Slik kan skoing hjelpe skader og halthet
Hovslager Aksel Vibe er flere ganger norgesmester blant hovslagere, og har også gjort det bra i Nordisk mesterskap. Han har mye erfaring med skoing som behandler og forebygger skader.
Senene er viktige for bevegelsesmekanismen
Hestens sener er festet mellom en knokkel og en muskel, i motsetning til ligamenter som går fra knokkel til knokkel. Dette betyr at senene er med på å bevege kroppsdelen den er festet i, og fordi det ikke er muskler i den nedre delen av hestens bein, er senene veldig viktige for bevegelsesmekanismen til hesten.
Traume- eller overbelastningsskade
Når skader oppstår, er det enten en traumeskade eller en overbelastningskade. En traumeskade kan eksempelvis være et slag eller kutt, og en overbelastningskade kan enten oppstå akutt eller etter lang tid med hard bruk, der senevevet ikke har fått mulighet til å restituere seg. Skadeomfanget kan være alt ifra betennelse i vevet og små avrivninger, til fullstending avrivning.
Ved å regelmessig sjekke av hestens bein, og spesielt følge med på varme og hevelser, kan skader i noen tilfeller oppdages tidlig, og dermed bli mindre alvorlig. Men man skal alltid kontakte en veterinær dersom hesten er halt eller oppleves uvillig til å gjøre ting den vanligvis ikke har hatt problemer med tidligere.
Når skaden er diagnostisert og veterinærbehandling gitt, skal skoingen vurderes. Noen bygningstrekk disponerer mer for skader enn andre. Lange koder kan for eksempel ofte sees sammen med lave drakter og lang tå, og det kan være med på å gi overbelastinger i seneapparatet i bakkant av beinet - bøyesenene. Alle avvik i beinstillinger skal vurderes først.
Deretter kan hovslageren på ulike måter forsøke å avlaste det området eller strukturen som er skadet. For at hovslageren skal få til dette er en nøyaktig diganose viktig. MR og ultralyd er gode verktøy for å se skader på bløtvev, mens røntgen kan vise hovbeinets posisjon, og dermed hvilke vinkler som er optimale for hver enkelt hest.
Grunnlaget for enhver god skoing er beskjæringen, og utførelsen av den bestemmes etter en god vurdering av hesten både stillestående og i bevegelse. Husk at vi skor hesten for det arbeidet den gjør, og ikke for at det skal se fint ut når den står stille.
Bakoverbrudte tå-akser
Hovvinklen kan altså korrigeres med ulike former for kiler. Sitter skaden bøye-senene, og det ikke er hov nok i tåa på hoven til å oppnå riktig vinkel, kan vi korrigere dette slik.
Over ser vi en hest med veldig bakoverbrudte tå-akser. Det betyr at koden og hoven ikke er i en rett linje. Dette kan blant annet føre til problemer i bøysenene og tilliggende strukturer som hovsenebenet og seneskjeder. Mye av korrigeringen kan gjøres med verking, men en kilesåle (lys brun) ble også benyttet. Vi bruker et plastikkmateriale (rosa) sammen med såler, for å fordele trykket over et større området i hoven og for å unngå at fremmede gjenstander eller møkk kommer under sålen. Videre legges det også på ett middel mot sur stråle og forråtnelse (mørk blått).
Avlasting av bøyesenene
Koden er en del av hestens støtdempingsapparat, og den holdes oppe av blant annet bøye-senenene. For å gi støtte til hoven og koden når hesten belaster beinet i en bevegelse, velger vi ulike typer sko som gir støtte i bakkant av hoven.
For å avlaste bøye senene lager vi sko som gir ekstra bæreflate i bakkant av hoven. I disse tilfellene viser bildet til venstre eggbarsko for seneskjedebetennelse i koden, og bilde to og tre fishtail-sko for skade i overfladiske bøyesene.
I takt med at skaden heles, endrer vi som oftest skoingen tilbake til normalen. I enkelte tilfeller bruker vi spesialbeslag som normalbeslag, men dette skal kun gjøres etter en nøye vurdering av hvilke andre strukturer som blir belastet. Dette er fordi at om vi avlaster ett sted belastes noe annet mer. Uriktig bruk av avlastingsbeslag kan derfor over tid føre til skader andre steder. Skoings-planen bør derfor alltid vurderes sammen med en veterinær.
Fullstendig avrivning av bøyesenen
Her er det en nesten-fullstendig avrivning av bøyesenen. I tillegg til god støtte bakover, har vi lagt på en pattenbar-sko, som kiler opp hoven fem centimeter for maksimal avlasting. Denne hesten kom ikke tilbake til normalt bruk, men er frisk og fin som avlshoppe.
Korte/ kontraherte sener
Føll kan fødes med korte sener, noe som kan føre til at hoven blir gående på tåa, dersom den dype bøyesenen er involvert. Koden kan også skyves fremover hvis den overfladiske bøyesenen er involvert. Dette retter seg ofte til av selv, hvis ikke kan det behandles med verking eller skoing.
Noen ganger oppstår denne tilstanden senere, ofte fra seks til ni måneders-alder. I denne perioden vokser føllet fort, og om hoppa og føllet blir fôret hardt, kan det føre til at senene ikke "henger med" på utviklingen. Det er fordi draktene ikke belastes, og at tåen på hoven slites for mye.
Dette kan behandles ved hjelp av verking og skoing, men noen ganger kan det også være nødvendig med kirurgi. For å forebygge dette, bør man følge nøye med på utviklingen av hoppe og føll utover høsten, og passe på at de ikke er i for godt hold. Denne tilstanden kan utvikles veldig fort.
Skoing av kontraherte sener kan være krevende og noen ganger vanskelig å gjennomføre i praksis. Draktene har gjerne vokst seg høye fordi de ikke er blitt belastet. Dersom de blir verket for mye og for fort, kan det føre til overbelastning i senene og ha motsatt effekt. Vi vil gjerne lage en lengre tå, og her er det utfordringer i å få sko og lim til å sitte.
Hva slags underlag og belasting føllet eller unghesten har, er også avgjørende. Men om du som hesteeier er villig til å følge opp, er det gode muligheter i å få et godt resultat.
Her har vi en ni månder gammel varmblods ridehest med steil hov på det ene beinet, som har utviklet seg over en måneds tid. Først ble korrigerende verking forsøkt, deretter ble den henvist til kirurgi, der støttebåndene til den dype bøyesenen ble kuttet, før den ble skodd med tå-extension og kiler. Disse ble gradvis redusert over tre måneder (bilde til høyre). Hesten er i dag en veldig fin ridehest.
Viktige ting å ta med seg
- Få en så nøyaktig diagnose som mulig (eksakt hvilken struktur/sene er skadd)
- Diskuter årsak (ulykke, bruk, bygningstrekk)
- Lag en skoingsplan sammen med veterinær og hovslager
- Etterstreb å komme tilbake til normal skoing
