Elin Hernlund tror ikke at AI vil erstatte at veterinæren gjør en grundig jobb, men teknologien kan være et nyttig verktøy som bedrer hestevelferden. Foto: Privat / Selma Claar

Forskning

Fremtidens hestevelferd med AI-teknologi

23. april 2024, 12:21

Olivia Andersson Hjelm Journalist, Hippson

Følg Hest.no:

Elin Hernlund er veterinær og forsker ved Sveriges landbruksuniversitet med fokus på hesters bevegelsesanatomi. Hennes forskningsgruppe jobber med å utvikle en 3D-modell av en hest som ved hjelp av AI skal kunne vurdere hesters sykdoms- og helsetilstand.

Elin Hernlund fullførte veterinærstudiene i 2008 og begynte umiddelbart å jobbe som hesteveterinær på universitetsdyresykehuset på SLU i Uppsala. Noen år senere tok hun en doktorgrad innen underlag ved trening og konkurranse i hestesport.

– Jeg jobbet ved hesteklinikken på universitetssykehuset og begynte med forskning i biomekanikk, altså bevegelsesmekanikk. Det ble ganske tidlig en interesse der jeg blandet både teknologi og medisin med fokus på halte hester, sier Elin.

Nå kombinerer hun veterinæryrket med å arbeide som forsker. Hun har flere forskningsprosjekter innen hesters og andre dyrs ortopediske helse. Fremfor alt dreier forskningen seg om dyrenes atferd og bevegelsesendringer som følge av ortopedisk smerte. Dette er også et emne hun underviser veterinærstudenter i.

I 2020 lanserte hun sammen med en ingeniør appen Sleip som kan gjennomføre en halthetsmåling av hester via mobilkameraet.

AI-teknologi og 3D-skanning

Etter at Elin disputerte, jobbet hun med AI og hesteteknologi på et teknisk universitet i California. Hun ble tilknyttet som ung forsker ved KTH og samarbeider fortsatt med professor Hedvig Kjellström.

– Vi har lånt svært fint utstyr fra vår samarbeidspartner Max Planck Institute i Tübingen og har samarbeidet med deres ingeniører for å bygge et laboratorium for 3D-skanning på SLU, sier Elin.

Det store forskningsprosjektet foregår ved institutt for anatomi, fysiologi og biokjemi ved SLU. I forskningsgruppen inngår ti doktorgradsstudenter og seniorforskere som de siste årene har fokusert på AI-teknologi.

– Jeg leder en stor forskningsgruppe sammen med Marie Rodin, som også er biomekaniker og har samme type interesse som meg. De siste årene har vi hatt et stort arbeid med fokus på AI-metoder for å kunne utvikle nyttig teknologi for dyr. Det skal fremfor alt hjelpe veterinærer med diagnostikk for hester.

Målet med forskningsprosjektene er å kunne skape 3D-modellen gjennom en datainnsamling basert på ekte hester.

Scanning av ulike hester

Laboratoriet er bygget opp av kameraer som gjør en 3D-skanning av hestene.

– Deretter mater vi inn 3D-bildet fra hvert individ i det vi kaller for en modell. Den har da informasjon om både den lille shetlandsponnien Bullen og den store varmblodshesten Brunte. Så kan modellen via AI og maskinlæring få et bilde av hester, sier Elin og fortsetter:

– Modellen lærer seg hvordan hesters kropper kan se ut gjennom variasjonen av data og kroppsformer som den har sett på. Den kan avbilde hvert individ på en korrekt måte i tre dimensjoner ut fra et bilde eller en video.

Scanneren med alle kameraene. Foto: Privat

Hittil har data fra 130 forskjellige hester blitt samlet inn til modellen og målet er å samle inn ytterligere 150 hester før årets slutt.

– Vi ønsker gjerne at flere skal hjelpe til og bidra til forskningen ved å få sine hester scannet hos oss. Da får man med seg sin egen hests form på en datamfil og man kan skrive ut en 3D-statue i plast av hesten om man ønsker.

Ikke påvirket av bias

Når 3D-modellen er klar, vil den kunne brukes som et verktøy innen veterinærverden. Den skal kunne oppdage tidlige symptomer på sykdom og smerte.

– Det fine er at teknologien kan bli veldig presis og ikke er påvirket av forventninger – det man kaller for bias. Når man som veterinær gjør en visuell bedømmelse av en hest på klinikken, kjemper man litt med at øyet ikke er raskt nok til å se bevegelser eller er påvirket av forventninger. Det gjør at man iblant kan misforstå bevegelsesmønsteret eller har vanskelig for å merke veldig små atferdsendringer. AI hjelper oss å forlenge våre digitale armer slik at veterinærer kan få hjelp til å se på dyr og bedømme helse i et mye tidligere stadium, sier Elin.

I fremtiden kan det også bli mulig å lese av hestens ansiktsuttrykk for å skille små signaler på smerte.

AI som et hjelpemiddel

En annen fordel med teknologien er at den kan brukes utenfor veterinærklinikken. Men AI vil ikke erstatte veterinærer, bare være et verktøy ved bedømmelse.

– Jeg tror det kommer til å skapes mer og mer digitale tjenester. Det kommer ikke å erstatte at veterinæren gjør et grundig jobb og virkelig går gjennom hele den kliniske bildet på hesten. AI kan gi veterinæren mye bedre informasjon ved tilfellet, men det erstatter ikke evnen til å undersøke hesten og ta en klinisk beslutning om diagnostikk eller behandling, avslutter Elin.

Saken ble først publisert hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson.

Denne artikkelen handler om:

Aktuelt

Helse

Forskning