Forskere med klare anbefalinger for å bedre dressurhestens velferd
I februar sendte en internasjonal gruppe forskere et formelt bekymringsbrev til FEI, som inkluderte fotografisk dokumentasjon som for tiden vurderes i deres akademiske arbeid.
Som en forlengelse av dette, ble gruppen invitert til å presentere funnene for FEIS veterinærkomité – et møte som fant sted 9. april i år.
– For første gang har Crispin Parelius Johannessens mye sirkulerte fotografier blitt animert til «bevegelige bilder», som viser at de dokumenterte velferdsbekymringene – som blå tunger, sammenpresset vev og begrensede luftveier – ikke er isolerte øyeblikk, men representative for hele prestasjoner. Vi mener at det vitenskapelige grunnlaget vi presenterer allerede er tilstrekkelig for å støtte anerkjennelse og reform. Vårt mål er ikke å tildele skyld, men å beskytte hestene gjennom informerte løsninger, skriver forskerteamet.
- Les vårt dypdykk i blå tunge-tematikken: Blå tunger: – Dette kan bidra til å visualisere omfanget av problemet
Tegn på ubehag og smerte
FEI så hele presentasjonen, og den påfølgende diskusjonen foregikk konfidensielt.
I den 50 minutter lange presentasjonen, som Hest.no har fått tilsendt for offentliggjøring, gjennomgår Crispin Parelius Johannessen sitt bildemateriale fra verdenscupsesongen i dressur.
I tillegg kommenterer gruppens eksperter på hestens munnhule og atferd hvilke tegn på ubehag, smerte og skader som er å se hos hestene. Deriblant gjentatte tegn på skader forårsaket av trykk; blå tunger, sammenpresset vev i ansikt og munn, begrensede luftveier og andre atferdstegn på smerte.
I tillegg gjør forskerteamets medlemmer rede for hvorfor vi påfører hesten slikt trykk, hvorfor hesten fortsetter å prestere til tross for dette og menneskelige og sosiale dimensjoner i denne sammenhengen.
- Les hva FEI nylig uttalte: FEI: – Vi ønsker gransking velkommen, men den må være saklig
Ønsker anerkjennelse og forandring
– Vi delte dette bevismaterialet med FEI fordi vi mener at det vitenskapelige grunnlaget – fra anatomi til dyrevelferdsvitenskap – allerede er tilstrekkelig til å handle, skriver forsterteamet.
Deres standpunkt er tydelig. Den allerede eksiterende vitenskapelige kunnskapen er mer enn tilstrekkelig for å konkludere med at bildene viser skadelig ridning.
– Vi trenger ikke påføre flere hester smerte i eksperimentelle settinger for å bevise det som allerede er åpenbart. Det som trengs nå, er anerkjennelse og forandring.
Foreslåtte tiltak
Avslutningsvis kom gruppen med forslag til seks vitenskapsbaserte, praktiske tiltak til FEI som har til mål å ivareta hestevelferden i sporten:
- Anerkjenn velferdsrisikoen: Aksepter at alt utstyr som påfører trykk utgjør en betydelig velferdsrisiko.
- Nye bedømmingskriterier: Revider bedømmelseskriteriene for å belønne (ikke straffe) ryttere for synlige slipp av tøylen.
- Gjenkjenn skade: Gjenkjenn vevsskade forårsaket av trykk, hyperfleksjon, og tegn på frykt og smerte som bevis på kompromittert velferd.
- La hesten utøve komfortatferd: Respekter hesters behov for å utføre komfortatferd (inkludert, men ikke begrenset til, slikking av lepper, hosting, svelging, gjesping).
- Forhindre skjuling: Forhindre hesteansvarlige i å skjule hestens forsøk på å håndtere negative opplevelser (f.eks. gaping tungebevegelser, halebevegelser, ørebevegelser). Klassifiser slike skjulende handlinger som brudd på prinsippene for en ren sport.
- Nye verktøy: Ta i bruk ikke-invasive verktøy (f.eks. høyoppløselig fotografering) for å identifisere risikoutsatte hester, og integrer dette i dømming og tilsyn for å muliggjøre umiddelbar inngripen for å beskytte hester, også på banen. Dokumenter lesjoner forårsaket av trykk for å støtte langsiktig forskning, og innfør hvileperioder til vevet er helet.
Flere fagfellevurderte artikler på vei
Forskere forbereder flere fagfellevurderte artikler om effektene av utstyrspåført trykk.
Hest.no har kontaktet FEI med spørsmål og venter på deres svar.
En video av presentasjonen som ble holdt for FEIS veterinærkomité ble offentliggjort i dag, 22. april. Forskerteamet inviterer alle seere til å reflektere over konsekvensene for hestene, sporten og de standarder vi velger å stå for.
Se den under:
Forskerteamet består av:
- Cristina Wilkins, doktorgradsstipendiat ved University of New England
- Professor Paul McGreevy, BVSc, PhD, FRCVS, MACVS (Animal Welfare), Cert CABC, Grad Cert Higher Ed., University of Sydney
- Dr Cathrynne Henshall, BA(Hons), M. Animal Science, PhD, Charles Sturt University
- Emeritus Professor David Mellor, BSc(Hons), PhD, Hon. Assoc. RCVS, ONZM, Massey University
- Dr Kati Tuomola, DVM, PhD, Universitetet i Helsinki
- Crispin Parelius Johannessen, BA (Fotograf), M. Fina Art, Ml History of Art, Norge
- Professor Amy Lykins, BA Psykologi (Hons) og Sosiologi, M.A. Klinisk Psykologi, PhD, University of New England
- Professor Amy Lykins, University of New England
Les også:
Ferske forskningsresultater om gaping: – Opplevde uten tvil smerte i munnen
