Belønningsbasert trening: Kan hesten trenes på samme måte som hunden?
Merk at dette er en gjesteartikkel skrevet av Marianne Høgmo og Tone Lindholm, og ikke en redaksjonell artikkel skrevet av Hest.no.
Hos Havnehagen Hesteskole underviser vi, Marianne Høgmo og Tone Lindholm, hesteeiere i belønningsbasert trening og håndtering av hest.
Sammen har vi utviklet et treningssystem som er forutsigbart og tydelig for hesten og som legger opp til at både hest og menneske skal føle mestring og glede ved treningen.
Vi er i utgangspunktet utdannete hundeinstruktører, og har begge gjort overgangen fra den tradisjonelle hesteverdenen til belønningsbasert trening av egne og andres hester.
Kunnskapen vi har med oss fra hundetrening har ført til at vi sammen har gjort oss mange tanker om likheter og forskjeller når det kommer til trening av de to artene.
Lærer på samme måte
Etter mange års erfaring med trening av hest med mat som motivasjon, har vi gjort oss noen tanker om helt grunnleggende forskjeller som er det er veldig smart å være klar over når man ønsker å trene hesten sin på samme måte som hunden.
Vi møter ofte hesteeiere som har lyst til å begynne å trene belønningsbasert med hesten sin, nettopp fordi de har god erfaring fra dette med egen hund. Det er helt fantastisk at hundeverdenen går foran med gode eksempler når det kommer til trening av dyr, men vi ser at en del folk havner i de samme fallgruvene, når de ønsker å bruke samme treningsmetoder på hesten. Dette ønsker vi så veldig å hjelpe folk med!
Først av alt kan vi slå fast at hester og hunder (og alle andre dyr), overordnet sett, lærer på den samme måten. Alle dyr lærer ved å assosiere ulike ting og følelser med hverandre. Noen ting føles bra å gjøre, det vil de gjøre mer av. Andre ting er ubehagelige, og det ønsker de å unngå.
En hest som har tilgang til leskur, kan lære at det lønner seg å stå inne om kvelden på sommeren fordi det er mindre insekter der. Den har lært at atferden «gå i leskuret» fører til noe godt (slippe unna insekter). Denne type læring skjer hele tiden, hos både hester, hunder og mennesker, enten vi er klar over det eller ikke.
Positiv forsterkning som verktøy
Det vi gjør når vi trener hest eller hund, er å ta kontroll over disse konsekvensene. Når dyret gjør noe vi ønsker, så sørger vi for at det skjer noe bra etterpå. Det gjør at dyret ønsker å gjenta atferden vi ønsker oss – det føles jo bra å få belønning! Det er dette som kalles positiv forsterkning, og det vårt viktigste belønningsbaserte verktøy.
En annen ting som er likt hos hester og hunder, er at mat er en egnet belønning når man trener. Mange eiere ønsker å forbedre forholdet til hesten sin, og både forskning og egen erfaring har vist oss at mat er svært effektivt for å få frem gode følelser hos hunder og hester (Payne et al., 2015).
Når vi trener med mat, lærer vi samtidig dyret å assosiere de gode følelsene maten gir, men oss som er til stede. Og selv om både hester og hunder kan sette pris på klø og kos, så viser begge arter at de foretrekker matbelønning fremfor fysisk kontakt med mennesker (Feuerbacher og Wynne, 2014, Sankey et.al., 2010).
Tre ting å ta hensyn til
Når det kommer til forskjeller mellom heste- og hundetrening så er det i all hovedsak tre ting man alltid må ta hensyn til når man skal trene et hvilket som helst dyr egentlig. Man må ta hensyn til:
1) Art
2) Rase
3) Individ
For hestens del betyr det at vi må ta hensyn til dens grunnleggende egenskaper som gresseter, flokk-, flukt- og byttedyr. Når vi trener med mat, er hestens naturlige spiseatferd kjempeviktig. I motsetning til hunden, er hesten tilpasset et liv der mat alltid er tilgjengelig og den jobber i utgangspunktet ikke lenge og konsentrert for maten.
Dette gjør blant annet at de aller fleste hester blir vesentlig fortere frustrerte enn hunder, dersom vi for eksempel begynner å holde igjen på matbelønningen fordi hesten ikke viser ønsket atferd.
I løpet av domestiseringsprosessen har menneskene også lagt vekt på ulike egenskaper hos hester og hunder. Begge er avlet på godt gemytt, men hunder er i langt større grad tilpasset et liv der de skal samarbeide med menneskene, og de er også i hvert fall delvis, tilpasset et liv der de er avhengig av mennesker for tilgang på mat (Kaminski and Marshall-Pescini, 2014). Hunden har også vært domestisert i nesten 20.000 år lenger enn hesten. Slike ting har betydning når vi skal ut og trene!
Når det kommer til rase, er dette mer aktuelt for hunder enn for hester, fordi hunder i langt større grad enn hester er avlet frem med ulike praktiske egenskaper som menneskene har ønsket seg, enten det er som jakt-, gjeter- eller vokterhunder.
Individuelle egenskaper derimot, er like viktig å ta hensyn til for hester som for hunder. Hvor godt kjenner du hesten din? Hvem er hesten? Hva liker hesten å gjøre? Hva liker hesten å spise? Hvem liker hesten å være sammen med? Alt dette er ting det er verdt å tenke gjennom før du begynner å trene.
Mat kan skape frustrasjon
En av de egenskapene som vi synes varierer mer fra individ til individ hos hest enn hos hund, er tilbøyeligheten til å leke med mennesker. Der mange hunder kan motiveres med en eller annen form for lek, er dette langt mer varierende hos hest. Om man får til ordentlig lek med hesten sin er det flott, og det er et svært godt treningsverktøy, i tillegg til at det er fantastisk for å utvikle et godt forhold til hesten.
Vi ser likevel en del tilfeller der mennesket tror de leker, men hesten nok oppfatter situasjonen mer som herjing eller jaging. Der hunder kan bli motiverte av mat som «stikker av» kan hester bli veldig fort frustrerte og noen ganger sinte, dersom man løper vekk med mat i lommene. Hesten er ikke vant til å måtte jage etter maten sin, gresset løper jo ikke akkurat noen vei!
Konklusjonen blir vel at vi anbefaler å være forsiktige med å kombinere lek og trening med mat. Her må man rett og se an individet og være god på å se forskjell på negativt stress og ekte lek.
Livet med hesten versus livet med hunden
Til slutt er det et stort poeng at vi lever helt ulike liv med hundene våre enn vi gjør med hestene. Hunden er med oss omtrent hele døgnet, og tiden vi trener aktivt kontra tiden vi bare henger sammen, balanseres naturlig av seg selv.
For hesten er det derimot mye mer intenst. Alt skal skje i løpet av de timene vi er sammen, og dersom man ikke har et godt system, kan det være veldig vanskelig å forklare hesten at den for eksempel ikke trenger å tilby atferder hele tiden når vi er sammen. Masing og frustrasjon er veldig slitsomt for alle parter og noe mange sliter med når de trener med mat.
Og det er jo nettopp et slik system vi har utviklet i Havnehagen. Hvordan man kan bruke mat som motivasjon og trene med belønninger, og fortsatt ha en hest som er rolig og avslappet rundt både mennesket og maten. Hesten lærer når det er aktiv trening og når den skal gjøre noe annet, som å ta pause eller avslutte, uten å bli frustrert eller skuffet. Det er både skikkelig smart og skikkelig hyggelig på en gang!
Referanser:
Payne, E., DeAraugo, J., Bennett, P., & McGreevy, P. (2016). Exploring the existence and potential underpinnings of dog–human and horse–human attachment bonds. Behavioural Processes, 125, 114–121.
Feuerbacher EN, Wynne CD. Most domestic dogs (Canis lupus familiaris) prefer food to petting: population, context, and schedule effects in concurrent choice. J Exp Anal Behav. 2014 May;101(3):385-405
Sankey C, Richard-Yris MA, Henry S, Fureix C, Nassur F, Hausberger M. Reinforcement as a mediator of the perception of humans by horses (Equus caballus). Anim Cogn. 2010 Sep;13(5):753-64
Zsófia Virányi, Friederike Range, Chapter 2 - On the Way to a Better Understanding of Dog Domestication: Aggression and Cooperativeness in Dogs and Wolves, Editor(s): Juliane Kaminski, Sarah Marshall-Pescini, The Social Dog, Academic Press, 2014
Vil gjøre belønningsbasert trening forståelig for flere
