Therese Nilshagen om veien til Grand Prix: Grunnridningen er alfa og omega
Etter at Therese Nilshagen innledningsvis fokuserte på oppvarming og å styrke hesten, avsluttet hun sin clinic med utdanningen opp til Vanskelig nivå. To ekvipasjer, fordelt på to grupper, fikk være clinicryttere på Strömsholm.
– Bak en hest som har kommet opp til vanskelige klasser, ligger et gedigent arbeid med løsgjorthet, takt og kontakt. Samtidig har man kommet et godt stykke på vei i den andre delen av utdanningsskalaen, altså schwung, retthet og samling, sier Therese, og fortsetter:
– Samling innebærer at vi begynner å se en annen bæring hos hesten, altså at den kommer mer under seg med bakbeina og blir lettere i framparten. Vi snakker jo om at en hest skal komme i oppoverbakke, og med det mener vi at hesten skal «sette» seg på bakparten og bli luftigere i sin frampart.
Spenstighet i fokus
Sandra Dahlin rir egenoppdrettede Borichi (født 2016, e. Van Vivaldi u. Ichi ue. Bocelli) rundt på sporet. Hesten er innledningsvis noe spent av miljøet.
– Det som er viktig når man har en hest som er litt usikker, er at man som rytter tar kommandoen. Selv om hesten føler seg utrygg, skal den kunne føle at «ok, min rytter er min trygghet». Velg den gangarten hesten har lettest for, ri litt framover, flytt hesten litt for sjenkelen og gjør overganger. Forsøk å finne hestens tillit, konsentrasjon og mentale løsgjorthet.
Temaet Sandra skal vise fram, handler om hvordan vi utvikler spenstighet hos våre dressurhester. Therese mener at en hest ikke nødvendigvis må fødes med imponerende gangarter, men at spenstighet og elastisitet kan utvikles så lenge det finnes en taktfast trav i bunnen.
– Kvaliteten i en gangart synes jeg vi utvikler best ved å ri ulike små overganger i forskjellige tempoer; ri litt framover og samle opp igjen. Hvorfor? Jo, fordi jeg vil at energien skal komme bakfra. Så forsøk å finne en ærlig bæring gjennom kroppen og responder med en myk hånd. Du må aldri bli fast i tøyletaket, men ha et fleksibelt håndledd.
Sette bakbeina inn under seg
Travarabeidet fortsetter med versader langs langsidene og senere travers på diagonalen. Begge øvelsene ris i etapper.
– Tenk kanskje ti meter i bevegelsen og rett deretter ut hesten igjen. La hesten hente litt energi og tenke framover. Det er spesielt bra om vi har en hest som er bekvem av seg. Min erfaring er også at man liksom tar «litt ny sats», og at det gir en super oppbygging.
Arbeidet fortsetter i galopp, der Therese forklarer hvordan samling fungerer. Målet er som sagt at bakbeina skal komme inn under hesten.
– Husk å finne den rette energien. Samling er absolutt ikke synonymt med sakte tempo – samling er energi. Bakbeina må bli kvikkere og ikke jobbe langsommere. Arbeid med tempovekslinger og forsøk å finne en drivende kraft i hesten.
Bygg selvtillit først
Galoppbytter og senere seriebytter er noe som kommer inn jo høyere opp i klassene du kommer. Før seriebytter legges til i utdanningen, er det viktig at hesten gjør rene bytter.
– Vi starter derfor med å sjekke dette, for eksempel over midtlinjen i en serpentinebue. Vi vil finne en balansert galopp hvor rytteren sitter stødig i salen.
Seriebytter anbefaler Therese å innledningsvis legge på en annen linje enn det som ris i programmene. Hun foreslår å begynne med å gjøre dem på kvartslinjen.
– Jeg forsøker å unngå diagonalen til jeg har bygget opp nok selvtillit hos hesten min. Det må ikke bli en usikkerhet på stevner der, så derfor er mitt tips å velge en annen linje. Så kan det selvsagt gå galt uansett, men forsøk å få hesten sikker i seriebyttene først.
Bygg opp galoppiruetten
Galoppiruetter er en annen bevegelse som må bygges opp over tid. Therese refererer til at det vi ofte ser fra tribunen, er det ferdige resultatet, men veien dit består av flere år med arbeid.
– Hesten trenger å utvikle en viss lydighet, styrke og bæring for å kunne nå den graden av samling. Her trenger vi utdanningen og treningen for å bryte ned bevegelsen i mindre deler.
Energien er en viktig grunnstein for piruetten, så det forklarer Therese at trengs å sjekkes av i første trinn. Når hesten byr framover i bæring, kan rytteren begynne med å samle galoppen slik at hesten galopperer litt på stedet.
– Hesten må ikke bli langsom. Her er energien og aktiviteten bakfra viktig. Når hesten svarer godt i den såkalte piruettgaloppen, kan du prøve å snu et par steg innover.
- Les også: La utdanningen skje i den unge hestens tempo: – Hesten må være moden både kroppslig og mentalt
Et viktig poeng i arbeidet med galoppiruetter, er å ikke gjøre for mange repetisjoner etter hverandre.
– Det blir veldig statisk arbeid, så la hesten få et pusterom med jevne mellomrom. Ta pauser, da det er veldig lett at hesten får melkesyre hvis du jobber med bevegelsen mye og lenge.
Arbeid for Grand Prix-hesten
Neste, og siste ekvipasje ut for dagen, er Mads Hendeliowitz med Grand Prix-hesten Autograf Q (født 2010, e. Ampere u. Udith ue. Jazz). En hest Mads har hatt siden hingsten var føll.
– Hvis Sandra har kommet et godt stykke på vei med hesten hun sitter på i dag, har Mads kommet hele veien med denne. En stor ære til alle ryttere som lykkes med det, for det er ikke lett, innleder Therese.
Til tross for at en ekvipasje har nådd opp til Grand Prix, løfter Therese hvor viktig grunnridningen er. Takt, kontakt og løsgjøring er fortsatt alfa og omega.
– På denne hesten kan man se at han kryper sammen litt. Mads må derfor hele tiden forsøke å jobbe med å aktivere bakbeina og forsøke å møte opp støtten lenger fram. Bare fordi man rir Grand Prix, betyr det ikke at man gjør det arbeidet hver dag – det handler heller om løsgjørende arbeid for mer spenstighet og styrke, sier hun og fortsetter:
– Selv dressurhester på høyeste nivå trenger variert arbeid. En tur ut i skogen, lett dressurarbeid og kanskje noen hindre eller kavaletter.
Myke hjelpere er grunnlaget
Grunnridningen er en viktig faktor for å få det til å fungere i de mer avanserte dressurbevegelsene. Mads bes begynne med å vise passage.
– Også dette er en bevegelse man skal huske at er krevende for hesten. Det handler om å mykt, rolig og systematisk bygge opp hesten for bevegelsen. All energi må komme bakfra hos hesten. Som rytter skal det være nok å sette seg opp og spenne korsryggen litt, så skal hesten gå inn i passagen.
Når det er tid for å gå over til piaffen, oppfordrer Therese til å starte med å kreve få steg.
– Hellere at hesten har bæringen, balansen og energien. Tenk også på at det er selve overgangen som krever mest energi, så bygg det opp gradvis mot de tolv til femten stegene som det er i Grand Prix, sier hun, og minner også her om at det fra rytterens side handler om myke hjelpere.
Hestene i første rekke
I galopparbeidet får Mads vise både galoppsaks og seriebytter før clinicen avrundes. For ekvipasjen som er mer grønn i arbeidet med vanskeligere bevegelser, vil Therese råde til å jobbe med én ting av gangen.
– Det er veldig krevende bevegelser for hestene, så sats på og konsentrer dere om én øvelse per økt i begynnelsen.
Hun vil også sende med noen viktige ord i den generelle utdanningen av hesten.
– Kjærligheten til hesten er det viktigste. Uansett hvor mye vi elsker sporten, må hestens velvære komme i første rekke og sette rammene. Husk at det er rytteren som har det overordnede ansvaret for å gjøre hestens liv så bra som mulig, for det er et privilegium å få jobbe med disse dyrene.
Saken er også publisert hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson.
Mer vekt på bedømming av rytter og etterutdanning av dressurdommere
