Hvordan kan vi forstå og hjelpe «problemhesten»?
Margrete Lie har en master i etologi, en bachelor i hestevitenskap og er utdannet atferdskonsulent for hest gjennom NMBU og NAS. Gjennom firmaet Hesteglede tilbyr hun undervisning, kurs og foredrag. Neste år starter hun også opp en utdanning om hestens atferd, velferd og trening.
- Les hva hun forteller om hestens atferdsbehov først: – Hesten trenger sosial kontakt, nok spisetid og fri bevegelse for å ha det bra
– Hva tenker du om årsaker til og håndtering av atferdsproblemer?
– Det kan være fristende å håndtere problematferd ved å korrigere hesten, for å vise hvem som bestemmer. Men det er viktig å huske at hvordan din hest blir behandlet, er ditt ansvar. Som hesteeier er det å beskytte hesten mot urettferdig håndtering en av dine viktigste oppgaver. Dessverre er det innen trening av hest en kultur for å bruke vold i treningen, og dette kommer spesielt tydelig frem ved atferdsproblemer. Sikkerhet er et sterkt argument for det å håndtere hesten hardere enn vi ellers ville gjort. Men sikkerhet handler i stor grad om å ikke sette hesten og oss selv i farlige situasjoner. Om vi stiller oss selv spørsmålet «hva tror jeg kommer til å skje om jeg ber hesten om dette?», skal svaret være at det går fint både for hest, menneske og omgivelsene. Det er ingenting i veien for å unngå en situasjon i en periode mens du målrettet trener mot at det blir trygt for alle involverte, sier Lie, og fortsetter:
– Når jeg møter en hest med utfordringer i forhold til atferd, starter jeg med spørsmål rundt hesten, trening og oppstalling. Hvordan er hesten oppstallet? Hvordan ser fôrings- og treningsrutinene ut? Er hesten undersøkt av veterinær? Er tenner sjekket av en hesteodontolog, og kroppen av en terapeut? Hva er utfordringen? Hva trigger atferden? Og hva motiverer hesten til å utføre atferden?
Tøm «bøtta» først
Lie ser ofte på hesten i en trenings- eller håndteringssituasjon, og det er sjeldent hun ser de mer ekstreme versjonene av utfordringene hest og eier har.
– Jeg har ikke behov for å presse hestens grenser for å finne ut hvor langt vi kan gå, men jeg er ute etter de små signalene som forteller noe om hvilke situasjoner som gjør hesten ukomfortabel.
Et godt bilde på hestens stressrespons, er å se for deg en bøtte. Ulike stressorer i livet til hesten fyller bøtta. Det kan være ting som skremmer hesten, smerte eller manglende mulighet til å utføre atferdsbehov. Etologen gir noen eksempler:
– Om hestens bøtte er nesten full, har vi veldig lite å gå på når vi skal hjelpe hesten med å bli tryggere på ting som skremmer den. Derfor må vi starte med å tømme bøtta så mye vi kan. I praksis vil det si at vi først og fremst ser på hestens liv. I hvor stor grad får hesten tilfredsstilt atferdsbehovene sine? Videre må vi se på hindringene. Aggresjon og skader mellom hester kan vi påvirke gjennom hvordan vi legger opp området hestene står på. Et annet eksempel på en hindring, er at hesten får lite mat på grunn av tidligere forfangenhetsproblematikk. Andre hester har lite sosial kompetanse og strever med å fungere i en flokk.
Tid i flokk, nok spisetid og fri bevegelse
Lie legger en plan for hvordan elementer i hestens liv kan endres, og hvordan hun sammen med hesteeier kan skape en overgang til en hverdag der hesten får dekket sine atferdsbehov i større grad.
– Jeg ser ofte at når vi får dekket atferdsbehovene, har vi et helt annet utgangspunkt for å starte treningen! Vi har større rom for å legge opp treningen på en måte som gir god progresjon og som er trygg for alle involverte. Hestens reaksjoner i vanskelige situasjoner blir mindre ekstreme, sier Lie.
– Om hestens atferd tilsier at den har vondt, har den oftest det
Som nevnt over, kan atferdsproblemer også ha en sammenheng med smerte – noen ganger en form for smerte som er vanskelig å oppfatte og forstå.
– Om hestens atferd tilsier at den har vondt, har hesten oftest det. Ja, hesten kan ha minne om smerte, men dette kan som regel endres gjennom trening. Om hesten ikke responderer som forventet på treningen, må vi gå tilbake og ta en ny utredning i forhold til smerte, sier etologen, og fortsetter:
– Ofte er hestene jeg møter, hester med mer diffuse smerteproblemer som det kan være lett å overse. Halthet i flere ben, magesår eller tannproblematikk er eksempler på problemer det kan være lett å overse. Smerten kan påvirke atferden til hesten direkte, for eksempel ved at hesten bukker under galoppfatningen på høyre hånd fordi det gjør vondt, eller at den stikker når vi drar i tøylene fordi den har en knekt tann. Men smerte kan også påvirke atferd indirekte, da en hest som konstant har vondt, også kan bli mer reaktiv.
Lie analyserer atferden og de situasjonene der den oppstår. Hva gjør mennesket når hesten reagerer? Spør mennesket om to ting samtidig? Og hva skjer rett før?
– Som hesteeier kan du analysere dette og lage en liste. Da har du et bedre utgangspunkt når du snakker med veterinær, hvilket gjør det lettere å lete. Samarbeid med veterinær og andre fagpersoner er generelt veldig viktig i forhold til atferdsproblemer, understreker hun.
Ulike måter å håndtere stress på
Når årsaken er undersøkt og tatt tak i, og Lie skal gå i gang med treningen, deler hun dette i to deler. Den første treningen handler om trening på atferden – altså hvordan vil vi at hesten skal oppføre seg.
– Ofte er denne treningen ganske ukomplisert, da mye bunner i misforståelser. Den andre delen av treningen handler om hestens emosjonelle tilstand og stressnivå. Da må vi starte på et nivå hvor hesten håndterer situasjonen på en god måte. Og i den anledning må vi huske at hester håndterer stress på ulike måter, sier hun.
Hesten kan velge å rømme fra det som er vanskelig, forsvare seg eller fryse. Om hesten velger forsvar eller flukt, er det relativt lett å legge opp treningen riktig, mener etologen. Når situasjonen er et problem for hesten, er det et problem for oss.
– Hesten kan bytte strategi etter hvert. Om hesten først har valgt å fryse lenge, men etter hvert velger flukt eller forsvar, får vi gjerne mer ekstreme situasjoner. Som oftest er dette tilfellet dersom hesten reagerer veldig eksplosivt uten forvarsel, påpeker etologen.
Atferden er kommunikasjon fra hesten om at noe er galt
Ved miljøtrening er vi nødt til å legge opp treningen på en slik måte at hestens opplevelse av treningen er at den gikk bra, ifølge Lie. For å legge opp treningen riktig, er vi nødt til å lese hvordan hesten har det uavhengig av hvilken strategi den bruker for å håndtere situasjonen.
– Vi har flere viktige verktøy når vi jobber med redsel. Det første viktige verktøyet vi har, er klassisk betinging. Det betyr at vi kobler det hesten er redd for med noe fint – gjerne mat. Den delen er ganske enkel. Den mer utfordrende delen er å sette opp treningen riktig. Du vil aldri sette opp en konkurranse hvor maten lokker hesten inn i situasjoner den ellers ikke ville gått inn i. Du vil bruke maten for å endre og bedre situasjoner hesten håndterer, men synes er litt ubehagelige. Deretter bygger du gradvis opp vanskelighetsgraden.
Ved bruk av mat i rehabiliteringstrening, er det viktig å ha grunnleggende kunnskap om hvordan mat brukes som belønning på en god og trygg måte.
– Du har kanskje hørt om innlært hjelpeløshet, hvor hesten har lært seg at ingenting den gjør påvirker utfallet, og i de tilfellene vil selve rehabiliteringen være å gi hesten en opplevelse av kontroll og suksess rundt treningen. Miljøtrening der vi presenterer hesten for noe den er redd for, og tar elementet vekk når hesten gir opp å reagere, er trening hvor vi aktivt jobber med å lære hesten at den ikke har kontroll over vanskelige situasjoner – slik at det er ikke noe poeng i å prøve å unngå dem. Hvor skadelig denne treningen er, avhenger av hvor ubehagelige disse situasjonene er for hesten og hestens psyke, hevder Lie.
Hestens opplevelse av kontroll over situasjonen er vesentlig. Mye er gjort ved å la hesten selv få starte interaksjonen med det som skremmer den.
– Det aller viktigste vi kan gjøre for å håndtere atferdsproblemer riktig, er å se på atferden som kommunikasjon fra hesten om at noe er galt. Det er vår oppgave å hjelpe dem. Når vi hjelper hesten med det som plager den, får vi også varige endringer relatert til utfordringene som plager oss, avslutter etologen.
– Nesereimen irriterer meg veldig – jeg tror vi helt har glemt funksjonen
