Hvorfor tygger hesten på bittet?
I denne spalten tar vi en prat med danske Heidi Nielsen, som jobber som veterinær, kiropraktor og tannlege for hest, om ulike temaer.
Mange har opplevd at hesten tygger på bittet. Hva kan årsaken til dette være? Hesteveterinær Heidi Nielsen svarer:
– Det skal jeg prøve å svare på, men først vil jeg at du tenker litt over om du kjenner følelsen når hesten er fint fremme til tøylen, suger jevnt mot bittet og tar deg med på en god rideøkt. Hesten reagerer på ditt aller minste signal i tøylen og fra setet – kanskje føler du nesten at det bare skal en tanke til før hesten følger dine anvisninger. Jeg husker disse rideøktene på dressurbanen veldig godt, og jeg glemmer aldri følelsen. I dag tenker jeg mye på hvordan hesten egentlig opplevde disse rideøktene – det vet ingen, bare hesten selv.
Hun vender tilbake til spørsmålet:
– Mange hester tygger på bittet fordi bittet er et fremmedlegeme i munnen som de gjerne vil spytte ut, men det er ikke mulig. Vi legger bittet på det aller mest følsomme stedet hos hesten, nemlig oppå tungen. Tungen fyller hele hestens munnhule, på samme måte som vår egen tunge gjør når vi slapper av. Det betyr at når vi legger bittet inn i hestens munn, låner vi plass – og det må vi være svært ydmyke for.
Å «akseptere» bittet
Området der bittet skal ligge, oppå tungen, er det tannløse området. Her sitter også brekningsrefleksen.
– Hester er ekstremt dyktige til å sortere fôret sitt med tungen – selv pulver kan de skille ut. Når fôr skal spyttes ut igjen, hjelper brekningsrefleksen til. Bittet treffer også denne refleksen, og den må hesten overvinne for å kunne «akseptere» bittet. Jeg pleier å sammenligne denne prosessen med da jeg selv skulle lære å bruke kontaktlinser. Det tok tid før jeg klarte å kontrollere det å holde øynene åpne mens jeg satte linsene på øyet, fortsetter Heidi.
Første gang en hest skal ha bitt i munnen, forsøker den å unngå det, mener Heidi.
– Den sier «nei takk». Noen smører honning på bittet, andre gir en godbit samtidig – på den måten lures bittet inn i munnen. Vi gjør disse triksene fordi vi godt vet at hester egentlig ikke har lyst til å få et bitt i munnen. Når bittet først er inne, og hodelaget er trukket over hestens nakke, kan den ikke spytte bittet ut igjen. Men den kan tygge på det og arbeide med tungen i et forsøk på å få det ut. På et tidspunkt gir hesten opp, og da sier vi at hesten har «akseptert» bittet.
Hun utdyper at det i en tilridningsperiode er allment akseptert at hesten tygger mye på bittet, for «den må jo venne seg til det».
– Fortsetter tyggingen, er det også vanlig å heve bittet litt i munnvikene, slik at den tygger mindre, eller å stramme nesereimen ytterligere – eventuelt begge deler samtidig. Da virker det som om tyggingen avtar, men hva føler hesten?
En ond sirkel
Studier har vist at stressnivået hos hesten øker jo strammere nesereimen er. Dette kan blant annet måles i øynene, der temperaturen stiger – et tydelig tegn på stress (Fenner, K. et al., 2016).
– Når vi hever bittet, øker trykket i hestens munnviker. Dette gjør innlæringen av ryttersignalene vanskeligere for hesten, fordi den da har vanskeligere for å kjenne når rytteren gir etter på tøylen. Ettergift er måten å belønne hesten på for å gjøre noe riktig ved et tøylesignal. Belønning kan gjerne kombineres med positiv forsterkning, men ettergift er helt essensielt i ridning med tøyler, sier Heidi, og fortsetter:
– Når trykket i munnvikene blir konstant, blir hesten mindre lydhør. Rytteren øker da signalene og trykket – og en ond sirkel er i gang. Ser du hvordan denne onde sirkelen utvikler seg? Resultatet er at noen hester blir «sterke» foran, mens andre går bak lodd for å unngå trykket fra bittet. Noen hester stopper opp eller sparker, andre begynner å legge tungen over bittet, noen stikker tungen ut, og veldig mange tygger på bittet. Ofte ser man en kombinasjon av flere av disse reaksjonene.
Når hester tygger på bittet, er det en måte for hesten å forsøke å fortelle rytteren at den gjerne vil ha bittet ut, hevder Heidi.
– Mange bytter bitt og prøver ulike typer. Noen ganger fungerer det en periode, men etter hvert kommer problemet tilbake. For problemet handler som regel ikke om bittets type, men om bitt i seg selv – og ikke minst om tøylekontakten.
Hodelag og nesereim har også betydning
For å løse problemet bør vi ta bort bittet i en periode, mener Heidi.
– Vi må undersøke hestens munnhule grundig og se om bittet har forårsaket skader – på tungen, slimhinnene, leppene, munnvikene, knokler eller tennene. Rundt 60 prosent av alle ridehester har skader i munnen forårsaket av bitt.
I tillegg må sykdom eller skader av andre årsaker også diagnostiseres og behandles for at ridning med bitt skal kunne fungere godt igjen, understreker veterinæren.
– Hodelaget har også stor betydning for hestens opplevelse av bittet. Det må tilpasses slik at det ikke forstyrrer hvordan bittet ligger i munnen. Også valg av nesereim er helt avgjørende for både rytterens kontakt med bittet og hestens opplevelse av det. Studer gjerne hodelaget og hvordan den påvirker hesten din. Still spørsmål, se én gang til, og vurder alle delene – hver eneste del legger press på noe hos hesten.
Når alt dette er på plass, og du har hatt en treningsperiode uten bitt der du har kjent at hesten forstår alle signalene dine, kan du starte en ny tilvenning til bitt.
- Les mer: Bittilvenning i syv steg
– Når du har vært gjennom alt dette og igjen rir med bitt, kan det føles som en lang vei tilbake til rideøkten der hesten er fremme til tøylen, suger jevnt mot bittet med en rolig og stille munn og tar deg med på den gode rideturen. Hesten reagerer på ditt minste signal i tøylen og fra setet – kanskje føles det nesten som om det bare skal en tanke til før hesten følger dine anvisninger. Men når det lykkes, med et enkelt bitt og et løst tilpasset hodelag, da vet du at du har lykkes med treningen, avslutter Heidi.
Se også Heidis Facebook, Instagram og hjemmeside.
Referanser:
Fenner, K., Yoon, S., White, P., Starling, M., & McGreevy, P. (2016). The Effect of Noseband Tightening on Horses’ Behavior, Eye Temperature, and Cardiac Responses. PLoS ONE, 11(5), e0154179. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0154179
Skadene vi ikke ser: Hesteodontologer enige om at kandar bør bli valgfritt
Forskning på hvordan hesten forsøker å minske press fra bittet: – Atferden har blitt til gjennom tidligere prøving og feiling for å få friere tøyler
