Laget sin egen sal
- Jeg har vært kjent for å ri konkurranser med hjemmelagde saler som ikke ser ut, smiler Jan.
Som distanserytter i de høyeste klassene både nasjonalt og internasjonalt så ikke Jan seg fornøyd med de salene markedet hadde å tilby. Når man skal sitte på ryggen til en hest som løper 12-16 mil krever det sitt for at det skal bli en så behagelig tur som mulig for både hest og rytter.
Og om det ikke finnes noe på markedet, så lager han det selv. Få nordmenn har utviklet så mye utstyr innen hest som Jan. Tidligere i år lanserte han den unike hestehengeren Monarch, og han har utviklet flere takkonsepter for skrittemaskiner. Målet er hele tiden å lage noe som er bedre enn det som allerede finnes på markedet. De første salene laget Jan for ti år siden.
- Det var kun til eget bruk. Jeg støpte dem av glassfiber og hadde saueskinn oppi setet. Og de fungerte, jeg ble Norgesmester tre ganger med disse salene. For fire år siden begynte imidlertid alvoret, da hadde jeg lyst til å se om det var et marked for en slik sal, forteller han.
Mange utfordringer
Skrittet han så skulle ta, fra å lage sine egne saler til å ha et salgbart produkt skulle vise seg å bli større enn han i forkant trodde. Det startet med at Jan søkte Innovasjon Norge om støtte til utvikling av en sal som kunne brukes til distanse og turridning. Det fikk han.
- Det ble en kronglete vei hvor utviklingen stadig stoppet opp og utfordringene stod i kø. Flere ganger holdt jeg på å skrinlegge prosjektet og bare ha de beste testsalene til eget bruk. Men da hadde jeg allerede fortalt så mange om prosjektet og fått støtte til utviklingen. Så jeg fortsatte, sier han.
I en periode hvor det så som mørkest ut, satte Innovasjon Norge han i kontakt med veterinær og kiropraktor Tonje Lund Næss. Hun har utviklet en islandshestsal, og hadde stor sympati med Jan da han kontaktet henne.
- Det første hun sa da hun hørte jeg forsøkte å lage en sal, var stakkars deg. En av grunnene til at det er så vanskelig å lage en sal er at gjør du en liten forandring risikerer du uønskede utslag to-tre andre steder. Hestens rygg er så omfattende. Men kontakten med henne tok meg videre i prosjektet, forteller han.
Flere prototyper
Videre var Jan i kontakt med salmakere i England, som i hovedsak var tilknyttet galoppmiljøet. Tanken var at britene har lange tradisjoner i forhold til salmakeryrket. Men etter å ha samarbeidet i halvannet år kom de ikke videre.
- Jeg brukte mye tid med dem, og de var veldig gode på salmakerteknikk. Men de var ikke like gode på hesteforståelse. Vi lagde flere prototyper, men ingen av dem fungerte helt slik jeg hadde tenkt. Det ble stadig misforståelser om hvordan ting skulle utføres, dermed ble det et skritt tilbake hele veien, sier han.
Så kom han i kontakt med Nathalie Van Royen. Hun jobber for et italiensk hesteutstyrsfirma på messer rundt i hele Europa, snakker og skriver seks europeiske språk og har et stort nettverk. Gjennom henne kom Jan i kontakt med en italiensk salmaker.
- Dette ble et helt annet samarbeid, vi jobbet sammen. Han hadde stor kompetanse både på saler og hester, så vi stod ofte sammen i verkstedet og gjorde justeringer på salen før vi prøvde den direkte på hesten. Det var dette som skulle til for at vi fikk fullført prosjektet, sier Jan.
Passer mange hester
Det som skiller salen Jan har utviklet mest fra andre saler, er de vridbare panelene under salen. Det gjør at salen tilpasser seg hesten enten den er smal eller bred.
- Den perfekte salen som passer alle hester finnes ikke, men denne salen passer langt flere, sier Jan.
Salen, som har fått navnet Easyflex, har i tillegg en stor kontaktflate på hestens rygg.
- Ideen er egentlig hentet fra gamle, norske kløvsaler og en gammel afrikansk tursal. En gammel hestekar fortalte meg en gang at på kløvsalene brukte de gjerne tre rett på hesten. For at det skulle fungere, måtte det sitte løst slik at de vrir seg i takt med hestens bevegelser. Da tenkte jeg som så at hvorfor kunne vi ikke bruke begge deler? Både vridbare deler og puter? Det var hovedideen bak hele salprosjektet, forteller han.
Inspirert av sykkelsetet
Panelene under salen er også bevegelige i lengderetningen, det vil si at når hesten beveger seg vil også de bevege seg. Andre finesser er at man har flere muligheter til festepunkter både for gjort og stigbøyler, slik at man kan finne den balansen som passer best for hver enkelt hest og rytter.
- Vi har også hentet et par ideer fra sykkelsporten. Under hvert sittebein ligger den en støtdempende gelpute for å unngå kompresjonsskader i rytterens hofte, rygg og nakke dersom hesten skulle hoppe til. Videre har salen også en åpning i skrittet, for å unngå gnag på lange turer. Modellen er en kombiløsning slik at det passer til både gutter og jenter, forklarer Jan.
Salen er laget i to modeller. En tilpasset distanseridning og en for turridning.
- Forskjellen er at distansesalen ikke har sidekapper. Dette kan man imidlertid kjøpe ekstra og enkelt montere selv, da blir den lik til tursalen. Man kan også få sete i saueskinn som man skifter med to skruer og en borrelås, sier han.
Kontaktet av stall i Dubai
Equiflex ble lansert for distanseverdenen under Europamesterskapet i Tsjekkia tidligere i høst, en lansering Jan betegner som veldig vellykket. Salen selges under norsk og italiensk flagg, både fordi italienske Stefano har stått for mye av utviklingen og at det er Nathalie som markedsfører salen ut i verden og skaffer forhandlere. Her i Norge er det Skoies som selger salen.
- Det har vært en del interesse rundt salen, blant annet fra Emiratene. Jeg har blitt kontaktet av en sjefstrener på en distansestall i Dubai som vurderer å gå inn som sponsor for å få laget en modell i karbon. Nå er den laget i plast. Karbon vil gjøre salen lettere, forteller Jan.
Og om han er fornøyd med produktet som nå er i salg?
- I et slikt prosjekt kan man fortsette og fortsette og fortsette. Man blir egentlig aldri ferdig, men en plass må man sette strek. Jeg har fått god hjelp under testingen av blant annet Olaug Karstensen og datteren min Ellen Annette. Når andre i prosessen har følt at nok er nok, har Ellen Annette utsatt og utsatt. Det har hele tiden vært detaljer hun mener må forbedres, så hun er den som skal ha mye av æren for at salen har blitt så bra som den er blitt. Hun er fortsatt ikke helt fornøyd, men det blir hun nok aldri. Det er imidlertid denne salen hun velger å ri med i konkurranser til tross for at hun kunne valgt hvilken som helst annen, sier han.
Mange gode hjelpere
Når Jan Gutubakken nå stiller på startstreken med hjemmelaga sal, ser den ganske mye bedre ut enn prototypene han lagde hjemme i garasjen. Det er imidlertid en sal som kun er egnet for det den er laget til – distanse og tur.
- Jeg tror denne salen vil være ubrukelig til sprang og dressur, sier han.
Men ideen med de bevegelige panelene er så god at det nå har kommet i gang et samarbeid med en italiensk topprytter for å prøve å overføre dette til en sprangsal.
- Om vi kommer i mål med dette, vil man få en sal som ikke låser hestens bevegelser spesielt i krappe svinger. Det er en stor fordel i utfordrende omhoppinger, sier Jan.
Equiflex er han uansett nå i mål med, selv om den selvfølgelig kan videreutvikles.
- Det har vært en lang prosess og jeg har lært veldig mye. Jeg visste hva jeg ville ha av funksjoner, men trengte hjelp til hvordan den skulle se ut og selvfølgelig testing av prototypene. Det har vært mange folk og gode hjelpere inne i bildet, uten dem hadde det ikke blitt noen sal, avslutter Jan.
