Mener vesentlige mangler i regelverket gjør det vanskelig å sikre god hestevelferd
Den vanligste definisjonen av dyrevelferd som brukes i forskningsmiljøet, er at dyrevelferd er individets tilstand i forsøk på å tilpasse seg det miljøet vi tilbyr.
Til forskjell fra de fem friheter som har vært et viktig utgangspunkt tidligere (for eksempel frihet fra sult, feilernæring, ubehagelig temperatur osv), har velferdsforståelsen endret seg betraktelig de siste 10-20 årene til å fokusere mer på individets egen opplevelse av situasjonen eller belastningen.
Målet er dessuten ikke bare å minimere smerte, skader, sykdom, stress, frykt, frustrasjon eller mentalt ubehag. Det er minst like viktig at et dyr får positive opplevelser som innebærer glede, nytelse, tilfredshet og positiv forventning (positiv velferd). For å kunne bidra til det må vi kjenne til hva hesten trenger for å trives.
Hestens viktigste behov
Ett av de viktigste behovene hesten har, er tilgang til fullverdig sosial kontakt med minimum en annen hest. Det betyr at de må stå sammen uten gjerde imellom.
Hester har gjennom evolusjonen utviklet seg som flokkdyr. Et byttedyr som er utviklet til å leve på åpne sletteområder, vil fra naturens side søke trygghet i å samkjøre sine daglige aktiviteter med andre hester nettopp for å øke sin egen trygghet.
Et annet sterkt behov som hesten har, og som er knyttet til optimal fordøyelse og funksjon, er behovet for nok fri bevegelse når den ikke blir brukt i sporten eller tjener andre menneskelige formål.
For hestehold i Norge er det også vesentlige mangler i regelverk som gjør at det er vanskelig å sikre god dyrevelferd. Under et innledende og generelt punkt i forskriften står det at: «Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår».
Hensyntar i liten grad behovene
Dessverre må vi si at de mest dominerende oppstallingsformene i Norge i dag i liten grad hensyntar hestens atferdsmessige og sosiale behov og at det i for liten grad legges til rette for gruppehold, eller i det minste at enhver frisk og skadefri hest skal ha mulighet for fullverdig tilgang til en sosial partner i løpet av dagen, det noen av oss kaller et «normalt hesteliv».
« En av de viktigste årsakene til kronisk stress hos hest, enten det er snakk om hobby eller konkurransehester
Den altoverveiende og mest dominerende oppstallingsformen i Norge i dag, er individuelle bokser og små, individuelle luftegårder. Dette tilfredsstiller ikke det sterke behovet for flokktilhørighet hos hesten og er en av de viktigste årsakene til kronisk stress hos hest, enten det er snakk om hobby eller konkurransehester. En konkurransehest har ikke mindre behov for et sosialt hesteliv enn hobbyhester, og de har samme krav til et mer variert og stimulerende miljø.
Tilgang til partner bør være normalen
Det er positivt å observere at flere er villige til å gi hesten et «hesteliv», i tillegg til bruk for menneskelige formål, men utviklingen går for sakte. Hester som ikke får dekket sine grunnleggende behov for sosial kontakt og stimulering, får et høyere stressnivå, og dette kan medføre at de blir vanskeligere å håndtere og øker sannsynligheten for skader.
Vårt regelverk bør formuleres slik at man tar utgangspunkt i at tilgang til en sosial partner er normalen, og at man må søke om dispens fra regelverket hvis det er gode grunner til at dette ikke kan skje. Det kan for eksempel være hester som er spesielt aggressive eller som har skader eller tilstander som umuliggjør sosial kontakt.
Dette har vi gode erfaringer med på andre dyreslag, i tillegg til at det er vanlig praksis med at dyreeiere får mulighet for en omstillingsperiode på noen år slik at blant annet staller kan få tid til å tilpasse seg endringer i regelverket.
Målet er like fullt det samme, og da legges det opp til en strategi for å nå dette målet. Denne omstillingsperioden kan være 10 år eller mer i enkelte tilfeller.
Gruppehold krever tilretteleggelse
Mange hesteeiere er redde for skade på hestene sine hvis de har muligheten for å bevege seg sammen med flere andre hester i en flokk, men forskningen har dokumentert at hester i flokk ikke har dårligere beinhelse, men at de faktisk blir mer hardføre og har en bedre mental helse.
« Forskningen har dokumentert at hester i flokk ikke har dårligere beinhelse, men at de faktisk blir mer hardføre og har en bedre mental helse
Likevel er det viktig å påpeke at gruppehold krever kompetanse og tilretteleggelse i forhold til stallens forutsetninger, men det største utfordringen er den holdningsendringen som må gjennomføres på tvers av sportsgrener og bruk av hest. Styrken er at dette kan bli en plattform som alle bransjeaktører kan enes om og gå inn for.
Behov for mer enn to timer fri bevegelse
Videre står det i regelverket at: «Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst to timer per dag. Hester som står bundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst to timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet».
Hestens fordøyelse og utvikling av motorikk, styrke og mentale helse er avhengig av langt mer enn to timer fri bevegelse hver dag. Under naturlige eller semi-naturlige forhold vil en hest sammen med flokken være i nesten kontinuerlig bevegelse med unntak av hvileperioder gjennom døgnet, og med kun to timer med fri bevegelse og resten passivitet, vil det også bli en utfordring i forhold til når hestene skal benyttes til sportslige eller andre formål både med tanke på håndterbarhet, robusthet og fysisk holdbarhet.
Det er også oppsiktsvekkende at spiltau, altså individuell oppbinding, er tillatt som vanlig oppstallingsmetode i Norge for hest ifølge regelverket. Det er faktisk strengere regler på ku og andre produksjonsdyr der oppbinding eller fiksering ikke lenger er tillatt og man i langt større grad hensyntar behovet for sosial kontakt.
Lavere stressnivå
Det at hesten kan få et fullverdig «hesteliv» vil kunne bidra til at også sportshester kan få et lavere stressnivå, og som forskningen også viser kan dette gi en mer harmonisk hest som er lettere å håndtere og som er mer motivert for samhandling med sine mennesker. Det er derfor viktig at vårt regelverk og anbefalinger blir endret slik at dette er mulig å oppnå.
En av de som merker at hester ikke får sine grunnleggende behov tilfredsstilt, er hovslager eller hovtrimmer. For å på en forsvarlig måte kunne sko en hest, kreves det at hesten er rolig, tillitsfull og lett å håndtere.
Hester som er stresset på grunn av mangler i stallmiljøet, fôring eller hovpleie, oppleves ofte som vanskeligere å sko for hovslageren. Morten Brændholen opplever som hovslager at hester kan endre seg mye mentalt ved å bytte stall eller eier, og gjenkjenner ofte et mønster ved hester som det er krevende å sko.
Det er derfor mange årsaker til at hestens behov for utetid, nok spisetid med grovfôr, plass og et sosialt liv bør imøtekommes.
Merk at dette er et innspill innsendt av professor i etologi og dyrevelferd ved Biovit, NMBU, Inger Lise Andersen, daglig leder ved Stall Sinnerud og nestleder i Norsk Islandhestforening, Heidi J. Andersen og hovslager Morten Askestad Brændholen.
– Viktig at den yngre generasjonen hestefolk og trenere får en annen kompetanse og forståelse enn hva som dominerer i dag
