En norsk forbannelse?
Siv Hanche-Olsen er europeisk spesialist på indremedisin til hest og har siden 1999 forsket på denne uvelkomne lidelsen som har rammet hester i hele Norges land de siste årene. Hest.no dro på foredrag med forskeren for å få en grundigere forståelse av hva denne sykdommen består av.
Ikke bland med botulisme
Hanche-Olsen starter foredraget med å forklare at polynevropati ofte blir kalt “silosyken” på folkemunn, men at dette kan være en misvisende betegnelse. Tidligere har det vært botulisme som har blitt kalt “silosyken”, så for å ikke skape forvirring rundt begrepene bruker Hanche-Olsen polynevropati eller AEP, som er forkortelse for sykdommens virkelige navn: Aquired Equine Polyneuropathy.
Oppdaget på midten av 1990-tallet
Allerede på midten av 1990-tallet har man registrert hester med lammelser i bakparten og nevrologiske problemer. Dette ble da forklart med selen-mangel eller herpes, men nå lurer forskerne på om dette kan ha vært de første tilfellene av AEP. Hestene ble avlivet og ikke videre testet, men de beskrevne symptomene kan vitne om den nevrologiske lidelsen.
I 1995 startet en systematisk innsamling av materiale rundt hester med lignende symptomer. Fra 1995 til 2004 ble det dokumentert 75 hester med lidelsen på 27 forskjellige steder i landet. Hanche-Olsen tror allikevel det har vært flere tilfeller enn hva som er dokumentert.
I 2007 ble det inngått et forskningssamarbeid med Sverige, som også har hatt tilfeller av AEP, dog i mye mindre grad enn i Norge (i 2007 var det registrert 35 staller i Norge, mot 7 staller i Sverige). I Finland har de også registrert noen ytterst få tilfeller, men utenfor disse tre landene eksisterer ikke lidelsen.
- Det virker som om den stopper ved grensen. Resten av verden har aldri hørt om dette, og de synes det er veldig eksotisk. Det er ganske frustrerende å forske på noe uten å kunne få hjelp fra andre som har vært borti det samme, sier Hanche-Olsen som verken vet hva hun leter etter, eller om hun har begynt å lete i riktig ende.
I forskningsprosessen har det vært mye å ta tak i. Siden man ikke vet hva man leter etter har det vært mange faktorer med i bildet som har blitt sjekket ut av saken. Forskerne har allikevel endt på at det mest sansynlig er grovfôret som utløser AEP, men de kan ikke si noe om hva det er i grovfôret som utløser det.
Alle kan få det
Det finnes ingen faktor som tilsier at hesterase, alder, oppstallingmåte eller geografisk område i Norge har noe å si for hvem som får AEP. En fellesfaktor forskerne har funnet frem til er at de fleste utbruddene kommer på senvinter og våren, med hovedvekt i mars og april. I år opplyses det allerede om to hester som har blitt avlivet, samt at sykdommen har vist seg på tre staller.
- Det er veldig sesongbetont, men vi har ingen grunn til å tro at utbruddene har noe med hvor langt våren har kommet, for i mars og april er man kommet ganske forskjellig i Oslo og i Kirkenes, sier Hanche-Olsen. Hun lufter tanken på at det kan ha noe med noe som skjer i lagringsprosessen over vinteren, men har ingen håndfaste forskningsresultater på hva det eventuelt skulle være.
Da sykdommen begynte å få feste her til lands var det hovedsakelig hester på utegang som fikk det, men i senere tid har det vist seg at dette ikke lengre er tilfelle. Hanche-Olsen forteller både om aktive konkurransehester med et strengt fôringsregime, og hester fra løpsstaller som har blitt angrepet av AEP.
- Nå ser vi at hester på alle typer oppstalling kan få det. Ofte er det flere, men ikke alle hestene på stallen som blir syke. De blir også syke i forskjellige grader, sier hun. For henne vitner det om at sykdommen kommer av en forgiftning som er dose-relatert, altså at hvor syk hesten blir avhenger av hvor mye den får i seg av det stoffet ingen vet hva er enda.
Utforingsrutiner har lite å si
Hun forteller at på de affiserte stallene har det hovedsakelig vært fôret på plastpakket fôr, men i tre av tilfellene har det også vært fôret på høy, dog av dårlig hygienisk kvalitet.
Også utforingsrutiner har blitt tatt med i betraktningen for å finne ut om det kan ha noe å si, men heller ikke her har de funnet noen fellesfaktor.
- Noen har fôret i forhekk, noen har bare fått maten inne, mens andre har spist med maten iblandet fjordårets møkk og gjørme uten at det har vært utslagsgivende, sier Hanche-Olsen som allikevel understreker at det beste uansett AEP eller ikke er å fôre på et rent sted så man ikke har matsted og toalett på samme plass.
Fôret kan være spist opp
En annen utfordring rundt dette med fôr er at siden forskerne ikke vet hva de leter etter vet man heller ikke hvor lang tid det tar fra hesten får i seg det som lager problemene, og til det gir utbrudd. Det vil si at hvis man mistenker AEP på hesten sin, kan det godt være at fôret som har vært utslagsgivende allerede er spist opp. Det gjør det vanskelig å forske på.
- Det kan være store forskjeller mellom de ulike fôrballene på en stall, og det kan også være forskjeller innad i én fôrball. Det vanskeliggjør å finne det vi leter etter, sier Hanche-Olsen som fortsatt har en magefølelse på at det er grovfôret som har noe å si på utviklingen av sykdommen.
- Det ble satt nedbørsrekord i 2007, og i 2008 hadde vi flere tilfeller. I 2011 var det også en våt sommer, og i 2012 braket det løs med 51 staller og over 100 hester med dokumentert AEP. Jeg tror mye nedbør året før kan settes i sammenheng med utbruddene, sier Hanche-Olsen. De har under forskningsprosessen sammelignet hygieniske analyser av vanlige plastpakka baller med fôr, mot fôr på staller med utbrudd.
- Det har ikke vært tilslag på mer mugg, og det har vært små avvik fra mikrobiologiske undersøkelser. Tilsetningsstoffer har ikke vist seg å ha noen effekt, verken for eller i mot. Det som har vært forskjellig fra referansematerialet til prøvene fra de stallene med utbrudd har vært lavere tørrstoff og lavere pH-verdier på fôret som har blitt gitt til de syke hestene, forklarer Hanche-Olsen uten at det har ført henne noe nærmere svaret på hvor sykdommen faktisk kommer fra.
Antagelig flere faktorer
Hun har også stilt seg selv spørsmålet om det kan være flere faktorer som sammen gir utslaget. At det er noe norske hester er mottagelig for, som ikke andre hester reagerer på. Hvis dette stemmer gjør det ikke forskningsarbeidet noe lettere, for da må man finne de nøyaktige faktorene sammensatt på nøyaktig samme måte, slik at man får utslaget.
- Jeg tror ikke det er én ting vi leter etter. Jeg lurer på om det kan være noe norske hester får i seg som gjør at de ikke tåler noe - vi må bare finne ut hva “noe” er, sier Hanche-Olsen mens hun ser litt oppgitt ut.
Utallige faktorer
Det er utallige faktorer som har blitt vurdert under forskningsprosessen. Alt fra det mer åpenlyse som kraftfôr, slåtte-tidspunkt, slåttehøyde, sammensetning av grovfôr og vannkvalitet til det litt mindre åpenlyse som brunsnegler, gjødsling og om rangordningen har noe å si (med tanken om at de syke hestene var nederst på rangstigen og da fikk det dårligste fôret). Ingen av disse faktorene har ført forskerne nærmere målet, men Hanche-Olsen fortsetter utrettelig å lete for å finne ut av det.
- I det øyeblikket jeg tror vi har en tråd så forsvinner den, sier Hanche-Olsen og legger til at det er litt frustrerende å ikke vite hva hun leter etter. Samtidig vil hun ikke gi opp.
- Det ville vært utrolig irriterende hvis noen andre fant årsaken nå som jeg har jobba med dette i over ti år, ler hun før hun legger til at det er hestene som er hennes drivkraft.
- Hvis vi ser stort på det så er det ikke et stort antall hester som får dette, men samtidig så er det så forferdelig for de det går utover. Jeg håper jeg en dag kan komme så langt at jeg i alle fall vet hva vi kan gjøre for å unngå det, sier Hanche-Olsen.
Hvordan ser man om hesten har fått AEP og hva gjør man dersom den får det? Les vår artikkel Forsvinner ikke om du lukker øynene.
