Ikke holdvurder for ofte, og allier deg med en annen i stallen. Les flere tips nederst i saken. Foto: Privat

Fagstoff

Mange ser ikke at hesten er for tykk: Slik gjennomfører du en holdvurdering

Torsdag 07:30

Maren Gahrmaker Kalleberg Journalist og redaktør

Følg Hest.no:

Som hesteeier har du muligheten til å tilrettelegge for at hesten er i et hold som gir de beste forutsetningene for god helse. Men vet du egentlig hvordan du finner ut om hesten er litt for tynn eller litt for tykk? Her får du gode tips til hvordan du kan foreta en holdvurdering.

Saken ble først publisert på Hest.no i fjor, men republiseres til glede for både nye og gamle lesere.

– Det er mange måter å bestemme holdet på en hest, men jeg vil anbefale å holdvurdere hesten. Holdvurdering krever litt øving, men er en fin måte å holde øye med hestens hold på. Gjennomføringen tar heller ikke lang tid, sier Eira Næsje.

Hun har nettopp tatt en mastergrad i husdyrernæring ved NMBU. I den anledning holdvurderte hun over 400 hester i Norge - og fant ut at halvparten av dem var overvektige.

Les mer om resultatene: Eira undersøkte norske hester - annenhver var overvektig: – Det største problemet er mangel på kunnskap
Les også: Overvekt under radaren: – Det skal helt klart tas like alvorlig som undervekt

Utgangspunkt i seks områder på hesten

Det finnes flere holdvurderingsskalaer. Den mest brukte er en skala fra en til ni utviklet av Kohnke et al. (1992).

– Når man holdvurderer hesten, skal man kikke og kjenne på seks områder på hesten. De områdene er nakke, manke, lenden, halerot, skulder og ribbein. Alle områdene får et individuelt poeng fra en til ni, hvor en er veldig tynn og ni er stor fedme. Et gjennomsnitt av disse seks poengene gir hestens holdpoeng. Idealpoenget for moderat hold på hesten er fem, men har hesten et holdpoeng mellom fire og seks, er det i normalområdet. Med et holdpoeng under fire er hesten tynn, og har hesten et holdpoeng over seks, kan hesten defineres som overvektig, forklarer Næsje.

De seks områdene man skal vurdere. Illustrasjon: Equine Applied and Clinical Nutrition (Raymond J. Geor, Patricia A. Harris og Manfred Coenen)

Hester med holdpoeng fra en til ni. Illustrasjon: Equine Applied and Clinical Nutrition (Raymond J. Geor, Patricia A. Harris og Manfred Coenen)

Sammendrag for hester med holdpoeng på tre, som defineres som tynne:

Nakken er tynn med flatt muskeldekke.
Hesten har en fremhevet manke, men med noe fett som dekker.
Lendet har noe fettlagring, men en merkbar ryggrad. Man skal ikke kunne kjenne flate ryggradsbein.
Hesten har markert halerotsbein, og synlige men avrundede hoftebein.
Det er noe fett over ribbeina, men omrisset er synlig.
Skulder er fremhevet, med noe fett.

Sammendrag for hester med holdpoeng på fem, idealscore:

Nakken glir jevnt over i kroppen og manken er avrundet.
Lendet er i nivå med ryggen og fettet rundt haleroten kjennes svampaktig.
Ribbein synes ikke, men individuelle ribbein kan lett kjennes.
Skulder glir jevnt over i kroppen.

Sammendrag for hester med holdpoeng på syv, som defineres som overvektige:

Det er synlige fettdepoter nedover nakken og fettet over manken kjennes fast.
Kan ha noe overbygning av lende i forhold til ryggrad. Det vil si at ryggraden går innover og nedover mot haleroten, oh hesten har «hjerterumpe». Ryggraden fra halerot og over lendet ligger lavere med fettoppbygning på siden.
Fettet rundt halerot er mykt og avrundet.
Ribbein synes ikke, men individuelle ribbein kan enda kjennes.
Hesten har fettoppbygning bak skulder.

Bruk vektmålebånd og marker målingspunktene

– Holdvurdering er ikke noe man skal gjøre for ofte, da det ikke er en metode for å merke små endringer. En anbefaling kan være å gjøre det en til to ganger i måneden. Allier deg gjerne med en i stallen, slik at dere kan holdvurdere hverandres hester. Dette er for å få en mer objektiv vurdering av noen som ikke ser hesten hver dag. Slik er det lettere å oppdage endringer, sier Næsje, og legger til:

– Etter man har holdvurdert, kan man gjerne bruke for eksempel et vektmålebånd for å få konkrete mål. Disse tallene gjør at man lettere kan følge endringer i hestens hold. Mål og skriv ned omkretsen rundt gjordleie og det bredeste punktet på nakken. Pass på at du måler ved samme plass hver gang. Målingspunktene kan enkelt markeres ved å klippe et like hakk i pelsen eller under manen.

Denne artikkelen handler om:

Helse

Fagstoff