– Det er en uønsket tilstand på absolutt alle typer hester
- Les også denne saken med hovslager Aksel Vibe: – Det er lett å redusere kapasiteten til hesten ved å sko feil
– Det er viktig å ha inngående anatomikunnskap for å lykkes i å holde en hest frisk. Hovkapselen er en plastisk struktur som endrer form og utseende etter hvordan den blir belastet. Både av hesten selv og omgivelsene vi utsetter dyret for, mener hovslager Daniel Ark Evensen (40), men vil understreke at det ikke er mulig å sko en syk hest frisk.
– Vi kan hjelpe dem ved å legge best mulig til rette for optimal funksjon i forhold til individets spesifikke behov. Derfor er god kommunikasjon med veterinærer og annet hestepersonell essensielt. Ingen kan alt, og av lojalitet til hestens beste bør alle som arbeider med hest profesjonelt være ydmyke nok til å se sine egne begrensninger og knytte til seg ekstern kompetanse der hvor det er behov for dette.
Evensen begynte som stallgutt for travtrener Per Dave Holtung i ungdomsårene. Gjennom lokale hovslagere lærte han å sko, og det ble fort en lidenskap for unggutten som skodde hestene han var hestepasser for som ung.
Begynne tidlig
Vi møter ham i smia i Lillestrøm hvor han holder på å undervise hovslagerlærlinger. Han startet som hovslager på heltid i 2001, og jobbet for Horze Hestesko, som siden ble Finntack, i ti år for å kunne kombinere hovslageryrket med familielivet. For tre år siden gikk han tilbake til å være selvstendig næringsdrivende.
– Et konkret råd med tanke på holdbarhet og skadeforebygging er å sørge for hovstell fra tidlig alder. Gjerne allerede fra fire uker. Et føll har fra fødselen av en dobbelt så høy hornproduksjon i hoven som en voksen hest. Samtidig med at vekstsoner i knoklene utvikles fra fødsel og til ca to års alder, er det nødvendig at man legger til rette for å gi hesten de beste forutsetninger man kan for at den utvikler et korrekt eksteriør. Så hyppig oppfølging og kontroll av høvene på føll og unghest er veldig viktig. Et korrekt eksteriør gir ingen garanti, men det øker i hvert fall forutsetningene for bedre holdbarhet og bedre prestasjoner, sier Evensen som sammen med Aksel Vibe er to av tre nordmenn som har tatt engelsk mesterbrev innen hovslageryrket (AWCF). Han har også reist verden rundt og konkurrert. På CV’en har han tre NM-gull og flere VM-deltakelser i tillegg til å ha vært på Hovslagerlandslaget i flere år.
Funksjonen som er viktig
– Hva er viktig for deg å tenke på når du skal sko en hest?
– Det handler ikke om hvor mye man kan beskjære, det handler om hvor mye vi kan beholde – uten at hovkapselen svekkes eller blir asymmetrisk. Vi hovslagere er i vedlikeholdsbransjen. Å gjenkjenne det enkelte individets behov er en grunnleggende ferdighet man aldri blir utlært på.
– Jeg har hatt flere eksempler på travere jeg har jobbet med som har skoløs som sin foretrukne balanse i løp, hvor vi har måttet bygge/spare høver, og jeg har valgt å sko med ridesko for stabilitet og beskyttelse av hoven. I fjor vant en hest to løp på rappen med disse skoene. Begreper som ridesko og travsko prøver jeg dog å ikke bruke. Det finnes hundrevis av forskjellige hestesko på markedet til ulike behov og ulike disipliner og hestetyper. Hvilken funksjon skoen har for individet når den blir slått på, er det som er viktig, sier Evensen og fortsetter:
– En balanse som kan fungere for hesten én gang, trenger ikke å fungere en annen gang. Hestens balanse kan endre seg ettersom hvordan den bygger styrke, blir eldre, ved skader og så videre. Skoing handler svært mye om presisjon. Derfor varmskor jeg ofte, spesielt på tyngre typer sko og svake høver slik at skoen skal være best mulig tilpasset hoven – og dermed gir hesten en bedre og sterkere hovkapsel til neste gang.
Vinkelen på hovbeinet er viktig
– Hva med hovvinkelen?
– Graden på hovvinkelen har jeg aldri vært spesielt interessert i, såfremt hovkapselen er sterk og sunn. Det som er interessant er graden på hovbeinet. Palmarevinkelen, altså hvordan hovbeinet ligger i forhold til bakken. Hovbeinet vet vi synker i negativ retning ettersom hesten blir lang på beina. Undersiden av hovbeinet kan da tilte bakover og det kalles negativ hovbeinsvinkel. Det gir hoven en lengre vektarm, som er uheldig med tanke på hestens seneapparat, og overbelastning av ulike strukturer inne i beinet.
– Hvor mye har det å si?
– Det er universelt forstått som en uønsket tilstand på absolutt alle typer hester uansett sport og rase. Ut fra det jeg har sett er varmblodstraveren spesielt utsatt, med lange kodebein og lave vinkler. Fordi varmblodstraveren er avlet spesifikt på visse typer eksteriør som historisk har vist seg å skape maksimal fart, spenst og akselerasjon, mener Evensen.
Såler kan bidra
– Ideelt sett skal hovbeinet ha fire til sju grader positiv hovbeinsvinkel. Men det finnes mange unntak fra dette. Et eksempel er en jeg har skodd over tid. Den får jeg i beste fall opp på to grader, og så er den flat igjen (0 grader) til neste skoing. Den fikk jeg ikke tilbake til normalen, men det hindret den ikke i å prestere på topp. Slike hester bør skos ofte slik at hovkapselen ikke får anledning til å «dra avgårde» framover. Det er det siste året kommet flere typer av det vi kaller 3D-såler. Dette er en såle som i stedet for å dekke hele undersiden av hoven har en stor strålestøtte i midten som dekker og støtter opp strålen. Dette gir større bæreflate til hoven, og belastningen fordeles ut over større område. Disse sålene er i utganspunktet utviklet for galopp, og derfor er lav vekt prioritert. Jeg har flere tilfeller av hester hvor dette har fungert som et hjelpemiddel i perioder.
En årsak til at det er så viktig å kunne kjenne igjen et korrekt hoveksteriør og en «passe» lengde på hoven er at hesten har nervereseptorer i hovbeinet som den orienterer bena etter, ikke hovkapselen. Det vil si at hovkapselens lengde eller avvikende fasong og plassering i forhold til hovbeinet fører til at hesten ikke er i stand til å plassere beina sine der de skulle ha vært.
Bedre bæreflate
– En annen viktig ting er bæreflate. Jeg ser mange bein med for korte sko. Bruker man en lengre sko, får hesten mer vektfordeling og som regel en bedre balanse i hoven. Dette er selvfølgelig en individuell risikovurdering for hver hest, men jeg har ikke inntrykk av at de jeg skor mister mer sko enn andre.
For «trang» skoing kan også by på store problemer.
– Bommer man på det bredeste punktet på hoven, kan det være katastrofalt. Hvis hoven vokser utenfor skoen på det bredeste punktet, og man har en svak hovkapsel i utganspunktet, kan hoven kollapse ved at hornrørene i hovkapselen krøller seg og begynner å vokse i en annen retning. Det er ikke bestandig så lett å reversere. Og er man uheldig kan man få en strukturell kollaps som påvirker hovbeinsvinkel og hovens evne til å absorbere støt og landing. Skotilpasning handler kort oppsummert om å treffe tåa, bredeste punkt på hoven og drakta.
Tilskudd kan hjelpe
– Hva er det som påvirker hovkvaliteten?
– Det kan være flere faktorer eller kombinasjoner av dette. Det første er miljøet hesten oppholder seg i. Hvor lenge den står i tørt kontra vått underlag i løpet av døgnet, klima og årstid. Det andre er hestens næringsopptak og generelle helsetilstand. Hester får ofte nedsatt hovvekst i perioder hvor de setter pels eller skifter den. Fôrtilskudd kan være nyttig hvis hesten har vanskelig for å ta opp næringsstoffer i kroppen. B-vitaminer og biotin kan være bra. Farrier’s Formula er et tilskudd jeg har veldig god erfaring med. Det tredje er belastningen og underlaget.
– Hva er din mening om hovolje og liknende?
– Det er til for å pynte hesten, men det gjør liten eller ingen ingen forskjell for hoven. En del er bekymret for at hesten har tørre høver, men jeg har aldri verken lest eller hørt om en hest som er blitt halt eller fått et problem fordi den har tørre høver, sier Daniel Ark Evensen.
