Clooney var bare seks år da Line kjøpte han. Nå går den skimle vallaken Grand Prix på femstjerners nivå. (Foto: Marie Hatlevoll)
Hest

Velger å ikke selge

Skulle Line Karlsen Raaholt kunne levd av ridningen sin, måtte hun solgt unghestene sine når de kommer på et visst nivå. Men da kunne hun ikke ridd de store klassene.

- Jeg fikk Clooney som seksåring, forteller Line om vallaken hun red i den store Grand Prix-klassen under årets Oslo Horse Show. Med hinder opp til 1,60 meter høye og vel så brede var det en real utfordring både for hest og rytter.

- Alle hester har sine begrensninger, ikke alle har kapasitet til å gå Grand Prix, sier hun.

 

Foto: Privat

Trives med unghester

Men det er de store høydene som er målet når Line ser etter ny hest, hun har vært en del av landslaget og satsningsgruppene i over 20 år. Fellesnevneren for hestene hennes er at hun kjøper dem unge og utdanner dem selv.

- Jeg synes det er veldig gøy med unghest. Det gir meg mye mer å ri en bra unghest og utvikle den, enn å kjøpe og starte med en dyr topphest som bortimot er brukt opp. Utfordringen er at det tar litt tid å få dem frem, sier Line.

Det vil si at hun i perioder ikke har hatt noen topphester, i vente på at unghestene skal utvikle seg. For tiden har Line fire hester, den yngste er åtte.

- Nå er det på tide å finne en ny unghest igjen, slik at jeg ikke plutselig står der med kun veldig unge hester igjen, sier hun.

Line liker best litt friske hester med mye energi. (Foto: Marie Hatlevoll)

Bør være livlige og forsiktige

Det å plukke ut en unghest som har potensiale til å bli skikkelig god, er imidlertid ikke en enkel sak. Gjennom årene har Line gjort mange bomkjøp som har kosta mye penger.

- Man får mer erfaring etterhvert, og jeg har flinke folk å sperre med. Blant annet treneren min Yves Houtackers og Geir Gulliksen. Jeg har i alle år stått oppstallet hos Geir, og vi har et lite samarbeid med å kjøpe og selge hester, forteller hun.

Line har blitt kritisk når hun prøver unghester.

- Jeg må føle meg komfortabel med å ri dem, og kjenner fort om det er en hest for meg. Aller helst vil jeg ha hester med mye blod, selv om det kan være litt slitsomt å håndtere i det daglige liker jeg det veldig godt inne i ringen, sier Line.

Aller helst skal hesten også ha en bra galopp og ha et ekstra gir i luften.

- Den bør lande lett og være forsiktig, men på riktig måte. Den må ikke være skvetten. Etterhvert har jeg fått bekreftellser på at det jeg velger fungerer, det kommer nok av at jeg har hatt mange bra hester, sier hun.

Både Line og søsteren har i alle år hatt hestene sine oppstallet hos Geir Gulliksen, og trives med det. (Foto: Privat)

Rytter på heltid

For tiden går to av hestene til Line stabilt på 1,50 meter nivå, begge har steget betraktelig i verdi mens de har vært i hennes eie.

- Om jeg hadde solgt unghestene jeg lykkes med, kunne jeg nok ha levd av dette. Verdien er nokså høy når de kan gå Grand Prix på femstjerners nivå. Men man må ta et valg – selge og tjene penger eller være i sporten. Jeg har valgt det siste, sier hun.

Og Line rir på heltid, noe som er økonomisk mulig takket være familien. Line sitter i styret til familiebedriften Oxer eiendom, som er en av landets største aktører innen utleie, forvaltning og utvikling av fast eiendom.

- Etter videregående tok jeg en bachelor og markedsføring og salgsledelse, men ettersom jeg er nokså strukturert klarte jeg å kombinere ridningen med studiene. Det har imidlertid vært vanskeligere å kombinere ridningen med en normal åtte til fire-jobb, ettersom jeg er mye bortreist på stevner, forteller Line.

Å bli mor har gjort at Line må organisere hverdagen mer enn hun gjorde tidligere. Petter er ofte med i stallen. (Foto: Privat)

Ofrer mye

Med jevne mellomrom reiser hun på stevner nedover i Europa, denne høsten har hun blant annet vært en periode i Spania og startet med alle hestene sine.

- Heldigvis har jeg et fantastisk team rundt meg som gjør dette mulig, jeg er helt avhengige av dem for at logistikken skal gå opp. Blant annet har jeg to hestepassere som både kan ri og transportere hestene, og en mann, mamma og barnepike som hjelper til med sønnen min. Uten slike støttespillere har man ikke en sjanse i denne sporten, sier hun.

Det høres kanskje ut som en drøm å kunne fylle hele hverdagen med hest og stevner, men Line innrømmer at det ikke bare er en dans på roser.

- Man ofrer mye. Jeg har ridd aktivt hele oppveksten, og har måtte velge bort veldig mange andre ting. Nå er det dessuten alltid stevnesesong ett eller annet sted i Europa, så man har ingen gitt hvileperiode. Men jeg har valgt dette fordi jeg liker det, og jeg liker hester. Jeg blir veldig glad i dem, forklarer Line.

Foto: Marie Hatlevoll

Lang erfaring

Som senior har hun foreløpig ikke ridd noen av de internasjonale mesterskapene, men målet er der. I år var hun en av 17 norske ryttere som klarte kvalifiseringskravet til EM i Gøteborg.

- Jeg ble ikke tatt ut på noe lag der, ettersom det foreløpig er for stort og vanskelig for mine hester å gå EM. Men hestene mine jobber godt selv om de kan oppleve banene vi rir på stevner som store og vanskelige, målet frem til nå har vært å ri jevne og gode runder. Så kan man heller steppe opp litt, sier hun.

Å se begrensningene til hestene sine er en nødvendighet som sprangrytter, så vel som sine egne. Line føler seg på ingen måte utlært som rytter.

- Jeg begynner selvfølgelig å få en del erfaring både med å trene og terpe på de små tingene, men som rytter må man være ydmyk. Det er alltid noe å lære, og jeg kjenner fortsatt på det at jeg gjerne vil bli bedre, avslutter hun.

Flere artikler du kanskje er interessert i:
Må tåle de kjipe nedturene
Må tåle de kjipe nedturene
Denne artikkelen handler om: