Kontroll og valgmuligheter i hestetrening
Merk at dette er en gjesteartikkel skrevet av Marianne Høgmo og Tone Lindholm, og ikke en redaksjonell artikkel skrevet av Hest.no.
I tradisjonell hestetrening er menneskets kontroll over hesten en selvfølge. Det at et menneske kan styre et så stort dyr fremheves ofte som noe udelt positivt og er noe mange opplever sterk mestringsfølelse over å få til.
Ved Havnehagen Hesteskole tenker vi litt annerledes og prøver å snu på dette perspektivet. Kan vi la hesten være deltaktig i avgjørelser, og hva betyr det for hesten å få oppleve kontroll?
Vi har brukt mye tid på å utforske dette spørsmålet i praksis og underviser i dag i et belønningsbasert system der det å gi hesten valgmuligheter og opplevelse av kontroll er et mål i seg selv.
Valg som grunnleggende behov
Det å kunne ta valg er viktig for alle dyr, inkludert hester og mennesker. Når hesten får velge mellom flere alternativer, opplever den kontroll; en følelse av å kunne påvirke det som skjer, og å oppnå ønskede resultater.
Forskning tyder på at behovet for kontroll er medfødt, ikke tillært. Dyr har gjennom evolusjonen utviklet seg til å oppleve kontroll som noe positivt og mangel på kontroll som ubehagelig.
Dette gir mening og stemmer med det vi vet om dyrevelferd. Dyr som gis valgmuligheter og som dermed kan påvirke omgivelsene sine, har det bedre enn de som ikke gis anledning til dette.
Valg og velferd
Lauren Frasers tre F’er «Friends, Forage & Freedom», brukes ofte som utgangspunkt for god hestevelferd i praksis; Sosial kontakt, tilstrekkelig tilgang på grovfôr og fri bevegelse. Dette er et flott sted å starte, man må bare huske på at reell valgfrihet på disse områdene er noe som må tilrettelegges for.
Tenk deg Flekken, en hest som lever på utegang i flokk. Han har «fri tilgang på grovfôr», men det finnes bare én fôrhekk på leveområdet hans. Hvis han føler at han ikke alltid kommer til, har han i praksis ikke mulighet til å velge selv når han vil spise, selv om fôret er der. Det samme gjelder for andre ressurser man tilbyr hesten sin.
Vi stiller oss spørsmålet: Hvilke reelle valgmuligheter har hesten i en gitt situasjon? Kan hesten velge hvor den vil oppholde seg? Er det nok plass i leskuret eller under trærne? Er det mange nok steder der hesten kan drikke og spise? Kan hesten velge hvem den vil være sammen med? Kan hesten velge om den vil være sammen med oss?
Kontroll og mestring
Å kunne ta valg og oppleve kontroll er like viktig i trening som i hverdagen. Det påvirker ikke bare hestens trivsel, men også læring, motivasjon og relasjon til oss mennesker.
Når vi har muligheten til å ta valg for å løse oppgaver eller regulere følelsene og stressnivået vårt, så opplever vi mestring. Vi får tro på at vi er i stand til å ta gode valg på egne vegne og det føles godt. Vi mener hester opplever dette på grunnleggende samme måte som oss.
Forskning viser at dyr som får utøve kontroll og oppleve mestring, utvikler trygghet, nysgjerrighet og bedre læringsevne. Opplevelsen av kontroll aktiverer hjernens belønningssenter og styrker både hukommelse og innlæring. Motsatt vil mangel på kontroll, hemme dopaminproduksjon og svekke læring.
Dersom hesten opplever mangel på kontroll over lengre tid kan det føre til lært hjelpeløshet. Dette er en negativ mental tilstand hvor hesten gir opp å forsøke å påvirke omgivelsene sine fordi ingenting den gjør nytter. Dette øker negativt stress, svekker immunforsvaret og reduserer læringsevnen.
Å gi hesten valgmuligheter og kontroll er sånn sett ikke en luksus. Det er et grunnleggende behov som hesten har rett til å få oppfylt.
Hvordan gi valg i treningssammenheng?
I trening med positiv forsterkning belønner vi atferd vi ønsker mer av og hesten jobber for å oppnå noe den har lyst på. Dette er fint, men det er ikke det samme som at hesten kan velge selv. På samme måte som vi kan tilrettelegge for at hesten får reelle valgmuligheter på leveområdet sitt, kan vi tilrettelegge for at hesten kan ta valg i treningssituasjonen.
Se for deg at eieren til Flekken vil klikkertrene ham til å berøre en target med mulen. Hun har med seg matbelønning i en veske rundt magen og Flekken skjønner at han kan få litt av maten hvis han dytter på targeten. I denne situasjonen brukes positiv forsterkning for å fremme ønsket atferd, men hvis den eneste måten han kan få maten på, er å gjøre én bestemt ting, har han i praksis ingen valgfrihet. Han har bare én vei til målet.
Dersom Flekken i tillegg er sulten, vil det oppleves svært viktig for ham å få tilgang til maten. Da er vi fort inne på et spor som ikke er spesielt etisk forsvarlig, selv om vi trener med positiv forsterkning.
Og selv om Flekken er løs på treningsbanen og kan forlate den dersom han ønsker, oppleves ikke dette nødvendigvis som en valgmulighet for ham i denne situasjonen. Han ønsker jo å få litt av maten som eieren har med seg, og ved å forlate henne mister han jo helt muligheten til å oppnå belønningen.
For at hesten skal oppleve kontroll, må det finnes flere veier til belønning. Hos oss gjør vi dette ved å først lære inn en pauseatferd der hesten belønnes for å stå rolig og spise høy når vi står ved siden av med matbelønning i veska. Når denne atferden er etablert, legger vi til et startsignal for trening og veksler mellom pause og aktivitet. På den måten lærer hesten at den alltid har minst to alternative atferder å velge mellom som gir samme type belønning.
Å trene med løs hest er selvsagt fortsatt viktig. Går hesten vekk fra oss, gir det verdifull informasjon. Kanskje er noe ubehagelig, eller belønningen fungerer ikke slik vi hadde tenkt. Da må vi justere treningsopplegget vårt.
Hva med vårt behov for kontroll?
Også vi mennesker liker å ha kontroll. Det føles trygt og godt, og på akkurat samme måte som for hesten, så aktiveres belønningssenteret i vår egen hjerne når vi har kontroll og oppnår det vi ønsker. Når vi kontrollerer hesten ned til minste detalj, blir altså vår egen atferd forsterket. Kanskje er det en del av grunnen til at tradisjonell trening fortsatt er så utbredt.
I vårt siste eksempel med Flekken, har eieren hans en helt vanlig rideøkt. Eieren har mange valgmuligheter i denne situasjonen. Det er hun som velger å starte økta og underveis velger hun retning og tempo som Flekken skal bevege seg i. Hun velger også varighet på økta og når hun skal avslutte. Underveis opplever hun at Flekken lystrer små signaler og går akkurat dit hun ønsker i det tempo hun bestemmer. Følelsen av å «samarbeide» med hesten gir stor mestringsfølelse, men i realiteten er det hun som har full kontroll.
For Flekkens del ser det ganske annerledes ut. Han prøver hele tiden å finne ut hva han skal gjøre for å unngå at det strammes i munnen eller rundt magen. Fordi han har vært med på dette mange ganger før, vet han hvordan han skal unngå at det blir vondere, og derfor er han rask til å følge eierens signaler. Han har ingen valgfrihet fordi den eneste veien til målet for hans del, er å flytte seg unna hennes press.
Når kontrollen er ensidig som i dette eksempelet, mister vi muligheten til å se hva hesten faktisk ønsker.
Å gi fra seg kontrollen
Mange av oss har blitt belønnet i årevis for å ha full kontroll over hesten. Kanskje har man fått ros fra treneren eller vunnet klasser på stevner. Det er ikke rart at det er vanskelig å gi fra seg noe som føles så godt.
I tillegg dukker det plutselig opp mange nye problemstillinger; Hva skjer om vi ikke kontrollerer hesten hele veien? Vil hesten velge å være sammen med oss dersom vi gir henne valget? Kan vi fortsette å gjøre de samme tingene med hesten og samtidig gi henne valg?
Dette er spørsmål vi mener alle hesteeiere kan stille seg selv, og det er fullt mulig å finne svarene sammen med hesten.
Vi har lang erfaring med å støtte mennesker og hester i denne overgangen, og vi brenner mest av alt for å hjelpe dem som ønsker å gå denne veien sammen med oss.
Referanser:
- DePasquale, C., et al. (2019). The influence of perceived control and predictability on animal welfare. Applied Animal Behaviour Science, 221, 104872.
- Englund MD, Cronin KA. Choice, control, and animal welfare: definitions and essential inquiries to advance animal welfare science. Front Vet Sci. 2023 Aug 2
- Leotti, L. A., Iyengar, S. S., & Ochsner, K. N. (2010). Born to choose: The origins and value of the need for control. Trends in Cognitive Sciences, 14(10), 457–463.
- Meehan, C. L., & Mench, J. A. (2007). Can problem solving opportunities enhance animal welfare? Applied Animal Behaviour Science, 102(3-4), 246–261.
Vil gjøre belønningsbasert trening forståelig for flere
