Maiken gikk fra klinikk til egen praksis: – Har skapt en hverdag som passer meg
Telefonen kan ringe når som helst, og arbeidsdagen kan endres på et øyeblikk.
– Jeg må være forberedt på at dagen aldri blir som planlagt, og at det er helt greit å si nei om man ikke har mulighet. Uten den innstillingen tror jeg man fort kan bli sliten og lei av yrket, innleder hesteveterinær Maiken Johnsrud.
Hun var ferdig utdannet veterinær i 2022, og etter et par år som klinikkveterinær valgte hun å starte opp for seg selv som ambulerende hesteveterinær i januar 2025.
– Jeg kjente på at jeg fikk mye mer fleksibilitet og frihet, noe jeg hadde savnet. Det er klart at det er tunge dager hvor ikke alt går som det skal, men sånn er det i alle yrker, fortsetter Johnsrud.

Valgte bort smådyrpraksis i siste liten
Johnsrud har drevet med hest hele livet, og gjennom oppveksten i Bærum var drømmen å bli hesteveterinær.
– Det er kjempegøy når jeg er i en stall og plutselig møter venner og bekjente som jeg red sammen med eller red hestene til for 10-15 år siden, sier hun.
– Hva gjorde du underveis i veterinærstudiet og rett etterpå?
– Jeg jobbet som klinikkassistent på smådyrklinikk i ferier, og siste året på studiet jobbet jeg med midlertidlig lisens i Nord-Norge i kombinasjonspraksis. Grunnet koronapandemien ble det mye online-studier. Espen Guriby, som jeg hadde mye av hestepraksisen med, anbefalte meg å ta hestepraksisen det siste året av studiet hos Empet Romerike Hesteklinikk.
Johnsrud fortsetter:
– Siden jeg hadde jobbet mye på smådyrklinikk under studietiden, og mulighetene for å jobbe som hesteveterinær virket små, hadde jeg egentlig bestemt meg for å bli smådyrveterinær. Men under praksisen hos Empet kjente jeg raskt på at veterinærmedisin på hest var utrolig spennende, og at det var det jeg ville jobbe med.

Johnsrud hadde praksis der i to måneder og ble tilbudt fulltidsjobb på sin siste praksisdag:
– Hvilket selvfølgelig var en drømmejobb.
Ved siden av jobben som klinikkveterinær jobbet Johnsrud i den kommunale vakten i kombinasjonspraksis for Ringerike kommune, samt i hestevakten i Stor-Oslo.
Får sett og lært mye på kort tid
– Hvordan opplevde du klinikkhverdagen?
– Å være nyutdannet og jobbe på hesteklinikk var utrolig spennende – og utfordrende. Jeg sugde til meg lærdom som en svamp, samtidig som jeg stanget hodet i veggen ukentlig og følte at det var uoppnåelig å bli like flink som kollegene mine. Jeg var kjempeheldig som hadde så flinke kolleger rundt meg som lærte meg opp, samtidig som de var tålmodige. På klinikk får man sett og lært veldig mye på kort tid, da mengden pasienter på en henvisningsklinikk er så stor.
Etter hvert begynte Johnsrud å stå mer på egne ben og finne ut hva som interesserte henne mest innen veterinærmedisin. Hun begynte å stake ut kursen videre.
– Jeg var veldig opptatt av at jobben skulle være givende, og at jeg hjalp hest og eier uansett hvilket felt det var innenfor. Jeg likte også akuttmedisin veldig godt, og ble derfor en del av hestevakten i Stor-Oslo.
– Hvorfor tok du valget om å starte opp for deg selv?
– For min del var det flere grunner – trivsel på arbeidsplass, lønn og at jeg hadde en pappa som var veldig syk. Jeg visste at faren min ikke hadde lenge igjen, og ønsket å tilbringe så mye tid med han som mulig. Syv måneder etter jeg startet for meg selv, mistet jeg ham.

Kan styre hverdagen mer selv
Ved siden av å starte for seg selv som ambulerende hesteveterinær i Stor-Oslo, fortsatte Johnsrud i hestevakten i området, i tillegg til å ta online-konsultasjoer for Agria Vet Guide (digital veterinærtjeneste).
– Jeg har skapt en hverdag som passer meg bedre enn å jobbe på klinikk, og som likner mer på en turnusstilling enn en 8-16 jobb. Jeg etterutdanner meg og drar på de kursene jeg vil – mulighetene er mange og friheten er herlig.
Johnsrud var alltid tilgjengelig for pasientene sine til alle døgnets tider mens hun jobbet på klinikk – og det er hun enda.
– Ikke fordi jeg må, men fordi jeg føler et ansvar og brenner for jobben min.
Hun legger til:
– Det var fint å ha kolleger på arbeidsplassen da jeg stod fast, men jeg er fortsatt bare en telefonsamtale unna å få hjelp om jeg har behov for det.
– Vant til et høyt tempo
– Hva vil du si om arbeidspress og -mengde som selvstendig hesteveterinær?
– For min del er det helt overkommelig. Jeg var vant til et høyt tempo og en høy arbeidsmengde fra klinikk, i tillegg til at jeg jobber effektivt. Min utfordring er definitivt papirarbeid, som det også har blitt en større menge av, så jeg prøver å ha hjemmekontor med venner som jobber i andre yrker for at det skal bli mer sosialt og mindre kjedelig.

– Hvorfor velger du å jobbe med hest, og hva er det beste med det?
– Jeg vil beskrive yrket mitt som å få besøke venner på stall hvor vi har en felles interesse for hest og veterinærmedisin, i tillegg til at jeg synes det er veldig givende å hjelpe hester og eiere. Jeg er heldig som får jobbe med mange flinke trenere og ryttere – og at de anbefaler meg til venner, bekjente, elever og hesteeiere betyr utrolig mye for meg.
Hest.no setter fokus på veterinærmangelen i en artikkelserie. Les også: