– Det gleder meg at flere bygger aktive uteganger med spor
Konseptet «Paddock Paradise» ønsker å tilrettelegge for en utegangsløsning der hestene lever tilnærmet slik de ville levd i det fri.
Malin Borgersen hadde alltid hatt hest på ridesenter med vanlige paddocker der hestene stod alene. Men treneren hennes startet med utegangskonseptet allerde i 2004, og informerte henne om fordelene med det naturlige hesteholdet.
– De fleste staller i dag er tilrettelagt for mennesker med varme, dusjer og sikkerhet i form av høye vegger og gjerder. Da jeg og mannen min kjøpte et småbruk i desember 2017, startet jeg å leke med tanken om hva slags hestehold jeg skulle velge. Vi hadde to jorder av grei størrelse, som tidligere var brukt til dyrefor. Så spesielt spennende og innholdsrike områder hadde vi ikke.
Borgersen startet med å tegne et kart over området. Med underkant av 15 mål, gjaldt det å utnytte plassen maksimalt.
– Jeg har helt vanlige ridehester som er i full trening
En utegangsløsning av typen «Paddock Paradise» på syv mål vokste frem på Stall Venstrebak. Eller som Borgersen selv kaller det - paradiset. Omtrent samtidig som planleggingen startet, opprettet hun en Instagram for stallen. Etter hvert ble profilen en måte å dele ideer og hverdagen med hestene.
– Jeg har helt vanlige ridehester som er i full trening stående i Paddock Paradise, sier hun.
Borgersen har tre norske varmblodshester. I tillegg har de selskap av en trivelig tinker. Hennes tre egne er 20 år gamle Robin Hood, seks år gamle Go2 Hermosillo Spirit og to år gamle Hasleruds Eros Leander. Sistnevne kom som bestilt:
– Han er mitt første føll - en blodrød hingst med hvit venstrebak.
Robin Hood har hun hatt i hele 17 år, og Go2 Hermosillo Spirit har vært hennes i fire år. En ridebane på 20 x 60 meter har de også fått plass til på gården, i tillegg til en garasjestall hestene får komme inn i dersom de skal ha hovslager eller veterinær.
– Den er isolert og har godt lys, varmt og kaldt vann. Slik får de oppfølging på best mulig måte.
To av hestene til Borgersen går barfot, mens én er skodd. Hun ser at det er mindre slitasje på underlaget av barfothestene, og det er mer heldig dersom hestene skulle sparke etter hverandre.
– Personlig synes jeg det er veldig spennende med barfot. Samtidig krever det mer arbeid om vinteren, og det gjelder å strø når det blir glatt.
– Det ga meg dårlig samvittighet i lange tider
– Det første som slo meg etter at jeg slapp hestene mine sammen på utegangen, var hvor sosiale de faktisk er, og hvor høflige de er med hverandre. Det ga meg dårlig samvittighet i lange tider, mest fordi jeg tidligere jobbet mange år på en stall. Jeg tok meg ikke alltid tid til å hilse ordentlig på hver og én av hestene, sier Borgersen.
Hun forstod at det var en uskreven regel at dersom en ny hest kom inn, uansett om den hadde vært på ridetur eller innom boksen, så skulle man hilse ordentlig med neseblås eller berøring.
– Videre så la jeg merke til at hestene gjør alt sammen. De spiser sammen, drikker sammen, sover sammen, leker sammen og gjør absolutt ingenting sammen. De bruker også mye tid på pelsstell og kløing. Vi skal børste lenge og vel for å klare å tilfredsstille de behovene.
Når Borgersen tillot hestene å være hester, så hun at de var innmari flinke til akkurat det.
– Etter et par år med covid og restriksjoner har vi fått kjenne på kroppen hva sosial distansering gjør med psyken vår. Jeg klarer ikke unngå å tenke på hester som lever slik dag ut og dag inn.
Harmoniske, selvstendige og friske
– Hvilke positive effekter opplever du at «Paddock Paradise» har for hestene?
– Hestene får bevegd seg 24 timer i døgnet, noe som sparer lommeboka mi for fancy dekken som koster en formue, og som stort sett gir det samme resultatet som en hest i bevegelse. De kan fint ha fri en dag eller mer uten at de stivner eller faller sammen på noe vis. I tillegg er de mer harmoniske, får stimuli sammen med andre hester, og tar egne valg opptil flere ganger i døgnet.
Hun utdyper at disse valgene kan gjelde når de vil spise, hvor mye de vil spise, når de vil være inne i leskuret og når de er ferdige med å være der.
– Luftveiene er bedre, og jeg har aldri fylte bein på mine hester. Ikke en gang på han som er 20 år. Som eier slipper man faste rutiner, slik som 4 fôringer om dagen og hester som skal ut og inn. Det gjør at man får mer tid sammen med hestene, uten at man skal noe med dem.
Hestene til Borgersen er vant med at hun kommer og møkker og ordner litt, uten at det nødvendigvis betyr at de skal inn eller bli trent.
– Jeg tror det er viktig å bruke tid sammen med hestene uten at det nødvendigvis skal skje noe, sier hun.
GPS-tracker og utendørskamera
– Har du noen gode tips du vil dele?
– Gjør det beste ut av det du har! Jeg bygde først et leskur etter Mattilsynet sine forskrifter, men det ble i minste laget, så jeg anbefaler å unngå å bygge for lite. Man bør også tenke på underlaget. Forskjellig underlag styrker bena og høvene. Vi har valgt grus i ulik størrelse, kutterflis og asfalt. Asfalten er rundt fôrstasjonen, da dette gir et tørt område som er enkelt å holde rent, sier hun, og fortsetter:
– For oss er det veldig viktig med rene hesteben uten søle. Dette krever vedlikehold i forhold til møkking og grusing.
Både fôr- og vannstasjonen ligger plassert slik at man ikke trenger å gå inn på utegangen for å fylle på mat og vann. Dette er praktisk dersom Borgersen skal ha hjelp av andre til å passe hestene. Da kjører hun en firkantball til utsiden av gjerdet.
– Vannstasjonen ligger midt mellom fôrstasjonen og leskuret, og der har jeg en stor termobar om vinteren, og vanndunker om sommeren. Når det gjelder fôrstasjonen, har det vært viktig for meg med en naturlig spisestilling, slik at hodet til hestene er nede mens de spiser. Jeg har også mulighet til å lukke deler av eller hele stasjonen, og på den måten kan jeg begrense inntaket deres.
Borgersen har stor glede av to utendørskameraer. De er plassert i leskuret og ved vannstasjonen, som filmer ned mot fôrstasjonen. Slik følger hun med på at hestene sover, spiser og drikker godt.
– Men bli ikke skuffet om hestene ikke bruker leskuret til le mot regn og vond. Mine kan stå rett utenfor i styrtregn. Det er mer et rutineskur.
Ikke minst har hun utstyrt hestene med GPS-tracker ment til hund og katt. Den er ikke helt nøyaktig, men gir en god pekepinn på hvor mye og når de beveger seg.
– Det gleder meg at flere bygger aktive uteganger med spor. Jeg har vært så heldig at jeg har fått ta del i andres løsninger rundt omkring i landet, og jeg synes det er gøy å dele og diskutere. Jeg har ikke hestene ute for å spare penger eller tid, men det gir både dem og meg en frihet, avslutter hun.
Dette er første sak om konseptet «Paddock Paradise», og det vil snart komme en oppfølger med enda flere konkrete tips.
