Den allsidige berideren: – Tror mange hester har godt av å trenes i flere grener
På Balke Gård på Dilling utenfor Moss i Østfold tilbringer Henriette Johnsen dagene med egne hester og hester i trening. Er hun ikke å finne der, er hun sannsynligvis ute og underviser, eller fungerer som stallpotet og ansvarlig for lærlinger på Stall Kubberød.
– Der hjelper jeg til med alt fra stallarbeid til mosjonering, og litt undervisning. Det er altoppslukende – det blir virkelig en livsstil, men jeg har aldri sett for meg å gjøre noe annet enn dette, sier 39-åringen som er født i Sverige, men som har norsk mor og tysk far.
– Mamma er fra Hammerfest i Finnmark, og jeg jobbet på ridesenteret der for mange år siden, før jeg tok beriderutdannelsen. Helt siden jeg var tilbake i Norge i 2016, har jeg forsøkt å holde helgekurs der en gang i måneden. Da møter jeg alltid motiverte ryttere som suger til seg informasjon, sier Henriette.
Hun var 18 år da hun første reiste til Tyskland for å jobbe profesjonelt med hest. Den gangen hos den svenske Grand Prix-dressurrytteren Karin Öljemark i to år.
– Har det alltid vært en drøm for deg å jobbe med hest på fulltid?
– Ja, det kan man si. Helt siden jeg var liten, var det drømmen min. Jeg dro til Tyskland allerede dagen etter at jeg tok «studenten» i Sverige for å jobbe med hest på fulltid. Senere hadde noen jobber i Norge, blant annet i Hammerfest og på Stall-K i Kongsberg, og det var Cathrine som ga meg den siste dytten og fikk meg til å ta utdannelse i faget. Da hadde jeg allerede kontakter i Tyskland, og fant et sted å være lærling.
Lærte mye om alt
I tre år var Henriette beriderlærling hos Grand Prix-dressurrytter Wieger De Boer. Der fikk hun virkelig praktisere ridning.
– Vi red masse, fikk yrkesrettede oppgaver, underviste og hadde ansvar for cirka ti hester. Læreren min var veldig allsidig, og vi fikk både ri inn hester og trene hester på Grand Prix-nivå. I tillegg red vi mye på tur, hoppet, løshoppet og tømmekjørte hver uke. Vi fikk til og med starte stevner selv, og være med som hestepassere. Jeg lærte mye om alt, og det føles ganske unikt, siden jeg vet at en del dressurstaller utelukkende fokuserer på dressur.
Underveis ble Henriette kjent med Grand Prix-sprangrytter Philipp Stut, og etter å ha blitt eksaminert berider, valgte hun å fortsette med mesterbrev, hvilket gjør deg svært respektert som rytter i Tyskland. Den perioden var hun ansatt hos sprangrytteren og kona, Grand Prix-dressurrytter Sarah de Boer-Stut.
– Det var nok de fem årene som formet min allsidige treningsfilosofi aller mest. Philipp går grundig til verks og jobber genuint med hestene sine. Han er tålmodig og tar ingen snarveier, hvilket resulterer i at alle hestene blir veldig solide og trygge i sin utdannelse. Det er noe jeg har tatt med meg, sier Henriette, og legger til:
– Når en fremmed rytter setter seg opp på hesten, skal den være så trygg i sin utdannelse at man som rytter også får kontakt i en stressende situasjon eller på et nytt sted. Der var Philipp veldig god. Han forberedte hestene grundig til slike oppgaver, slik at alt grunnlaget ble veldig solid.
Tett samarbeid gjennom mange år ga rytteren mye. Dessuten hadde arbeidsgiveren alltid troa på henne, og i tråd med at hun utviklet seg, bygget hun også selvtillit. Fremfor å kjefte, var Philipp pedagogisk og god på å gi positive tilbakemeldinger.
– Han skapte en trygghet rundt både hestene og elevene sine.
Variert ukesprogram for dressurhestene
– Konkurrerer du innen begge grener?
– Ja, jeg har alltid likt å ri – bare det å sitte på hesten har vært min drivkraft. Jeg må takke stallen jeg var beriderlærling hos for allsidigheten min – som sørget for et så variert ukesprogram for hestene uavhengig av om de hadde dressur- eller sprangstamtavle. Hans døtre er også multitalenter som konkurrerer innen sprang, dressur og feltritt.
I Tyskland startet Henriette alt fra de grønneste unghestene til MA dressur og 1,30 meter i sprang. I Norge har hun også startet både unghestklasser, Intermediere i dressur og 1,30 meter i sprang.
– Det mener jeg er en fordel for hesten også. Det finnes eksempler på skjulte talenter, der for eksempel dressurhester viser seg å være gode spranghester. Jeg tror mange hester har godt av å trenes i flere grener fordi det gir motivasjon, en sunn kropp og allsidighet, sier Henriette, og legger til:
– Jo yngre hest og rytter er, desto viktigere er det å være allsidig. I utlandet er det vanligere å utdanne hesten innen både sprang og dressur uansett hva som er målet i enden. Jeg synes heller ikke barn og unge skal spesialisere seg på innen bare en gren for tidlig.
Kjent som en effektiv og sympatisk rytter
Henriette er kjent for å se potensiale i alle hester, og klare å få frem hestens potensiale.
– Når jeg skal trene en hest, er utgangspunktet at det er en skikkelig fin hest, og at den ikke har noen begrensninger. Dette er en råfin hest, tenker jeg. Man får til mye med god ridning, systematisk trening og godt management rundt hesten, og det er viktig å gi hver hest en reell og ærlig sjanse. Her er jeg godt preget av mitt lærested, da Wieger De Boer hadde som mål at hver hest skulle kunne gå Grand Prix. Jeg dømmer ikke hesten fordi den ikke traver godt nok eller har hoppet høyt nok enda.
Hennes omgangskrets beskriver henne som en uvanlig sympatisk profesjonell rytter, som alltid tenker på hestens velferd. At hun er effektiv, går ikke på bekostning av at hun alltid gir hesten tiden den trenger.
Nøkkelordene som beskriver veien dit, er god trening, variasjon og tålmodighet. Og på veien skal hesten føle på mestring, selvtillit og glede.
– Jeg vil finne måter hesten liker å bli trent på. Hvor mye og hva, er individuelt. Kanskje kan man trene mer på tur? Ri bommer og hoppe? Tømmekjøre? Trenger hesten mer fri? Hesten skal være komfortabel og slappe av – det er steg én. Ellers blir det vanskelig å lære den noe.
– Vil man jobbe med hest, synes jeg absolutt man bør ta utdannelsen
Gjennom den tyske beriderutdannelsen har Henriette lært å utdanne dressur- og spranghester opp til Middels nivå, undervise opp til Middels nivå og også mye om stalldrift. I tillegg til praksisen, har hun også deltatt på en del skoleundervisning i blokker.
– Er beriderutdannelsen noe du vil anbefale?
– Vil man jobbe med hest, synes jeg absolutt man bør ta utdannelsen. I utlandet får du en praktisk utdannelse. Der jeg var, bodde jeg på internat i de ukene jeg hadde skoleundervisning. Resten er yrkesrelatert opplæring i bedriften. Siden utdannelsen går over flere år, får du virkelig bred kunnskap og erfaring som er vanskelig å få i et land som Norge, der det ikke er så mye hest.
– Hva er dine drømmer for fremtiden?
– Jeg ønsker å fortsette å leve av hestenæring og ha det som mitt yrke og gi glede til elevene jeg har. Jeg ønsker å se at rytteren føler mestring og hesten lærer og føler seg vel i arbeidet den yter.
Saken ble først publisert på Hest.no i fjor, og republiseres åpen til glede for nye og gamle lesere!
En prat med Sandra Nicoline Birkeland: – Jeg fokuserer på at hestene skal like det de gjør
