Forsvinner ikke om du lukker øynene
Aquired Equine Polyneuropathy, polynevropati eller AEP - kjært barn, mange navn. Problemet er bare at dette aldeles ikke er noe kjært barn. AEP er en nevrologisk lidelse som rammer hesten, slik at den ikke klarer å bevege beina sine ordentlig, og man ser det tydeligst ved at hesten koder over på bakbeina. De hardest rammede hestene klarer ikke stå på beina sine, og legger de seg ned er sjansen for at de ikke kommer seg opp igjen stor.
Hest.no har vært på foredrag med forsker på AEP, Siv Hanche-Olsen for å få vite mer om denne lidelsen. Denne artikkelen er en oppfølger til denne artikkelen, hvor Hanche-Olsen har tatt for seg forskningsprosessen rundt AEP: En norsk forbannelse?
Her vil vi nærmere ta for oss hvordan man ser at hesten har AEP og hva man kan gjøre hvis man mistenker det.
Hvordan ser man det?
Polynevropati er ikke noe en hesteeier ønsker at hesten skal få, men skal vi tro Hanche-Olsen er mulighetene for behandling og friskmeldelse tilstede, og jo tidligere man oppdager det, jo større er sjansen for å bli frisk igjen.
Det umiskjennelige symptomet på AEP er at hesten koder over på bakbeina. Lidelsen angår mange nerver, men får størst synlig effekt på bakbena. Hesten kan utover dette virke frisk, i form av at den spiser og drikker som normalt. Symptomene er symmetriske, og det vil si at begge bakbeina vil bli affisert, men ofte kan det være verre på det ene enn på det andre.
- Noen hester blir angrepet akutt, mens andre utvikler det over tid. Symptomene kan være alt fra at hesten legger seg ned og ikke klarer å reise seg igjen, til små overkodinger i stress-situasjoner, forklarer Hanche-Olsen. De hestene som legger seg ned og ikke klarer å reise seg, blir avlivet. Klarer de fortsatt å stå er det håp for tilbakeføring til normal tilstand, men det har til nå tatt måneder, og kanskje opp til år.
- Mentalt må man forberede seg på minimalt seks måneder med hvile, sier Hanche-Olsen, for noen kur og behandling for dette finnes enda ikke.
Ingen behandling, bare ro
- Vi har prøvd alt av behandlinger vi har kommet på, men det er ingen ting som har forandret forløpet. Det er ingen grunn til å tro at det finnes en kur for dette, men hvis hesten blir syk er det ro og hvile som er vesentlig for at den skal bli frisk. I tillegg har Hanche-Olsen flere tips som har blitt brukt med suksess under rekonvalisenstiden.
- Siden vi mistenker at det er grovfôret som gir dette, så vil vi gjerne anbefale at man bytter fôr. Det kjennes tryggere å bytte vekk fra det man har fôret på, sier Hanche-Olsen før hun legger til at en utfordring kan være å få tak i godt grovfôr, spesielt på senvinteren. Hun understreker at det ikke er noe poeng å bytte til hygienisk dårlig fôr, kvaliteten må være god.
Støttebandasjer er også noe forskeren anbefaler. Å stive av ved kodene, samt å beskytte dem for sår dersom hesten koder over. Når det kommer til underlag så anbefaler Hanche-Olsen et ganske fast underlag for hesten å stå på. Dypt underlag som snø, gjørme og sand vil være uheldig for en hest med AEP, hvis den er frisk nok til å komme ut av boksen sin. I tillegg må man finne en balansegang mellom mykt og hardt underlag i boksen. For mye flis er uheldig, men samtidig skal det være mykt nok til at hesten er komfortabel med å legge seg ned og slappe av.
Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det tid og ro som må til for at hesten skal bli frisk. Stress er det verste man kan påføre en hest med AEP. Hvis man er usikker på om hesten er angrepet av AEP, så anbefaler Hanche-Olsen at man ikke transporterer hesten, da det bare vil forverre situasjonen.
- Ta heller video av hesten og send til din veterinær hvis du har mistanker, sier forskeren.
Er det vondt for hesten?
Et spørsmål mange stiller seg er om lidelsen er vondt for hesten. Selve sykdommen tror ikke Hanche-Olsen gjør noe vondt, men det å være hest og miste muligheten for å flykte og miste kontrollen over bevegelsesapparatet sitt tror hun sitter dypt hos hesten.
- Å være hest og vite at du ikke kan løpe av gårde tror jeg ikke er bra for hesten. Jeg tror ikke nervelidelsen gjør vondt, men det er flere sekundære faktorer som kan gjøre vondt. Det at hesten koder over og skrubber opp fremsiden av kodene sine gjør jo også vondt, sier hun.
Flere ganger har Hanche-Olsen møtt eiere av hester med AEP som har ment at hesten har blitt bedre utover vårparten, men når man kommer ut mot sommeren, så har fortsatt hesten små symptomer. Dette forklarer Hanche-Olsen på en enkel måte.
- Hestene forstår at de får vondt hvis de er uforsiktige, så de lærer fort å unngå situasjoner og steder som gjør at de koder over. Eieren kan tro at hesten er bedre, men det som egentlig har skjedd er at hesten har blitt mer forsiktig, sier hun.
Det at hestene kan bli bra, men at det kan kreve lang tid med lite bevegelse reiser også spørsmål rundt hvor lenge det er forsvarlig å holde hesten på boks/sykepaddock. Dette gjør det vanskelig for Hanche-Olsen å gi noen gode retningslinjer til hvordan man bør håndtere dette, både overfor hestens vel og ve, men også i forhold til forsikringsselskap.
- Det er vanskelig å gi noen gode retningslinjer siden tilfellene er så forskjellige. Slik vi ser det så vil de aller fleste bli bra hvis man gir dem tid, men spørsmålet er jo hvor lang tid er det forsvarlig og riktig å gi hestene, spør Hanche-Olsen, uten å ha svaret selv. Det kommer an på den enkelte hest.
Opptrening best uten rytter
Hvis hesten ikke er hardt angrepet og raskt får ro, så er det stor sannsynlighet for at den blir helt frisk igjen. Kommer hesten seg såpass at den friskmeldes anbefaler Hanche-Olsen å trene den veldig forsiktig opp igjen.
- Siden det er nervene det går på, så anbefaler jeg at man trener opp hesten ved å gjøre enkle ting mange ganger. Man bør ikke ri hesten, da det krever at den må bruke ekstra krefter på å balansere seg, men å longere, tømmekjøre og gå turer i ulendt terreng, sier Hanche-Olsen som forteller at hester som har vært angrepet av AEP har kommet seg helt tilbake til normalen igjen.
Kort oppsummert
* Polynevropati eller AEP er en nervelidelse som kan ramme alle hester.
* Den rammer hovedsakelig hester i Norge, noen i Sverige og noen ytterst få i Finland, men utover det har ikke verden hørt om denne lidelsen.
* Den sees ved at hesten koder over, mest på bakbeina, men det kan også forekomme på frembeina.
* Det er ingen som vet hva det kommer av, men forskere mistenker at det har noe med den hygieniske kvaliteten på grovfôret, og i all hovedsak plastpakket fôr.
* Det finnes ingen behandling, og er hesten rammet trenger den ro og hvile.
* Det er mulig å få hesten helt frisk igjen.
Ønsker hjelp
Forskerne jobber med å få mer svar og informasjon om denne nervelidelsen, men de trenger din hjelp på veien. Har du en hest du mistenker har fått polynevropati nå i år? Kontakt først veterinær for å avklare situasjonen. Har du tid setter Hanche-Olsen pris på om du kan gå inn på denne linken her, og svare på spørreskjemaet om hest med AEP. Jo flere tilfeller forskerne får undersøkt, jo mer informasjon vil de få om sykdommen, og jo nærmere vil de forhåpentligvis komme et svar.
- Dette er en ganske ny sykdom, så den informasjonen vi har til nå vil antagelig forandre seg etter hvert som vi får mer kjøtt på beina. Jeg oppfordrer alle som mistenker at de har en hest med AEP om å innse at de har det. Denne lidelsen går ikke vekk hvis du lukker øynene, sier Hanche-Olsen, før hun legger til at man ikke skal bli hysterisk. Det er ikke slik at alle hester som snubler har AEP.
Noe nærmere en konklusjon føler ikke forskerne at de er per dags dato, men de jobber videre i håp om at de kan komme til bunns i denne mystiske, nordiske lidelsen.
- Jeg har klødd meg i hodet i mange år nå, men om jeg har blitt noe klokere? Nei. Det har nesten blitt slik at jo mer jeg har funnet ut, jo mindre forstår jeg. Men vi kan ikke gi opp enda, avslutter Hanche-Olsen.
