– Det er viktig å tenke på at bittet ikke har en naturlig plass i hestens munn
Bittet er et viktig verktøy for å kommunisere med hesten i både trening og konkurranse. Lisel Huse Olsen står bak Mjøsa Hesteklinikk, med Eric Strand, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen. Klinikken ligger i Stange kommune. Hun har fordypet seg i tenner og problemer i munnhulen til hesten.
– Hva er viktig å tenke på før du putter på hesten et bitt?
– Urolig munn
– Det er viktig å tenke på at bittet ikke har en naturlig plass i hestens munn og at hele hulrommet i munnen fylles ut av bløtvev. Området som bittet legges i, det tannløse området kalt laden, er egentlig et område hvor hesten lagrer og kildesorterer fôret før det føres videre inn til kinntennene for tygging. Området har mange nerver som styrer reflekser (ufrivillige bevegelser) som fører maten videre inn for bearbeidelse. Om bittet ligger slik at det påvirker disse refleksene i stor grad, vil hesten oppfatte bittet som et fremmedlegme som den vil prøve å bli kvitt. Da får hesten en urolig munn og vil blant annet gape, beskriver «tannfeen» fra Stange som fikk hesteinteressen via en travinteressert lærer på barneskolen.
I dag er det islandshester som står på stallen, ved klinikken på hjemstedet til Lisel i Stange Vestbygd.
– Ta hensyn til bløtvev
– Det er viktig å kjenne til forutsetningene til sin egen hest. Det får man gjennom en god undersøkelse av munnen, sier hun.
– Hvordan finner man det riktige bittet?
– Det er i hovedsak overkjevens bredde i ladeområdet som bestemmer lengden på bittet. I tillegg må man ta hensyn til hvor mye bløtvev hesten har. Generelt vil et tykkere bitt ta større plass og ha en større risiko for å trykke mot vevet og påvirke refleksene, enn et tynnere bitt. Et tyngre, massivt bitt vil derimot ofte ligge stødigere i hestens munn.
– Bittet skal plasseres slik at det har lett kontakt med munnviken uten at det blir rynker. Bittet må gå fri av eventuelle hjørnetenner (caninus). Om bittet tar kontakt med hjørnetennene, bør det heises opp selv om det gir rynker i munnviken. Et bitt med faste bittringer kan plasseres med bittringene helt inntil munnviken og blir kortere og mer stødig i hestens munn sammenlignet med et bitt med løse bittringer som bør ha en halv centimeters avstand til munnviken for å unngå klyp, forklarer Lisel.
– Få fjernet ulvetennene
– Det anbefales at alle hester bør få fjernet ulvetennene før hesten tilvennes bittet. Nesten halvparten av alle hester får ulvetenner, og de har kommet fram ved ett års alder. Ulvetennene er vanligvis er plassert foran første kinntann i overkjeven på den ene eller begge sider, forklarer hun.
Hun sier også at det er viktig at nesereima tilpasses riktig:
– Du skal ha plass til to fingrer under nesereima på neseryggen og legge to fingre under ansiktsbeinet på siden av hodet.
Trykkskader og slitasje
– Hva bør jeg følge med på underveis i treningen?
– Hesten vil ofte fortelle ved hvordan den oppfører seg, om den aksepterer bittet eller om den synes det er ubehagelig. Hesten vil da kaste eller riste på hodet, gape, gå foran eller bak vertikalplanet eller ta mer støtte på den ene tømmen mer enn den andre. Av og til vil hesten blø fra munnen. Noen kan legge seg tungt på bittet, og noen kan være vanskelige å kontrollere og eller bremse.
– Hvilke skader kan oppstå som følge av feil bruk av bitt?
– Trykkskader og slitasje av tennene mot bittet utgjorde over 70 prosent av skader i munnen relatert til bruk av bitt på en undersøkelse gjort på Djurtandvårdskliniken (2000). Skadene oppstår oftest som følge av trykk over tid på samme område i munnen. Derfor er det viktig å tilpasse utstyret til den enkelte hesten og variere bruken av ulike typer bitt. Mange opplever en forbedring av problemene da hesten bytter bitt. Vanligvis skjer dette på grunn at trykkbelastningen endres.
– Skal ikke tygge på bittet
– Hesten skal ikke tygge på bittet slik at den laster bittet opp mellom kinntennene og polerer tyggeflaten eller biter seg fast. Over tid, kan bittrelatert slitasje av kinntennene gi karies (hull) i kinntanna i overkjeven, og i verste fall gi løse tenner. Ofte kan bedre tilpasset, rette eller tyngre bitt hjelpe på et slik problem, sier Lisel Huse Olsen.
– Om hesten har fått sår i ladene, bør den ikke ha bitt i munnen på en tid, men kjøres bittløst om det er mulig. Bittløfter kan forsøkes om hesten lett får trykkskader i laden. Det finnes flerebittløftere på markedet, men vært kritisk til at den faktisk løfter bittet og avlaster laden. Har hesten lett for å få sår i munnvikene, kan man legge inn litt vaselin i munnvikene før bittet plasseres. Bitt laget av gummi, plast eller kledd med skinn gir større friksjon og risiko for sår. Slike bitt kan også flise seg opp og gi sår av den grunn, påpeker hun.
– Lurt å ha minst to hodelag
– Har du en tommelfingerregel å by på til slutt?
– Ikke bruk samme bitt mer enn to påfølgende dager. Den tredje dagen bør man endre type bitt. Det er lurt å ha minst to hodelag med forskjellige bittyper som man varierer med.
– Viser hesten problematferd med bitt i munnen, er det viktig å få undersøkt hesten og få hjelp til vurdering av bitt eller tilpasning av utstyret. I de fleste tilfellene løser vi problemene med endring av utstyret hesten bruker. Av og til er problemene ikke relatert til problemer i munnen, men et symptom på at hesten har smerter et annet sted. Ved å legge seg tungt på bittet, forskyves tyngdepunktet framover og avlaster spesielt bakdelen av hesten. Om man ikke kan finne årsakene til problemene i munnen, er det viktig å gjøre en halthetsundersøkelse eller vurdere en annen balansering, sier Lisel Huse Olsen.
