Merk at dette er en fagartikkel innsendt av hovslager Stig Haga og veterinær Martin Hjelle, og ikke redaksjonelt innhold. Artikkelen deles i to deler. 

• Les første del her

Del 2

Beskjæring

Vi har en beskjæringsprotokoll som er bygget på tillært kunnskap og de erfaringen som er gjort gjennom karrieren. Vi ønsker at all beskjæring og skoing skal gjøres på bakgrunn av vurderinger ut ifra hestens anatomi. 

Michael Savoldi har gjennom sine studier beskrevet en beskjæringsteori som har bred internasjonal støtte, og det er denne teorien som vi forsøker å følge. Et viktig punkt i denne teorien, er at hver hov må beskjæres individuelt basert på dets anatomiske null. Man skal følge hovens naturlige underside, og unngå press mot strukturer som risikerer overbelastning. Ikke antall grader i tåaksen eller hovbeinsvinkel.

For å forstå «null» må man først lære å se de forskjellige hovtypene som hestene kommer med. De kan settes i forskjellige grupper, og det finnes ikke en enkelt hovtype som alle hester kan formes inn i. Hestens hovtype er et resultat av genetikk uavhengig av beskjæring og belastning. De har forskjellige kvaliteter og utfordringer, og fasongen kan enklest leses ved å se på kronranden. 

Null

Null er der hovkapselen er slik at beinas knokler, sener og ligamenter har en ideell plassering i forhold til hverandre ut ifra hvordan de har vokst og blitt belastet de første leveårene.

Hovkapselen, sålen og strålen er da slik at den har en maksimal styrke med sin ideelle fasong, lengde og tykkelse. Det finnes ingen gitt vinkel eller millimeter som kan beskrive dette eksakt. Vi mener og at det definitivt ikke ene og alene er lesbart med røntgenbilder hvordan en hov bør beskjæres. Man må se på den synlige anatomien og lese belastningene som hovkapselen utsettes for.  

Det er en allmenn oppfatning at tåaksen sett fra siden (det er også en tåakse sett forfra), det vil si den linjen vi kan trekke gjennom de tre nedre knoklene, skal være rett. Noen opererer med gitte grader mellom 50 og 56 i forhold til underlaget, men denne tilnærmingen kan diskuteres. 

Om ikke knoklene har grodd seg til i den linjen eller de gradene, kan det være fare for feilbelastninger, og en beskjæring av hovkapselen for å oppnå dette, vil dessverre ofte resultere i for mye beskjæring i tådelen av hovkapselen og kunne gjøre hesten halt. Om det fjernes mer av noe, vil hovkapselen ikke være riktig, men i minus. Hesten risikerer å bli øm, og det kan gi unødvendig slitasje på støtteapparatet. Det vil kunne strupe blodsirkulasjonen, forårsake kollaps i de bærende elementene i hoven og påføre hesten smerter og en lang periode med rehabilitering.

Dette gjelder også barfothester som sliter seg for mye ned på egenhånd. Når hoven gror, eller vi ved beskjæring setter igjen mer av noe, vil hoven da ha en tilstand tilsvarende null + tilvekst. Dette er normalt hovvegg, men kan også være såle og strålehorn. Om hoven blir for lang, kan det påvirke aksjonen og unødvendig belastning på ledd, ligament, sener og hovens indre strukturer. 

Hva som er det enkelte hovkapsel sitt null, er forskjellig fra hest til hest, og kan også variere gjennom året på bakgrunn av klima og miljø. En fuktig hov trenger som oftest mer horn enn den som er tørr og hard. Det er ikke kortest mulig eller en bestemt vinkel som her er målet. Det er styrke, god blodsirkulasjon og tålegrense for belastning.

Målet med beskjæringen er å få hesten til å lande så flatt som mulig mot bakken, og stå så rett som mulig på beina. Vi må forholde oss til gravitasjon, og det er viktig å få så jevn belastning som mulig mot bakken. Om dette ikke lar seg gjøre med beskjæring, skal eventuelle kompensasjoner gjøres med beslag. 

Uansett skal ikke hesten gå dårligere etter beskjæring enn den gjorde før beskjæring. Da er det bedre å la det være.  

Hovens vekst

Hesten plasserer beina sine under seg basert på hvordan skjelettet ble etter de fire første leveårene. Belastningen på skjelettet i denne tidsperioden er avgjørende for knoklenes utvikling og dermed beinstillingen. 

Dette gir utslag i hvordan hovkapselen belastes og dermed hvordan den vokser og slites i løpet av en skoperiode. Det er en generell oppfatning om at høver har en steilere innside enn utside. Men fordi hovkapselens fasong er et resultat av beinstillingen, som jo resulterer i hvordan hovkapselen belastes, er det ingen regel.  

Det er på bakgrunnen av dette at det kommer frem et interessant problem, som vi må forstå og løse når det kommer til beskjæring. Nemlig hva som skal vekk på den enkelte hov, hvorfor hovkapselen vokser og slites som den gjør og hva det har å si for hvordan hesten beveger seg. Om den ikke beveger seg slik vi ønsker, hva skal vi da gjøre? Om draktene får mye belastning og fremstår som lave, så må vi støtte opp denne delen av hoven, og ikke beskjære mer i tådelen, for eksempel. 

Et illustrert eksempel

I dette eksemplet sier vi at hesten er høy (steilere) på det høyre beinet. Da blir venstre frambein flatt, venstre bakbein normalt og høyre bakbein negativt. Høyre skulderblad er høyere enn venstre.

Ved mønstring på rett spor vil det være en forskjell i beinføringen på bakbeina. Venstre bakbein føres rett frem, mens høyre bakbein svinger og settes lengre innunder hesten. Den går på tre spor.

Forskjellen kommer tydeligst fram på volte i trav. I travvolte til høyre vil disse hestene ofte kutte buen og falle innover. Det beskrives som å ri i en dosering. Vi mener at grunnen til dette er det høyre bakbeinet, som da er det innvendige beinet, kommer for langt inn under rytter, og ikke greier å balansere bæringen. Den steilere, høye fram hoven har en rask aksjon på grunn av den steilere skulderen og tåaksen. 

I volten til venstre vil hesten være vanskeligere å bøye og få frem. Den må for det første over en lengre tåakse. Men viktigst er det at den fortsatt bærer med det høyre bakbeinet og tenderer til å velge å stille seg travers og skyte ut venstre skulder. På grunn av bevegelsene vil denne hesten sette hodet litt ut mot høyre i venstre volte, og halsen vil få en S- fasong, der hodet stiller ut av volten.  

Visste du at …

En høy/lav hest vil i skritt og trav rett fram, gå på tre spor, med bakbeinet som er negativt, mellom sporet til forbeina. Ofte litt på skrå. Stilt mot den høye siden går det lett, selv om den av og til kan falle inn i volten, men stilt mot den lave siden går den ofte vrangstilt og skyter skulderen ut. Dette er fordi hesten da blir gående med bæring på det samme bakbeinet, som nå er ytre bakbein (travers). Den får da også gjerne en S- form i nakken. I galopp blir problemet motsatt.

Hvor sitter problemet?

For at hesten skal greie å gjøre det den faktisk gjør i de forskjellige posisjonene, må den bøye ryggsøylen mest i leddene som sitter bak ribbeina, men foran krysset. Den setter hele tiden det negative bakbeinet mer innunder seg. 

Det kan være derfor disse hestene ofte blir ømme i muskulaturen i bakre del av ryggen og bakover krysset. I tillegg vil vrangstillingen i hals og nakke kunne gi utslag i sitt område også. Vi tror det er derfor mange av disse hestene fremstår som halte og stive uten at det er funn som tilsier dette. De blir mekanisk ubalanserte og støle. 

Hvordan skor vi en hest som er høy/lav?

Høvene beskjæres som alle andre – vi fjerner tilveksten av hovvegg.  Siden de fire beina har forskjellige tåakse, vil hovkapselen utsettes for forskjellig trykk og belastning, og derfor vil og tilveksten i høvene være forskjellig. Vi anbefaler å ikke prøve å lage forhøvene like. 

Slik vi forstår det, er leddflater, ligamenter og senefestene satt der hvor hesten har utviklet seg, og mener derfor at hvert bein må få stå slik hesten opplever sitt nullpunkt. Om vi for eksempel skulle overdrevent kile opp venstre forbein i dette eksempelet, vill hesten antagelig bare flytte dette beinet bakover for å komme til sitt naturlige nullpunkt, belaste tåa mer, og presse hovkapselen framover, og forskjellen vil være like stor. Utligningen av forskjellen må vi gjøre med beslagets støtte og overrullingspunkt for å minske motstanden i bevegelsen. 

På den lave foten beskjæres tilveksten i tåa, og vi pakker inn utflytninger så mye det er forsvarlig. Er det en flat såle på hoven, vil sidekapper kunne fange opp deler av overbelastningen, og bidra til å kunne bygge opp konkavitet i sålen. 

Den hoven trenger ofte hjelp i overrullingen. Om den har stort trykk på draktene, legges det på en flat såle med strålestøtte og pakning for å støtte dette opp. Ved bruk av såler med strålestøtte og DIM-fyll får vi som oftest sterke og bærende heler og bedre konkavitet på disse høvene om man tar tiden til hjelp.

Den høye foten beskjæres som oftest jevnt rundt hele. Om den vokser mer i draktene, og tåaksen bryter over til bukkehov, vil draktene beskjæres så tåaksen står i null. Hoven bør da lande flatt ved mønstring. Om det er stor høyde på draktene vil denne også trenge såle eller ringsko for å motvirke synking av draktene ned i underlaget.

Den normale bakhoven beskjæres og skoes etter normal protokoll.

Den negative bakhoven krever mest oppmerksomhet

Det beskjæres maksimalt av det forsvarlige i tåen. De vokser alltid mer i tåa på denne foten i forhold til den andre foten, antagelig på grunn av hovbenets negative linje og trykket det gir. Draktene er utsatt for mer belastning, og strålen fremstår ofte som større, og av og til mer sideveis belastet. Dette har en sammenheng med hvordan hoven belastes. Denne hoven får alltid en sko med bredere skoarm utvendig. 

Da vi startet med dette, var det på bakgrunn av hvor vi så beinet lande da vi mønstret. Etter å ha fått tilbakemeldinger fra rytterne om hvordan skoen endret ridbarheten, har vi gjort dette til en standard, og vi har etter hvert lært hvor mye hver enkelt hest trenger. Det enkleste er å gi litt bredde og se. Noen trenger mer bredde, og noen trenger i tillegg lengde. 

Å lage en bredere skoarm

Å lage en bredere skoarm er en enkel prosedyre, der vi forlenger risset helt ut, og smir ned den utvendige kanten, slik at den blir bredere. Vi lar skoens innvendige bue være symmetrisk, slik at tillegget som blir 1,5 cm, kommer utvendig. 

Når hesten da setter beinet ned som innvendig bærende bein, vil skoen bremse mot underlaget, og den vil sette beinet litt lengre ut, og ha litt mer sko utvendig å støtte seg på, og bære med. 

Når dette beinet kommer utvendig i volten den andre veien, vil det da ikke komme så langt inn, hesten greier å stabilisere den siden slik at det andre beinet får mulighet til å være det bærende. For mye utlegg eller for skarpe hjørner ser ut til å kunne belaste kneet, og er ikke nødvendig. 

Ved å gjøre dette vil hesten ha mulighet til å rette seg opp begge veier, ryggen retter seg og mye av bevegelsesproblemet blir borte, men om vi slutter med støtten på det negative bakbeinet, får de ofte tilbakefall.

Fra teori til praksis

Følgende bilder er av en hest som har blitt skodd over lang tid etter nevnte protokoll. Ut ifra disse bildene er det ikke lett å se forskjell, og det er denne måten de fleste ser på høver. Men om vi løfter beina og ser høvene fra undersiden, fremstår de helt tydelig forskjellige. 

Dette er en ridehest med som har brodder. Bildene er før skoing, og det er fem uker siden siste beskjæring. Dette var for oss viktig for å vise utviklingen gjennom skoperioden. Ved forrige skoing var hesten verket og skodd som beskrevet i eksemplet. På bildet av høyre bakbein er utlegget i skoen synlig.

Konklusjon

Vi har siden vi startet med prosjektet høsten 2021 gjort dette på mer enn 75 hester. Med tanke på det antallet vi har hjulpet, i forhold til hvor mange hester vi skor, må dette være et enormt problem vi ikke har funnet beskrevet løsningen på. Det vi har gjort er å sette ting i system, og bruke den kunnskapen og erfaringene vi har gjort oss til å sette sammen hele bildet med anatomi, bevegelse og biomekaniske effekter av beslag. 

Vi mener med dette å beskrive en teori om hvordan og hvorfor hester utvikler de beinstillingene de gjør, hvordan dette negativt påvirker bevegelsesmønsteret på en hest som er høy/lav og hvilke utfordringer som følger dette. Vi satt i system hvordan det er mulig å forutsi disse problemene, og hvordan løse dem. 

Om du skal ønsker å teste teorien, og har en hest som har ulike høver på frambeina, så still rytter følgende spørsmål:

• Går den ulikt til høyre og venstre i trav?
• Faller den inn i volten til siden med den steile hoven i trav?
• Skyter den skulderen ut i travvolte til den andre siden og går travers?

Hvis det er tilfellet, legg på en utvendig extention på bakskoen på det beinet som er på samme side som den steile/dype hoven. I galopp blir problemene motsatt, men utlegget skal på samme bakbein.

Ved å være proaktiv og lære seg de visuelle tegnene, vil derfor utfordringer og ridemessige problemer kunne begrenses, om ikke unngås. 

Kilder:

Identifying and Treating the Negative Palmar Angle. Updated: Apr 22, 2020. Indepth Equine Podiatry Symposium Notes Written and presented January 2010 by R.F. (Ric) Redden, DVM. 

Uneven feet in a foal may develop as a consequence of lateral grazing behaviour induced by conformational traits M. C. V. VAN HEEL*, A. M. KROEKENSTOEL, M. C. VAN DIERENDONCK, P. R. VAN WEEREN and W. BACK. Uniform Sole Thickness www.americanfarriers.org ~ 35 ~ January/February 2003 Researcher Explains How to Define a Heel.  M.T.Savoldi and G.F.Rosenberg.

The Weight Bearing Function Of The Sole “Anatomical Evidence” Michael T. Savoldi Farrier Emeritus Resident Farrier (Retired) W.K. Kellogg Arabian Horse Center Farrier Science Instructor Animal & Veterinary Science California State Polytechnic University, Pomona, California.

The caracteristic of a club foot, Dr. Simon Curtis, Corrective farriery, a textbook of remedial horseshoeing, Volume II, side 558.

Gregorys textbook of farriery, Chris Gregory.

Horse anatomy for performance. Gillian Higgins, Stephanie Martin.

Takk for bidrag til prosjektet og denne artikkelen:

Anne Lene Larsen (rytter/hesteeier)

Kjetil Guriby (hovslager)

Pernille Bruun De Neergaard (hovslager)

Anders Berget (hovslager)

Sigrid Amundsen (hovslagerlærling)

Nils Ivar Dolvik (DVM Professor emeritus)

Anne S. Kallerud (DVM, PhD, CERP ECVSMR ResidentFEI Treating veterinarian NMBU)

Cathrine Fjordbakk (DVM, Diplomate ECVS and ECVSMR, PhDProfessor in Equine Surgery NMBU)

Ratna Kamsvåg  

Pernille Blichter