Merk at dette er en gjesteartikkel skrevet av en ekstern fagbidragsyter – ikke redaksjonen. Synspunkter og vurderinger er forfatterens egne.

I en tidligere artikkel har undertegnede beskrevet våre oppdagelser og erfaring om skoing av hester med ulike framhøver – såkalt høy/lav. 

Vi forklarer der forskjellen mellom hester som er det vi kaller x-beint og høy/lav, og balanseutfordringene hester som er høy/lav har.

• Del 1: Hvorfor går hesten din ulikt til høyre og venstre?
• Del 2: Hvorfor går hesten din ulikt til høyre og venstre?

Denne artikkelen beskriver tydeligere utviklingen av beinstillinger. Anatomiske og faglige uttrykk er forenklet for et bredt publikum.

Beinstillinger

Normal beinstilling betyr at dersom du sett forfra trekker en strek gjennom beinet fra toppen og ned, skal streken ligge nøyaktig i midten av beinet hele veien. Da har hesten korrekte, rette bein. Videre skal haser og koder ha gode vinkler. Det er et godt utgangspunkt, selv om vi erfarer at dette ikke nødvendigvis har noen fordel med tanke på bruksverdi og holdbarhet. De hestene som har mulighet for å se slik ut er antakelig høy/lav, og får de kjente problemene med at de da går ulikt høyre/venstre. 

Når vi ser på hestenes beinstillinger og deres avvik, er det normalt i en beskrivelse, for eksempel på en utstilling, å ta for seg bein for bein, knoklene, og ledd for ledd med tanke på avvik fra et ønsket ideal. Men det er ikke beskrevet tydelig hvorfor de ender opp som de gjør. Det framstår i faglitteraturen som en tilfeldighet, og dette mener vi her å vise at vi mener er feil.  

Ved å sette opp tidslinjen kan vi forstå når, og hvorfor avvikene i beinstillingen forekommer i et system. Da blir forventede avvike mulig å gjenkjenne og forutsi. Dette gjelder alle avvik som ikke er et resultat av en patologi (skade), kun et naturlig forventet utviklingsmønster i hestens beinstilling.

Tidslinjen

Tidslinjen viser oss hva som skjer, når det skjer, hvorfor det skjer og hvordan det skjer. Ytre faktorer vil kunne påvirke avviket. Et føll på beite en regnfull sommer med myk bunn vil risikere å få annerledes avvik enn et føll som vokser til på et hardere underlag. Bevegelse har også mye å si, sammen med ernæringsforhold som gresslengde, tilgang og om eventuelt tilleggsfôr blir gitt på bakken, eller over bakken der de ikke trenger å rekke langt ned for å spise. Men det endrer ikke årsaken til hvordan avvikene utvikles. 

All avl starter med valg av gener. Det vil si foreldrene. Sommeren 2025 besøkte vi som en liten test en gård som hadde seks hopper med føll. Det viste oss at hoppenes beinstilling og beinplassering gikk igjen hos avkommene. Når mor var x-beint, stod føllet med beina ut til siden. Når mor var høy/lav, stod føllet og med ett bein framover og det diagonale bakbeinet under. Ikke et stort antall, men det samme har vi sett i tilsendt bildemateriale.   

Periode 1) De første 1-2 ukene: 1. par med melketenner vokser ut

Når føllet blir født, vil det i den første perioden greie å gå, sprette rundt og ligge mye nede for å hvile. Føll er små, og lever utelukkende av melkediett. Beina er lange og halsen kort, men vekten er såpass lav enda at belastningen har lite betydning. Det er mer avgjørende med ligamentenes evne til å holde leddene samlet. Om føllet i denne perioden viser tydelige avvik i beinstillingen, er det fortsatt mulig at dette retter seg med mosjon i fri bevegelse. Er ikke dette nok, kan man aktivt gå inn med korrigerende tiltak. Føllet er normalt såpass lite at det normalt rekker fint opp under hoppa uten å måtte bøye seg.

Periode 2) 0,5-2,5 måneder: 2. par melketenner vokser ut

I denne perioden begynner føllet ofte å nappe i grasstrå og høy, men får i seg svært lite næring fra dette. På dette tidspunktet er fordøyelsessystemet i ferd med å utvikle seg for å kunne håndtere fiber. Føllet beveger seg mer, sammen med og rundt hoppa. Føllet er oftere nede på bakken med hodet for å nappe i gress. For å rekke ned må det allerede i denne perioden plassere beina enten ut til siden eller sette det ene framover og det andre bakover. Tilvekstssoner er fremdeles åpne, og knoklene er myke og påvirkelige, og vokser raskt.

Periode 3) 2,5-3,5 måneder: 

Stor aktivitet og vekst. Føllet må lengre ned for å komme under til juret på hoppa. Føllets inntak av gress øker gradvis etter hvert som hoppa produserer mindre melk. I de landene som har vinter, er det nå vanligvis kommet til sommer og beiteslipp. Dette betyr at næringen befinner seg på bakken, og at føllene får en utfordring med kort hals og de lange beina. Den hurtige veksten i denne perioden gjør at de som er høy/lav har økt risiko for å utvikle bukkehov på det steile beinet. Dette skjer trolig på grunn av økt beiteaktivitet og vekst, manglende belastning siden de avlaster dette beinet, og dermed muskelkontraksjon. På de x-beinte føllene vil belastningen i knær og koder sideveis være stor. Vekt og aktivitet øker, og behovet for mer næring gir økt beiting. Dermed videre økt belastning på ledd. 

Periode 4) 3,5-6 måneder: 

Føllet vokser og er mer aktivt. Dette krever mer næring, og beiting tar mer over for melk. Tilvekstssoner i kron og kodebein er i ferd med å lukke seg. Risikoen for å utvikle skjeve knokler øker om den ene siden lukker seg før den andre, eller på grunn av belastningene de utsettes for. Derfor er dette en veldig viktig periode å observere føllene og gjøre aktive tiltak som gjelder beskjæring og eventuelle andre tiltak. Vi er i sluttfasen av muligheter for eventuelle korreksjoner. Slutten av denne perioden er også den tradisjonelle alderen for å begynne avvenning fra mor. Føllet dekker etter hvert hele næringsbehovet sitt gjennom grovfôr og eventuelt kraftfôr.  

Periode 5) 6-9 måneder: 3. par melketenner vokser ut

Føllet er avvennet og greier seg på utelukkende grasdiett, og beveger seg nå deretter. Kode og kronbein lukkes. Pipa er i ferd med å lukke seg, men knoklene i kne og videre opp utvikles fremdeles. Merk at vinduet for eventuelle korrigeringer nå er lukket. Risiko for påvirkninger som kan gi negativ utvikling og senskader på grunn av korrigeringer er for stor. Den siden av knoklene som er mest utsatt for trykk, vil nå kunne få en kortere lengde en den siden som ikke belastes på grunn av kompresjon i belastningen.

Periode 6) 9-12 måneder: 

Næringsinntaket er nå som hos en voksen hest, ut ifra vekt. Føllet er selvstendig, men etter det første året er det fremdeles flere år igjen før hele skjelettet er ferdigutviklet.

Genetikken

Man vet en hel del om menneskets genetikk. Individenes DNA er godt nok kartlagt til å lese av forskjeller og mønstre i menneskenes utvikling. Det kan spores på skjeletter som er flere tusen år gamle. Med gener kan man for eksempel spore hvor forfedrene våre kom fra, deres hud og øyefarge, og slektens tilhørighet bakover i tid. Gener forteller og om utvikling. Som et eksempel, sies det at mennesket er genetisk fordelt omtrent 80 prosent høyrehendt, og 20 prosent venstrehendt. Dette er tilfellet før vi har tatt i bruk hendene våre. 

Hva så med andre pattedyr? Om vi går til hester, kan vi da anta at det er tilfellet der også, og at prosenten er tilnærmet det samme? I vårt arbeid med hester som har ulike framhøver har vi vurdert det til at dette gjelder hos minst 70 prosent av hestene. Erfaringene til dressurtrenere vi har pratet med om deres observasjoner, gir indikasjoner på at prosenten er lik, eller muligens enda høyere. De melder at majoriteten, 80-90 prosent av hestene de trener, er ulike høyre/venstre. Så hvis dette stemmer, er dette da tillært, et rytterproblem, eller et genetisk betinget resultat av hvordan hester har utviklet seg når det kommer til avl? Jeg mener det siste. 

Årsaker

Bedømming og avl premierer som nevnt rette bein. At dette ønsket risikerer å fremme avlen av hester med høy/lav beinstilling, er nettopp fordi en hest som er høy/lav ser rettere ut i frambeina enn en som er x-beint. Får den da muligens bedre bedømming i forhold til en som er x-beint? Hva med statistikk på skadefrekvensen hos hester som er høy/lav kontra x-beint? Det vet vi ikke, men det kunne vært en interessant statistikk.

Om vi videre ser på de forklarte årsakene til at hester går ulikt høyre/venstre, mener vi ikke at noen av disse trengs fraskrives, men vi mener de heller ikke kan bevises. Og uansett hvilken grunn man mener er årsaken, er det interessant å vite følgende: Er beinstillingen som en vi kjenner som høy/lav eller x-beint? 

Det tidslinjen viser, er at avviket trolig kommer først ut ifra beinstilling det første året som et resultat av gener sammen med ytre påvirkninger. Alt etter det er sekundert. Rett og slett fordi etter fylte ett år er ikke endring av beinstilling mulig, siden tilvekstssonene i de avgjørende knoklene da er lukket. 

Oppsummering

Det første året til en hest former knokler, leddflater og ligamenter, basert på den kompresjonen og plassering som oppstår på grunn av hvordan hesten løser utfordringen med å få i seg næring. Denne plasseringen er neppe tilfeldig eller selvvalgt, men trolig et resultat av genetikk arvet fra foreldrene. 

Vi kan antagelig dele de inn i to grupper: De som setter beina ut til siden (x-beint), og de som setter det ene beinet framover og avlaster det andre (høy/lav). Muligheten for at bedømming på utstillinger påvirker avl der en stor andel hester av genetiske årsaker utvikler beinstillingen høy/lav, er en faktor som kanskje bør diskuteres. Vi vet også at disse hestene har stor sannsynlighet for å gå skjevt og arbeide ulikt til høyre/venstre. Altså ikke en bruksmessig fordel.

Referanseliste:

S. Curtis. Farriery. Foal to Racehorse.

W. Wee og S. Ellingsvåg. 12 000 år med norsk historie.

C. Colles BVetMed PhD HonsFWCF MRCVS, R. Ware FWCF og J. Hayes AWCF. The Principles of Farriery.

L. Nathorst. Dressurridning.

U. Yxklinten. Føllkorrigeringens ABC.

Dr. J. Rooney. Theory Behind Front Leg Lameness in Horse (Part 1). https://www.youtube.com/watch?v=x3lZRHLlRrE

S. Oke. The Tolerable Club Foot. The Horse, 17. august 2016. https://thehorse.com/18425/the-tolerable-club-foot/

S. Haga og M. Hjelle VetMed. Does Your Horse Go Different to the Right and the Left? American Farriers Journal, 7. august 2025.

Norges Rytterforbund. Eksteriør.

R.-M. Clark. Beinstilling hos føll – noen ganger snakker vi om dager og timer. https://hest.no/2026/04/30/beinstilling-hos-foll-noen-ganger-snakker-vi-om-dager-og-timer