det vi ønsker, er å bygge inn forsterkninger med mer fokuserte arbeidsmetoder og også spisse kompetanser innen hestevelferdsområdet. Jeg synes vi har en god plan fremover, og vi har allerede fått utrolig gode tilbakemeldinger fra et par av de ledende hestevelferdsekspertene. For meg føles det oppløftende, og som at vi er på rett vei.
– Innen antidoping presenterte vi prøvetaking utenfor konkurranse, Out of Competition Testing (OOCT), noe jeg personlig har argumentert for i mange år. Der presenterte vi også hår og spytt som nye materialer for prøvetaking, og også den såkalte cocktail-regelen. En regel som gjør at vi kan tette et smutthull i våre regler når det gjelder å medisinere våre hester. Cocktailregelen vil redusere risikoen for at FEI-hester konkurrerer med substanser som maskerer for eksempel en halthet. Et økt beskyttelse, med andre ord.
– Du har vært med i flere år – hvilken endringer ser du?
– Jeg har jo vært med nå i mer enn 25 år på forskjellige områder knyttet til hestevelferd, snart ni år innen FEI. Ser jeg tilbake på de ni årene, er en av de store forskjellene at vi har utviklet våre kontrollsystemer enormt mye. Vi har bestilt og finansiert forskning som er nødvendig for oss og hestene på en måte som ikke var mulig tidligere. Fremfor alt har vi styrket det smitteforebyggende arbeidet veldig mye. Vi iverksatte tiltak allerede i 2016, men ved utbruddet i Spania i 2021 tok vi veldig store skritt, som vi ser gjør forskjell. Vi har ved flere anledninger kunnet håndtere smitte veldig tidlig før den rekker å ramme mange hester. Så det er en veldig viktig utvikling og et område der jeg synes vi har kommet langt, sier Ålerström, og fortsetter:
– Det vi trenger å gjøre nå, er å få en overordnet strategi for hestevelferdsarbeidet. Vi har gjort mye tidligere, men strategien kreves for å få til et sterkere fokus og mer systematisk arbeidsmåte. Vi kan allerede nå se visse effekter av EEWBC sin rapport. Deretter ligger naturligvis mye arbeid foran oss ned til detaljnivå, men vi har skapt en modell for arbeidet og utviklet et internt verktøy som kan hjelpe FEI i mange år fremover.
Ny arbeidsmetode
– Og angående prioriteringsarbeidet akkurat nå – er det hestevelferd som står øverst på prioriteringslisten?
– Det står øverst på prioriteringslisten, så klart. Selv om det er noe vi har jobbet med i veldig mange år, så krever den nye arbeidsmetoden mye arbeid på kort sikt for å komme i gang. Nå skal vi ta frem forslag på disse delene til våre medlemsland. Forslagene kommer etter en høringsrunde til å stemmes over på FEI General Assembly i november. Jeg opplevde at vi fikk veldig sterk støtte for disse tingene på Sports Forum, og er derfor positiv til at de går gjennom. Det er jeg veldig glad for. Jeg tror at når vi har implementert disse reglene og utvidet for eksempel kontrollsystemene, kan vi gjøre en enda bedre jobb.
– Hva håper du arbeidet skal føre til?
– At det skal bidra til å oppnå reelle endringer der det er nødvendig. Dette gjelder på både kort og lang sikt. Det er også viktig at vi stadig lærer av informasjonen som kommer inn gjennom forskningsrapporter og resultater. Internt vil vi bearbeide informasjonen slik at den ved behov kan brukes til regler, opplæringer og styrkede beskyttelsessystemer for hestene. Arbeidet trenger å fungere slik at det fortsetter å rulle år etter år. Det er tanken, og det er det jeg ønsker skal skje.
– Det har lenge vært arbeidsmåten innen FEIs veterinæravdeling, men nå må hestevelferdsarbeidet involvere alle; fra toppledelsen, nasjonale forbund og helt ned til de aller viktigste personene – rytterne, hestepasserne og FEI Officials. Vi må få dem med på dette, slik at de føler seg delaktige. Forhåpentligvis kan vårt arbeid føre til mindre polarisering innen hesteverdenen, og spesielt viktig er det da at vi skaper flere vitenskapelig evidensbaserte regler.
– Jeg tror ikke det har gått noen hus forbi at vi alle sammen må jobbe mot det som er viktigst; at vi tar vare på hestene på best mulig måte, slik at vi kan fortsette å konkurrere med dem. De som ikke kan tilpasse seg i den forbindelse, bør etter min mening ikke fortsette å konkurrere innen FEI. For meg er det ekstremt viktig.
Større hensyn til atferdsaspektene
– Hvilket område innen hestevelferdsarbeidet er høyest prioritert akkurat nå?
– Utstyr har vi jobbet med en stund nå, spesielt utstyr knyttet til munnhelse. Det er noe vi prioriterer. De siste 20 årene har det skjedd utrolig mye innen atferdsforskning, fra å ha vært en veldig et ungt vitenskapsområde er området i dag godt etablert. Det gjenstår likevel mye innen dette området, men vi må ta større hensyn til nettopp atferdsaspektene, noe jeg mener vår strategi viser at vi også planlegger å gjøre.
« Utstyr har vi jobbet med en stund nå, spesielt utstyr knyttet til munnhelse
– Alt handler egentlig om at vi skal skape et godt liv for hester innenfor rammen av FEIs konkurransevirksomhet. Vi må virkelig ta innover oss at hester er vesener som kan oppleve både positive og negative følelser og som også har unike behov, både fysiske og atferdsmessige. Vår hestevelferdsstrategi er basert på Five Domains of Welfare-modellen, som også kan brukes som et mål på hestevelferd. Jeg tror det kan bli nøkkelen til området vi trenger å forbedre oss på.
Les mer om FEI Sports Forum her.
Saken er også delt hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson.
Rytterforbundets president Tore Sannum om utfordringene sporten står overfor
46 forslag til hvordan forbedre hestevelferden ved neste OL
