Hva er nesereimens hensikt og hvilken skade gjør en for stram nesereim?
I denne nye spalten tar vi en prat med danske Heidi Nielsen, som jobber som veterinær, kiropraktor og tannlege for hest, om ulike temaer. Sakene deles åpne for alle, og vi tar imot forslag til spørsmål og temaer: kontakt@hest.no.
– Svært mange ryttere tenker nytt rundt bruken av nesereim, og mange fjerner den helt eller bytter til den halve nesereimen, som beskytter hestene bedre. I Danmark er det tillatt å ri dressurkonkurranser helt uten nesereim, og også med den halve nesereimen, innleder Heidi Nielsen.
Hun tror årsaken til at flere velger den halve nesereimen, eller velger nesereimen helt bort, er at de lyter til vitenskapen og kunnskapen som finnes i dag om hester og deres evne til læring.
– Min erfaring er at de opplever at hestene er langt mer komfortable og lydhøre for rytterens hjelpere. Det er et stort fremskritt for hestevelferden, og kanskje kommer vi til å se flere positivt aksepterende hester på stevnebanene fremover – jeg tror det. Det er håp, sier hun.
Hva er egentlig hensikten med nesereimen?
Historisk sett har nesereimen blitt brukt for å holde munnen lukket på hester.
– I krigstid var det mange krefter i spill, og de sterke mennene i uniform hadde ett mål, og det var å vinne over fienden. Derfor måtte hestene lystre, for det gjaldt liv eller død for menneskene. Hadde de ikke nesereim på, ville hestene motsette seg bittets kraft ved å åpne munnen, og det kunne bli fatalt for rytteren i kamp, forteller Heidi, og fortsetter:
– Soldater hadde ikke noe spesielt forhold til hestene; de var bare et helt nødvendig redskap, slik sykler, mopeder og biler er for oss i dag. Man kan helt sikkert finne romantiske historier om soldaten som elsket hesten sin og æret den for det den bar ham gjennom, men i historiebøkene er det ikke slik beskrevet. Tvert imot var hesten en bruksgjenstand, og den var viktig for menneskets overlevelse.
Senere ble nesereimen mer en del av ridningens estetikk og viste noe om at hestene var skolerte. En nesereim utgjorde et harmonisk bilde av hest og rytter, og skulle fortsatt sørge for å holde hestens munn lukket.
– I dag brukes nesereim fortsatt til å holde munnen lukket på hester.
Hester som får tykke bitt i munnen, eller mer enn ett bitt i munnen, og hester som påføres hardt press i munnen fra tøylene, vil forsøke å unnvike smerten ved å åpne munnen og lette trykket. I sporten trekker det ned i poeng hvis hesten åpner munnen, og derfor ser man også svært stramme nesereimer på alle nivåer – også på elitenivå, hvor det står mye penger på spill. Og det pågår en skjev kamp i disse tider: en kamp om å få lov til å stramme nesereimen mest mulig. Mange ryttere bruker den minste tillatte regelen for å stramme nesereimen, fremfor å løsne den, som vi vet hestene vil oppleve som mest behagelig, hevder veterinæren.
Hun tror kontroll og manglende nysgjerrighet på nye veier innen hestetrening er årsaken til at den tradisjonelle forståelsen av hestetrening fortsatt forekommer.
– I dag vet vi at hester aldri åpner munnen når de løper rundt på beitet, longeres kun med grime eller ris i grime eller bittløst hodelag. Det finnes få unntak, og det er de hestene som tidligere i livet er blitt hardt trent på bitt. De kan fortsatt vise kraftig konfliktatferd når bittet fjernes, og de fortsatt ris i krevende øvelser. Men hester som aldri har hatt bitt i munnen, eller hester som er ridd varsomt på bitt, åpner ikke munnen når bittet byttes ut med et bittløst hodelag, sier Heidi.
Dette viste også David Mellor i en studie for noen år siden: Mouth Pain in Horses: Physiological Foundations, Behavioural Indices, Welfare Implications, and a Suggested Solution (Mellor D. J., 2020).
– Når hester åpner munnen under ridning, er det fordi vi trekker for hardt i tøylene, og bittet presses ned i hestens tunge, deretter ned i tannkjøttet og inn på tennene, og trekker underkjeven bort fra overkjeven. Hestene forsøker å beskytte seg mot denne smerten og unnvike trykket ved å åpne munnen. Det beste vi kan gjøre er å løsne reimen, gi mer etter på tøylene og lære inn øvelsene på en annen måte.
En annen studie viste at temperaturen i hestens øyne steg allerede inne i stallen når nesereimen ble lagt på: The Effect of Noseband Tightening on Horses' Behavior, Eye Temperature, and Cardiac Responses (Fenner, K. et al., 2016).
– Det viser at hestene stresser av å få nesereim på. Kanskje blir de klaustrofobiske med det på, eller kanskje vet de at det nå blir vanskeligere å puste godt nok, og at balansen utfordres. Alt i alt mister de kontrollen, og det er noe av det mest stressende for både dyr og mennesker – å miste kontroll.
Hvilke nesereimer finnes?
Akkurat som det er en jungel å finne frem i når det gjelder bitt, er det også en nesereimjungel – det er laget utrolig mange forskjellige typer nesereimer.
Overordnet sett har vi følgende:
- Engelsk nesereim: Cavesson/vanlig nesereim med kun én reim.
- Kombinert nesereim: Engelsk nesereim med en ekstra reim/sperrereim som spennes under bittet.
- Hannoveransk nesereim: Én reim som spennes under bittet.
- Meksikansk nesereim: Kryssnesereim – her er det, som ved kombinert nesereim, en reim både over og under bittet, men de er festet sammen på midten.
- Anatomiske nesereimer: Finnes i mange varianter med reimer både over og under bittet.
- Halv nesereim: Den nyeste typen på markedet – her er det kun én reim over hestens neserygg, som festes til bittet, slik at underkjeven er helt fri for press. Det er også en liten pute under midten av nesereimen, slik at alt lær løftes bort fra blodårer og nerver på hver side av nesebeinet, og ikke minst fra kanten av nesebeinet, som også kan være følsom for trykk. Til slutt er det også mulighet for å ha en tøyle i nesereimen slik at du kan ri med to tøyler – én i nesereimen og én i bittet.
Effekten av ulike nesereimer
– Jo lenger ned på hodet en nesereim spennes, desto mer effektivt lukker det munnen på hesten. Jo høyere opp på hestens hode og jo lenger tilbake mot kjeveleddet nesereimen spennes, desto mer kraft har hesten i kjeveleddet til å åpne munnen, forklarer Heidi.
Frem til den halve nesereimen kom på markedet, har den engelske nesereimen vært den hesten best kunne motstå presset fra.
– Dog kan også denne strammes så mye at det gir smerte hos hesten. Med den halve nesereimen er det ikke mulig å stramme noe til – det må være veien videre for hestene. Det er en gammel myte at nesereimen stabiliserer bittet. Kun en rolig og stille rytterhånd kan minske uro i bittet. Har hesten et slankt og helt enkelt bitt i munnen, kan den lære å tolerere det og lukke munnen rundt det. Dette forstyrres av en urolig, hard eller ustabil rytterhånd. Derfor er det rytterens ansvar å sitte stille og balansert på hesten. Er det vanskelig, bør det ris uten bitt, gjerne med en «tantestropp», slik at man kan gripe i denne når balansen ryker, fremfor i tøylen, mener veterinæren.
Den halve nesereimen slipper hestens underkjeve helt fri og stabiliserer bittet ved at nesereimen er forbundet med bittet.
– Slik får hesten mulighet til å si tydeligere ifra når tøylene strammes for mye – den åpner munnen, og du kan raskt slippe presset. Hesten får dermed en stemme i treningen. En helt fri kjeve øker bevegeligheten hele veien ned gjennom hestens kropp, når underkjeven – og dermed kjeveleddet – er helt fri for press. Prøv selv å holde underkjeven presset mot overkjeven, bit tennene sammen, og kjenn hvor bevegelig du er i hele kroppen. Slipp igjen og kjenn på nytt – hva er mest behagelig for deg?
Med det halve nesebåndet har rytter mulighet til å feste en tøyle i nesereimen og ri kun med tøyletak til hestens neserygg, som på et bittløst hodelag, men fortsatt med underkjeven fri.
– Du kan også ri med to tøyler – én i bittet og én i nesereimen – og primært bruke tøylen som sitter i nesereimen, for å beskytte hestens munn. Fester du tøylen i bittet som vanlig og rir med den halve nesereimen, vil noe av trykket fordeles til hestens neserygg, siden bittet er forbundet med nesereimen. Dette er også en beskyttelse for hesten, forklarer Heidi.
Hva er konsekvensene av en for stram nesereim?
Konsekvensene av en for stram nesereim er mange, blant annet:
- Blokkert kjeveledd, som gir dårlig balanse og koordinasjonsevne i hestens kropp, og dermed nedsatt propriosepsjon.
- Hemmer hestens pust.
- Presser kjevene sammen rundt tungen og bittet, slik at bittet klemmer tungen.
- Blå tunge, fordi tungen ikke har fri bevegelighet under en stram nesereim.
- Gir skader på tennene, fordi hestene tar bittet opp mellom kinntennene for å skape plass til tungen.
- Smerter på neseryggen, slitasje og sår på neseryggen
- Stress og angst hos hester.
Hvordan ser hestetannlegen konsekvensene?
– Jeg ser skader i hestens munnviker, i tungen, i tannkjøttet og på tennene. Jeg ser også skader på hestens kjevebein, samt slitasjeskader på hud og pels i hestens ansikt. Som kiropraktor ser jeg blant annet atrofi i hestens overlinje som følge av stram nesereim, fordi det påvirker biomekanikken, og hestene begynner å bevege seg helt feil under rytter. Dette sliter på hestekroppen, sier Heidi, og legger til:
– Ved å fjerne nesereimen fjernes også mye press i hestens nakke, og hestene får lettere for å innta en god holdning og bære hodet foran lodd. Men dette er en lengre samtale og får bli en annen gang – riktig god jul.
Se også Heidis Facebook, Instagram og hjemmeside.
Heidi Nielsen: – At en hest bærer seg riktig, har ingenting med et bitt å gjøre
Forskning på hvordan hesten forsøker å minske press fra bittet: – Atferden har blitt til gjennom tidligere prøving og feiling for å få friere tøyler
