Å satse på toppnivå i sprang kan være hardt, spesielt når sesongen ikke blir helt som man hadde tenkt. Da bruker Line Karlsen Raaholt energien på å se fremover. (Foto: Marie Hatlevoll)
Hest

Må tåle de kjipe nedturene

Alle konkurrentene fra ponnitiden og klassekameratene fra Norges Toppidrettsgymnas har gitt seg, men Line Karlsen Raaholt (34) har ingen planer om å legge ridestøvlene på hylla med det første.

- Jeg er ikke ferdig ennå, selv om jeg føler meg gammel, smiler Line.

Hun er nettopp ferdig med å ri en klasse under Oslo Horse Show, et stevne hun kjenner godt. Hesteinteressen har nemlig vært der fra tidlig alder. Line begynte å ri i en alder av fem år, og har vært på landslag og elitegrupper i sprang siden hun var tolv.

Hun har fått bronse i EM for lag som young rider, blitt Norgesmester som senior, vunnet nasjonshopping og fått plasseringer i den store Grand Prix-klassen under Oslo Horse Show.

- Etter at jeg begynte å konkurrere aktivt er det kun to Oslo Horse Show jeg ikke har deltatt på. Den ene gangen var jeg gravid, forteller hun.

Petter har allerede vært med mamma på mange stevner. (Foto: Privat)

Mistet ridemusklene

Selv ikke det å bli mor fikk Line ned fra hesteryggen. I februar er det to år siden Petter ble født, bare ni uker etter fødselen var hun tilbake på konkurransebanen.

- Jeg husker jeg følte meg veldig rusten, og hadde mistet musklene man ikke tenker over at man har når man rir  hver dag. Men heldigvis hadde hestene mine blitt holdt i gang av den nederlandske treneren min Yve Houtackers, så de hadde utviklet seg fint i perioden jeg ikke kunne ri. Likevel ble det første året som småbarnsmor og rytter ganske hektisk. Nå har Petter begynt i barnehage, så ting går litt lettere. Og han har en veldig snill og tålmodig pappa, smiler hun.

For tiden er Line ranket som den 11. beste sprangrytteren i Norge på verdensrankingen. Hun ligger på 1000. plass av totalt 3157 rangerte ryttere fra hele verden. Det har gått over ti år siden Line oppnådde karrierens største resultater, så ble det nokså stille.

- Jeg har ridd masse hele tiden, men har hatt perioder hvor jeg har hatt mange unghester og topphestene har vært skada. Da har jeg ikke kunnet ri de høye klassene. Videre var jeg i Nederland i to år, fra 2012 til 2014. Da jobbet jeg hos Yves Houtackers, forteller Line.

Det tok ikke lang tid før Line var tilbake i salen etter at sønnen var født, her rir hun NM i arendal i august 2016. (Foto: Marie Hatlevoll)
Line har ridd en rekke stevner i Europa de siste årene. (Foto: Privat)

Må ha høyden i kroppen

Med seg på flyttelasset til Nederland hadde hun hestene sine, og red noen Global Champions Tour-stevner. Men Line hadde ikke hestemateriale til å ri de store klassene på den tiden.

- En ting som er viktig når man skal ri klasser med høye hindre, er å ha høyden i kroppen. Man må ri mange 1,45 og 1,50-klasser for å bli vant til det, og det er nok den store forskjellen på meg og de rytterne som rir stevner som Oslo Horse Show hver helg. De kommer hjem på mandagen, men allerede på torsdagen er de på plass på et nytt stevne, forteller hun.

Og ikke minst tilgangen på hester.

- Når man bare har en eller to hester på toppnivå, blir man veldig sårbar om en av hestene blir skadet. Da får man ikke ridd store klasser på kanskje et år, noe som kan være vanskelig å takle, sier Line.

Tøft med motgang

For nedturer har det vært nok av gjennom årene som aktiv rytter. Å takle dem krever tålmodighet.

- Alle som rir på øverste nivå er der fordi de har orket å jobbe seg gjenom mange sykt kjipe nedturer. For de kommer. Når man har en god flyt reiser man på stevner full av selvtillitt, men det er også i disse fasene man merker det best om man opplever motgang. Man vil så gjerne, men ender opp med å måtte ta to steg tilbake og begynne på nytt. Det er utfordrende, forteller Line.

Hun tror det er grunnen til at mange ryttere gir seg etter noen år på seniornivå.

- Det krever enormt mye. Det er når nedturene kommer at man virkelig må stå på om man ønsker å fortsette, og det er likt for alle, sier Line.

Line og Gustav M2 under Norway Grand Prix i 2005. Denne hesten tok hadde Line fra hun var 17 år, og tok han med seg helt opp til seniornivå. Siden lærte Gustav opp Pål Flam. (Foto: Marie Hatlevoll)

Mange har gitt seg

Fra hennes aldersgruppe og ponnitid er det nå kun hun igjen som rir aktivt.

- Jeg gikk på spranglinjen på Norges Toppidrettsgymnas, og ingen fra min tid der rir lenger. Noen har gått over til å bli trenere, sier Line.

Derfor gleder hun seg over at det er så mange yngre ryttere nå som fortsetter å satse som seniorer.

- Hestesporten har utviklet seg mye de siste årene, det har blitt veldig mange flere ryttere og stevner. Nå er det slik at man kan reise på to- og trestjerners stevner i Europa hver eneste helg, og man møter hard konkurranse uansett hvor man reiser. Det er et godt tegn, sier hun.

Stevne i Spania

For Lines del betyr det også at hun i år fikk muligheten til å utvide utendørssesongen, etter at Oslo Horse Show var ferdig.

- Nå skal jeg til Spania i noen uker og konkurrere med alle fire hestene mine. Det blir en god mulighet spesielt for unghestene til å utvikle seg, sier hun.

En av grunnene til at Line ikke har ridd så mye i de store klassene de siste årene, er nemlig at hun velger å utdanne topphestene sine selv. Helt fra de er små. Og det tar tid, men Line har valgt å gjøre det slik av flere grunner. Hvorfor kan du lese mer om i del to av denne artikkelen som kommer om kort tid på hest.no.

Denne artikkelen handler om: