Grensen er nådd!
For halvannen uke siden, nærmere bestemt 17. juni, startet ekspedisjonen på Danmarks nordligste punkt. Grenen i Skagen. Totalt har det tatt 11 dager å ri ned til grensen til Tyskland, og dette er første gangen i nyere tid dette har blitt gjort på hesteryggen.
- Vi fikk litt sånn Lars Monsen-følelse da vi kunne stikke flagget i bakken og si at vi var de første som har gjort dette, forteller Ellen Annette Mogensen Gutubakken.
Sammen med sin far Jan Gutubakken har hun tilbakelagt over 55 mil på hesteryggen de siste dagene. Det har ikke vært noen ferie, og på spørsmål om hun kunne tenke seg å gjøre det igjen kommer svaret kontant:
- Been there, done that, never again! Men om du spør meg om en uke så får du kanskje et annet svar. Akkurat nå er det bare deilig å være ferdig, smiler hun.
Kald avslutning
For Jan er det også en litt blanda følelse av å nå være ferdig med turen.
- Det er jo veldig kjekt å ha gjort det, og det er godt å komme frem. Men da er jo turen slutt, sier han.
Siste etappen var beregnet til å bare være rundt tre mil. Den viste seg å være noe lenger, og når i tillegg regnet øste ned blei det alt annet enn trivelig å være norsk i Danmark.
- Nå på slutten merket vi at hestene begynte å få nok. Vi fikk litt problemer med at de ble ømme og såre, og vi måtte sko litt om og legge om på salene for at de skulle ha det greit. Ellers har de fungert godt. Min hest, Her Ofir, har gått hele veien fra Skagen og ned hit. Ellen Annette har byttet på å ri de andre to. En av erfaringene vi tar med oss videre, er at dersom man skal ri mer enn 40 mil i det tempoet vi gjør, så bør hver rytter ha to hester, forteller Jan.
Stor gjestfrihet
Erfaringer har det for øvrig blitt mange av denne turen. Planleggingen i forkant var minimal, men det gikk seg til.
- Selv om vi hadde dagsetapper på rundt seks mil, kunne ikke dette sammenlignes med å være på distanseritt. I utgangspunktet tenkte vi at ridetiden ville bli omtrent den samme, vi bare plussa på en times tid ekstra slik at vi skulle få tid til å finne veien. Slik var det ikke. Det tok tid å komme i gang om morgenen, og det å finne veien var en mye større utfordring enn vi hadde trodd. Videre måtte vi organisere overnatting, der hadde vi ikke planlagt noenting på forhånd, forteller Jan.
Stort sett ble det å spørre seg frem til en gård hvor noen ville la dem låne et beite eller luftegård til hestene, og hvor de kunne parkere hengeren som de selv skulle sove i.
- Folk her i Danmark har vært utrolig gjestfrie! Vi har fått ja på første forsøk i to av tre ganger. Og vi har blitt nektet å betale alle gangene. Selv da vi overnattet på en bed & breakfast. De ønsket å støtte oss siden vi var ute på noe helt spesielt, sier han.
Mye natur
Og spesielt har det blitt. Danmarks største avis, Jyllands-Posten, spanderte halve forsiden på rytterne. Under siste etappe på torsdag ble de intervjuet på radio. Oppmerksomheten har vært stor.
- Da vi kom til den siste byen i dag og måtte spørre om veien, kjente folk oss igjen. Men vi har stadig fått høre at de ikke kan skjønne poenget med å ri Danmark på langs, smiler Jan.
Og det er en ting som forbauser han. Store deler av veien har de ridd på flotte ridestier. Men ikke en eneste gang iløpet av turen har de møtt andre ryttere som har vært ute og ridd.
- Folk har mange flotte rideveier å benytte seg av i dette landet, og i sør er det mye natur. Det flotteste for min del var nok helt i vest, hvor vi red langs en morenerygg hvor sanden hele tiden raste mens vi gikk. Et veldig levende landskap. Vi har fått sett mange sider av Danmark vi ikke visste fantes, sier han.
Mange gode minner
Ellen Annette er halvt dansk, og setter kanskje ekstra stor pris på å bli mer kjent med sine røtter. For henne var det et høydepunkt å ri på stranda på starten av turen.
- Ekstra godt husker jeg pausen den ene dagen. Vi hadde hengeren parkert nede på stranden, det var fint vær og hestene gikk i en luftegård vi hadde satt opp i sanden. Vi grilla og koste oss, da var det virkelig show å være på tur. Et annet minne som har festet seg var da vi red i drive-in på McDonalds. Det var artig, sier hun.
Nå er hestene parkert i Vejle for en siste natt før der bærer hjem til Norge. I fremtiden venter det nok nye eventyr og ekspedisjoner, men det er ikke helt der fokuset er nå. Om kort tid venter konkurranser for begge rytterne, Jan skal ri NM om litt over en uke.
- Akkurat nå er jeg helt metta av å være på ekspedisjon. Det ble en strevsom tur mot slutten, vi hadde nok fått en hyggeligere avslutning om vi hadde ridd andre veien. Altså fra sør til nord. Nå må det bli vinter og vår før vi legger ut på noe lignende igjen, avslutter Jan.
Tidligere artikler om ekspedisjonen:
I tillegg har det blitt blogget hver dag under ekspedisjonen.
