Hovslager Aksel Vibe: Regulering trenger ikke å bety ekskludering
Sist uke delte Hest.no en sak med hovslagerne Aksel Vibe og Julia Cheney-Vibe ved Romsås Smia om deres engasjement for kompetanseheving blant norske hovslagere og fordelene med det britiske systemet, der ikke hvem som helst kan kalle seg hovslager:
- Les denne saken først: Ønsker kompetansekrav for å tilby hovpleie
I kommentarfeltet kom ulike synspunkter frem, og Aksel utdyper her sine tanker om noe av det som ble tatt opp.
– Først og fremst er jeg opptatt av å understreke at ingen yrkesaktive hovslagere trenger å bli eksludert ved en eventuell regulering. Det er veldig viktig. Den største delen av mine kolleger og venner i hovslagerfaget har ikke et kompetansebevis, innleder han, og fortsetter:
– Det er også verdt å nevne at vi er veldig lang unna noe slikt i Norge i dag, men noen mener det vil bidra til å blant annet sikre hestevelferden og ivareta kundens rettigheter.
Overgangsordninger
Det kreves ingen formell kompetanse for å tilby hovpleie i Norge i dag. Det formelle norske utdanningstilbudet for hovslagere består av videregående skole med naturbruk, lærlingperiode og deretter fagprøve.
Majoriteten av de som skor og trimmer hest, er uten fagbrev, men det betyr ikke at de ikke er veldig dyktige, påpeker Aksel.
– Overvekten av de som skor uten fagbrev, har lang yrkeserfaring, mens de som har fagbrev, gjerne er yngre og har kortere fartstid i yrket. Derfor er mange uten fagbrev veldig gode, og også bedre enn de med fagbrev, da det er erfaring som teller aller mest i dette faget, sier han.
– Tror du en regulering i form av kompetansekrav vil gjøre at det blir for få hovslagere i Norge?
– Ingen steder der dette har blitt prøvd, har noen blitt eksludert. Den riktige måten å gjøre det på, er at alle yrkesaktive får fortsette gjennom overgangsordninger, mens det stilles krav til de nye, sier han.
Slik fungerer regulering i andre land
Aksel viser til hvordan dette har blitt løst andre steder.
– Regulering er en mulig løsning, noe som er gjort i flere andre land, og som det snakkes om i mange land. For eksempel at alle nye etter en satt dato må ha regulert kompetanse for å få lisens. Disse ordningene varierer fra land til land, og en potensiell regulering må være tilpasset Norge, sier Aksel, og utdyper:
– For å ta Storbritannia som et eksempel, ble denne ordningen i 1975 først innført i sentrale geografiske områder. Sakte men sikkert bredte den seg utover. De siste områdene i Storbritannia kom innunder lovgivningen så sent som får kanskje ti år siden – det var altså en kjempelang overgangstid. Hadde vi begynt med dette her i Norge i dag, ville det nok ha vært en lang overgangsperiode. Kanskje på opp mot 15 år.
– Noen av våre lesere lurer på hvorfor man ikke kan bruke gulrot i stedet for pisk?
– Det er ikke snakk om å bruke pisk, men å stille krav for kvalitetssikring som kommer hestene og hesteeiere til gode. Dette er helt vanlig i veldig mange andre yrker, og det løses ulikt fra fag til fag. Det er også verdt å nevne at Norges Hovslagerforening har prøvd å lokke med gulrot i 30 år, ved å tilby faglig nettverk og legge opp til at folk kan ta fagbrev, uten at man i dag er noe nærmere en kvalitetssikring i faget. Da kan vi ikke bare fortsette med det samme, hevder han.
Innad i EU jobbes det med å få til en standardisering. Begynner vi ikke å tenke tanken i Norge, kan vi risikere å få pålegg om en ordning som ikke passer optimalt her, tror Aksel.
Behov for bedre systematisk opplæring
For å få nye kompetente hovslagere og barfottrimmere, er man nødt til å utdanne dem på en eller annen måte. Aksel mener hele den systematiske opplæringen av hovslagere i Norge bør forbedres, slik som opplæring av lærlinger. I dag er det for eksempel ingen bransjestandard bak en godkjent opplæringsbedrift.
I kommentarfeltet under Hest.nos sak, kommer det også frem at ikke alle har tillit til dagens utdanningsløp.
– Det å utdanne en lærling krever utrolig mye, og jeg synes det er tungt å utdanne nye hovslagere med dagens system. Nettopp derfor ønsker vi et godt system med regulering, der god utdanning inngår.
Flere reiser til Sverige for å utdanne seg, for der finnes det en treårig yrkeshøyskole.
– Det er jo bra, men det fører ikke til at det blir enklere å få tak i hovslagere her i Norge.
Ut ifra hva Romsås Smia er kjent med, er det flere dyktige hovslagere i Norge som skaffer seg deltidsjobb ved siden av hovslagerjobben fordi de ikke får fylt opp dagene. Andre steder i Norge er det angivelig svært vanskelig å få tak i hovslagere.
– En regulering kunne gitt bedre dekning jevnt over landet. Jeg tror heller ikke at prisene hadde gått opp av den grunn, da ingenting tyder på det i andre land, men kanskje blir de laveste prisene hevet til et bærekraftig nivå, sier Aksel.
Mener ikke at alle yrkesaktive skal ta fagbrev
Det er mulig for yrkesaktive å ta fagbrevet som privatist, men da må man aktivt skaffe seg fullstendig kompetanse.
– Læreplanen i Norge er lagt opp til at man skal gå en utdanning, og de som er lærlinger, har rett på å få oppfylt hele læreplanen. Dette lærer du ikke på en dag. Selv en som har jobbet i mange år, og som er veldig flink, må nok søke ekstern hjelp.
Aksel fortsetter:
– Vi leier inn eksterne lærere for å være sikre på at vi dekker hele læreplanen. Du kan lese og studere på egenhånd, men det krever at du legger ned en viss innsats. Det skal riktignok sies at kravene for fagbrev i Norge er relativt lave sammenliknet med en del andre store hesteland. Å ta fagbrevet er derfor oppnåelig for de aller fleste.
Han avslutter:
– Men jeg mener ikke at yrkesaktive som har skodd i 30 år uten fagbrev nå skal ta fagbrev – det viktige er at de som er nye i faget velger dette fremfor helgekurs. Jeg tror ikke at mine kunder er fornøyde med meg fordi jeg tok fagbrevet for 30 år siden. Jeg tror heller det er fordi jeg er en ganske grei kar som kommer til avtalt tid, gjør så godt jeg kan med høvene og kommuniserer med andre fagfolk i hestens team.
Ønsker kompetansekrav for å tilby hovpleie: – For få med tilstrekkelig kompetanse
