God hestevelferd starter med å forstå hestens signaler
Dette er en gjesteartikkel skrevet av Janne Karin Brodin ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
For mange hesteeiere er det lett å oppdage halthet, sår og fysiske problemer hesten måtte ha. Men hvordan hesten har det mentalt kan være vanskeligere å lese. Og her er det mye å hente, for det er gjennom atferden hesten på et tidlig tidspunkt forteller oss hvordan den har det.
– Hester er tydelige i språket sitt. Utfordringen er at vi mennesker ikke alltid forstår språket, sier professor i etologi og dyrevelferd ved NMBU, Inger Lise Andersen.
Det å forstå atferden er et av de viktigste verktøyene for å ivareta god hestevelferd. Atferd er hestens umiddelbare reaksjon på det som skjer rundt den, og kan gi viktig informasjon om både trivsel, ubehag og stress.
– Mange atferdsproblemer blir sett på som ulydighet, men ofte er det hestens måte å fortelle oss at noe ikke fungerer, sier Andersen.
Tolker frykt som ulydighet
Hester er byttedyr, og gjennom evolusjonen har de utviklet en sterk evne til å oppdage farer og reagere raskt når de føler seg utrygge. Flukt er en naturlig reaksjon. Når en hest vegrer seg for å gå på en henger, blir urolig under håndtering eller reagerer kraftig i en ny situasjon, kan det handle mer om usikkerhet enn om motvilje.
– Og det kan være vanskelig å skille mellom en hest som er redd og en hest som er vanskelig. Men hvis vi misforstår frykt som ulydighet, risikerer vi å forsterke problemet, sier Andersen.
Andersen understreker at det er viktig å ikke forstå seg i hjel og å finne unnskyldninger for all atferd. Det handler om å forstå årsakene til reaksjonene, også for å forebygge at problemet blir større senere.
– En hest som ikke blir forstått, kan utvikle kroniske atferdsutfordringer som bare blir mer utfordrende å håndtere over tid.
Å ikke ta tak i problemet bak problemet
Et kjent eksempel er luftsluking. Atferden forklares ofte med at «hesten bare er sånn». Men egentlig er stress, frustrasjon, sosial isolasjon, begrenset bevegelse, lite grovfôr eller andre belastninger i miljøet årsaken til atferden.
Selv om en luftslukerreim kan redusere selve atferden og dempe symptomene, løser det ikke det bakenforliggende problemet. Tvert imot blir det underliggende problemet forsterket, for hesten bruker atferden til å dempe plagene. Det å hindre atferden gjør at hesten bare får det verre.
Å ha perspektiv bør brukes på alle former for problematferd. Aggressivitet, irritabilitet eller motstand under trening kan ofte være uttrykk for frustrasjon, redsel, smerte eller ubehag. Dessuten, før reaksjonene blir så tydelige, har hesten allerede prøvd å fortelle at den ikke har det så bra.
Det er ikke alltid den «snille» hesten har det bra
I moderne hestehold er det stort fokus på trening, fôr, veterinæroppfølging og prestasjon. Det er positivt, men hestens mentale og sosiale behov kommer ofte i annen rekke. Mange hester står store deler av døgnet alene på små uteområder eller i boksen, og brukes bare en time eller to i døgnet. Konsekvensene av isolasjonen er ikke alltid like synlige.
– En hest som står dørgende rolig i paddocken hele dagen og oppfører seg «pent», har ikke nødvendigvis god velferd. Noen ganger kan passivitet være et tegn på at hesten har sluttet å prøve å påvirke omgivelsene sine, sier Andersen.
Hester har grunnleggende behov for sosial kontakt, fri bevegelse og tilgang på grovfôr. Dette gjelder også konkurransehester. Hester er sosiale flokkdyr som utvikler sin identitet og sosiale ferdigheter gjennom samspill med andre hester. Personlighet og temperament kommer tydeligere fram når hesten får leve mer naturlig sammen med andre hester.
Små endringer kan gjøre en forskjell
Selv om mange staller har begrenset uteareal og begrenset mulighet til å endre organisering, mener Andersen det er viktig å se etter forbedringer som er mulige innenfor de rammene man har.
– God hestevelferd handler ikke om perfeksjon. Det handler om viljen til å se utfordringene og gjøre små forbedringer der man kan.
Ved å plassere vann, grovfôr og leskur på ulike steder kan du stimulere hesten til mer bevegelse. Sosial kontakt i mindre grupper kan også være et skritt i riktig retning der forholdene ligger til rette for det.
Hva trenger hesten min for å lykkes og ha det bra?
Når man snakker om trening, tenker mange først og fremst på ridning. Men hester må lære langt mer enn det. Transport på henger, skoing, veterinærbehandling, miljøtrening og håndtering i ulike situasjoner krever også læring og tilvenning.
– Økt forståelse av læring og emosjoner, som er reaksjoner på hendelser, gir tryggere hester, tryggere mennesker og bedre samarbeid med hesten.
En diskusjon om hestevelferd kan raskt bli en diskusjon om hva som er riktig og galt. Andersen ønsker en annen tilnærming.
– Ingen har alle svarene. Hestehold foregår under ulike forutsetninger, og folk kommer inn i dette med forskjellig erfaring og bakgrunn, sier hun.
Hun mener det viktigste er at hestefolket er villig til å reflektere over egen praksis og være åpen for ny kunnskap.
Når hun holder kurs er målet derfor at deltakerne skal gå ut med flere spørsmål og større nysgjerrighet på hesten sin.
Referanser:
Kurs: Atferdsforståelse - hestens atferd, emosjoner og velferd
Linn Therese Olafsen og Inger Lise Andersen mfl.: Longitudinal stretching while riding (LSR) as a preventive training method of riding horses – will it improve welfare? (sammendrag). Proc. of the 51st. Congress of the International Society for Applied Ethology., 2017. DOI:10.3920/9789086868582_048
Carol Hall mfl.: Assessing equine emotional state. Appl. Anim. Behav. Sci., 2018. Doi:10.1016/j.applanim
Kate Lewis mfl.: An ethogram of facial behaviour in domestic horses: evolutionary perspectives on form and function. Peer J, 2025. Doi.org/10.7717/peerj.19309.
Påstått vold under skoing ender i retten
