Vera går over syv kilometer av fri vilje på ett døgn
Ikke før hun skulle bygge egen stall på familiegården til besteforeldrene, satte Anne Lena Uteng seg ordentlig inn i det å ha hest på utegang. Før hun reiste selve stallen i 2014, var visjonen klar. Hun ønsket at hestene skulle ha mye større plass det minimumskravet loven stiller.
– Det var mye grunnarbeid som skulle gjøres både der stallen skulle stå og i området til hestene. Kostnadene lå totalt på rundt én million kroner, med både tilpasning, bygging og drenering. Jeg ville gjøre det ordentlig, og gi hestene en utegang av god kvalitet. I tillegg ville jeg ha innlagt strøm og vann i stallbygningen, sier hun.
Til tross for forberedelsene opplevde Uteng at mange rynket på nesa da hun fortalte om planene. Hun la også merke til at ikke alle ønsket å selge hesten sin til noen som planla å ha den på utegang. Det tror hun skyldes mangel på kunnskap.

Sikrer at alle har sin plass inne
Selve stallbygningen er på 70 kvadratmeter, der 50 av dem er forbeholdt hestene, mens de resterende 20 er til menneskene i stallen.
Takket være snille naboer, får hestene gå på et område på totalt 80 mål, bestående av kupert terreng og skog.
– Stallbygningen er delt inn i tre soner, for å sikre at hestene som er lavest på rang alltid har en plass å gå inn. Boksvegger deler av sonene, og blant dem er det en sykeboks med mulighet for å stenge av en tilhørende sykepaddock.

Stallen er en dugnadsstall, og alle oppstallørene må bidra med arbeid hver sin dag. Det består av å møkke inne og utenfor stallen, samt å sjekke fôret hestene har fri tilgang til. Når det er gress å finne ute, får hestene servert grovfôret i måltider.
– Hvilke av fasilitetene er du mest fornøyd med?
– Kanskje våre selvfyllende drikkekar med oppvarmet vann inne i stallen. Slik blir det aldri tomt, og det forebygger kolikk. I tillegg er jeg veldig fornøyd med sykeboksen med tilhørende paddock helt inntil de andre hestene.
Derfor må hestene gå inn å drikke, og da hender det de ruller seg og sover litt også. Fôret står taktisk til litt unna stallbygningen, slik at de er nødt til å bevege seg.

Kvalitet på utetiden
Uteng har satt en grense på maksimalt seks hester, selv om man ut ifra forskriftene i loven kunne hatt ti hester der.
– Kravet for liggeareal for stor hest på utegang er på 7,2 kvadratmeter per hest. Det mener jeg er for lite. Dagens lovverk er for mye tilpasset mennesket, ikke hesten, sier Uteng, og fortsetter:
– Jeg tenker at flest mulig bør tenke på at hesten er skapt for bevegelse og tid med hestevenner, og har naturlige behov. Det er greit å stå på boks også, men den trenger ordentlig kvalitet på den tiden den skal være ute. To timer fri bevegelse i tillegg til trening er for dårlig.

– Jeg er spent på å teste det samme til sommeren
Uteng var klar over at hestene brukte uteområdet mye. Om vinteren så hun hvor fort sporene deres var å se nesten over alt. Men hun var ikke sikker på nøyaktig hvor mye. Det vil si - ikke før hun festet en GPS i grimen til Vera i vinter.
– Jeg hadde hørt om liknende forsøk på andre dyr tidligere, og ville synliggjøre hvor mye bevegelse en hest av fri vilje utfører i løpet av 24 timer dersom den får muligheten til det. Men jeg hadde faktisk ikke trodd tallet skulle bli så høyt som det ble.

Uteng la ut en post på Facebook, og spurte om hvor mange meter folk trodde at GPS-en viste. Spennet var stort, alt fra noen hundre meter til flere mil. Det var vanskelig å si hva gjettingen var basert på.
– Den viste 7600 meter, og det betyr at det er mye aktivitet gjennom døgnet som vi ikke ser. Det var gøy å inspirere andre med det lille forsøket. Jeg er spent på å teste det samme til sommeren.
I en paddock på 10x20 meter tilsvarer dette at hesten må gå rundt i paddocken 128 ganger for å oppnå samme mengde bevegelse.
– Bevegelse har mange positive effekter. Vi ser blant annet at hester med problematferd roer seg dersom de får leve som dette, avslutter Uteng.



Denne saken har vært publisert på Hest.no tidligere i år, men er hentet frem igjen til glede for nye lesere.