Hva er egentlig en optimal oppvarming?
Oppvarming skal minimere skader og forberede ekvipasjen på den prestasjonen de snart skal utføre. Hesten skal bli løsgjort og samspillet skal føles bra.
Snart får du og hesten startsignal. Men hvilken effekt har egentlig din oppvarmingsrutine hatt på hestens kropp?
Når muskelfibrene begynner å jobbe mer, skapes ikke bare kraften som får hesten til å bevege seg, det skapes også varme. Det samme skjer når muskelen bruker det tilgjengelige brennstoffet, og blodårene inne i muskelen utvides.
Til sammen fører dette til at temperaturen i musklene øker under oppvarmingen, noe som igjen fremmer muskelens metabolisme, blodsirkulasjon og oksygentilførsel. Men en høyere temperatur gjør også at nervesignalene kan gå raskere og øker elastisiteten i sener og leddbånd, hvilket kan redusere skaderisikoen.
Musklene blir raskere
En risiko ved utilstrekkelig oppvarmede muskler, er at den motstående muskelen til en muskel som arbeider, er den som kan bli skadet, siden den ikke slapper raskt nok av når dens antagonist trekker seg sammen.
I hvile går 15 prosent av blodstrømmen til skjelettmuskulaturen. Ved maksimal anstrengelse, prioriterer hestens kropp slik at 80 prosent av blodstrømmen er tilgjengelig for musklene, mens mange indre organer må vike tilbake.
Oppvarmingen bidrar til å styre om blodstrømmen gjennom fysiologiske endringer. Flere hormoner påvirkes under oppvarmingen, blant annet frigjøres adrenalin og noradrenalin. Hjertefrekvensen og pustefrekvensen øker, og også luftvolumet ved hvert åndedrag, det såkalte tidalvolumet. Hesten har også en innebygd bloddopingfunksjon, ved at milten kan frigjøre røde blodlegemer under anstrengelse, noe som gir en betydelig høyere effekt enn hva noen menneskelig jukser noensinne kunne ønsket seg.
En grundig oppvarming fører til at en større del av energien kommer fra aerob forbrenning, det vil si forbrenning som skjer i nærvær av oksygen, noe som kan føre til at nivået av melkesyre ikke blir like høyt.
I en studie med travhester viste man at hestene kunne løpe lengre før de ble trette hvis de hadde gjort en oppvarming før anstrengelsen. Dette gjaldt uansett om oppvarmingen var lavintensiv eller høyintensiv, men lavintensiv oppvarming var aller mest effektiv for å maksimere hestens utholdenhet.
I sin analyse gjennomgikk forskerne publiserte studier fra 1996 til 2024 for å finne forskning om oppvarming av hester. Etter å ha filtrert ut de som ikke holdt mål når det gjaldt studienes design og annet, gjenstod 23. Tolv av dem handlet om fysiologiske parametere under oppvarming, som for eksempel temperatur, muskelmetabolisme eller syre-basebalanse. De fleste av dem var gjort på travhester eller engelske fullblodshester i løpstrening. De resterende elleve studiene handlet om oppvarmingsrutiner i ulike grener.
Ridehester relativt uutforskede
De fleste studiene av denne typen har altså vært gjort på trav- eller galopphester. Dels fordi det generelt har vært mer penger der, og dels fordi formatet for konkurranse er mer standardisert innen løpssporten. Det er rett og slett lettere å designe studier som gir målbare resultater der.
Forskerne fant ingen (!) studier om aerob metabolisme hos dressur-, sprang- eller feltrittshester. Derimot fantes det noen studier om hvordan kroppstemperaturen endrer seg med ulik lengde på oppvarmingen.
En studie fokuserte på oppvarmingen av dressurhester på ulike nivåer. Den viste at på lett nivå var oppvarmingstiden kortest, i gjennomsnitt 24 minutter. På middels vanskelig nivå hadde tiden økt til i gjennomsnitt 31 minutter, og i St. Georg og Grand Prix var oppvarmingen i gjennomsnitt 33 og 35 minutter. Også valg av gangart varierte, der ryttere på lett nivå red mest i trav, mens andre nivåer hadde skritt som vanligste gangart. Galopp var vanligere i de to høyere klassene enn i de lavere.
Sammenheng mellom flere og høyere sprang og dårligere resultater
Hos ryttere som skulle starte i 1,30-metersklassen varierte oppvarmingstiden mellom fire og 63 minutter, trav var den minst brukte gangarten, og man hoppet mellom to og femten sprang. I den studien så man ingen sammenheng mellom oppvarmingen og resultatet i klassen, men i en annen studie fantes det en sammenheng mellom flere og høyere sprang under oppvarmingen og dårligere resultater inne på banen.
I en spørreundersøkelse blant både sprang- og dressurryttere svarte rundt halvparten at de trodde det var fordelaktig å bruke de samme oppvarmingsrutinene hjemme som på konkurranse.
Hvor lang tid mellom oppvarming og konkurranse?
Forskerne fant ingen studier som handlet om tiden mellom oppvarmingen og selve prestasjonen og hvordan den påvirker konkurranseresultatet. For menneskelige idrettsutøvere har man vist at det er et optimalt tidsvindu der, både for kort og for lang tid mellom oppvarming og konkurranse, som hemmer prestasjonen.
De to forskerne mener det er mye som gjenstår å undersøke hva gjelder hvordan den optimale oppvarmingen bør se ut.
– Vanlige oppvarmingsrutiner baseres mest på tradisjon, mens sammenlignbare evidensbaserte retningslinjer for hver gren og nivå er få, skriver de.
Agronom og journalist Sara Bref har dykket ned forskning tilknyttet ulike temaer for Hest.nos samarbeidspartner Hippson over lang tid i spalten «Forskningskollen».
Referanser:
Frippiat, Thibault, & Dominique-Marie Votion. 2024. "Warm-Up Strategies and Effects on Performance in Racing Horses and Sport Horses Competing in Olympic Disciplines" Animals 14, no. 6: 945. https://doi.org/10.3390/ani14060945
Lær deg å lese hestens signaler på smerte og ubehag
