Matilde Brandt om da Iver ble filmstjerne: – Jeg la alle mine egne planer til side
Denne saken ble publisert på Hest.no i fjor, men er hentet frem igjen til glede for nye lesere!
Instagram-kjendisen Iver har nemlig nesten 240 tusen følgere, og skapte enormt engasjement da det ble offentliggjort at han skulle spille en av hovedrollenes hest i filmen «Tre nøtter til Askepott». Prinsen selv er det tidligere Skam-skuespiller Cengiz Al som spiller.
– Følgerne mine tok helt over kommentarfeltet da traileren ble delt. Det er stor interesse fra hestefolk over hele verden, sier Ivers eier, Matilde Brandt.
– Trodde ikke jeg var interessert
– Hvordan gikk det til at Iver fikk en rolle i filmen?
– Iver har vært med på noen små prosjekter tidligere, blant annet en musikkvideo og en TV-reklame, og gitt uttrykk for at han synes det er ganske gøy. Så da dyreansvarlig Sofie Polmar delte et innlegg i en dølahestgruppe på Facebook, der hun skrev at hun var på utkikk etter en dølahest med en spesiell farge og lang man, følte jeg meg truffet.
– Jeg har en sånn en, tenkte jeg da, og sendte henne en melding. Og hun kjente til Iver, men trodde ikke jeg var interessert. Oppdraget krevde at han måtte ha på sko og kjøres til Litauen, sier Brandt.
Men da hun fikk vite at det dreide seg om nyinnspillingen av «Tre nøtter til Askepott», og at rollen var prinsens hest, gikk kjeven hennes rett i bakken. Det var totalt uaktuelt å si nei.
– Hvis dere vil ha oss med, er vi med, svarte jeg da. Jeg la alle mine egne planer til side.
Barfothesten måtte få sko med brodder
Polmar besøkte Iver for å teste hvordan han oppførte seg dersom hun spilte nybegynner. Da han taklet det godt, og i tillegg kunne by på en rekke triks, ble det bestemt at skuespilleren selv skulle få teste ham.
– Cengiz danser jo, og har veldig mye koordinasjon og balanse i kroppen. Det virket som han tilpasset seg bevegelsesmønsteret til Iver veldig raskt, sier Brandt.
Etter planen skulle deler av innspillingen med hestene foregå i Litauen, men grunnet hesteherpes (EHV-virusutbruddet), og av andre praktiske årsaker, ble de scenene flyttet med Norge. Og Iver ble på forhånd skrevet ut av scenene som skulle spilles inn i Litauen.
– Så vi fikk tidlig beskjed om at han ikke skulle dit likevel. Sko med brodder måtte han ha, men sømhull gror ut, og jeg forstår at sorte plast-boots ikke gjør seg så bra på kinolerretet. I tillegg var det ikke bare å leie ut Iver og sende ham bort, for jeg fikk være med på hele produksjonen som Sofies assistent. Dermed var det hele mye mer overkommelig.
– Jeg begynte å grine
Innspillingen foregikk i slutten av februar i år, og tok omkring tre uker.
– I forkant ble det bygget stall på hotellet der hele produksjonen bodde under innspillingen i Jotunheimen. Vi hadde hestene rett utenfor vinduet der, og det var veldig godt. De hadde store luftegårder og trivelige bokser.
– Møtte dere noen større utfordringer i løpet av innspillingen?
– Det vanskeligste var at vi var veldig høyt oppe på fjellet, midt på vinteren, med tunge og svære hester. Og de skulle gjøre veldig actionfylte scener. Snøen og underlaget måtte derfor forberedes flere uker i forkant, og det var krevende forhold å reise rundt med hest i, sier Brandt, og fortsetter:
– For meg personlig var nok det aller vanskeligste da vi skulle spille inn ute på isen på Gjende, et vann som ligger rett under Besseggen.
De skulle filme med alle hestene flere kilometer ute på isen, og galoppere der ute. Det var krevende mentalt, og selv om Brandt visste at det var mange folk som sørget for at det gikk trygt for seg, ble hun stressa.
– Jeg begynte å grine første gang vi skulle prøveri på isen. For selv om den i seg selv var trygg, kunne snøen falle ned, og da smalt det under hestene. Det smalt under meg mens jeg red ute på innsjøen, så langt unna land. Da var jeg skikkelig redd.
I disse situasjonene, var Polmar var akkurat det Brandt trengte.
– Hun var der hver gang jeg fikk noia for noe, uavhengig av om det var lyder fra isen, en krevende scene, en veldig bratt bakke, filmspråk som var gresk for meg eller planer som ble endret i siste liten. Hun har masse erfaring, og vet alltid hva som skal skje, og hva man skal gjøre.
Spesielt én opplevelse stikker seg ut
– Har du et beste minne fra innspillingen?
– Ja, det er ganske lett. Den siste innspillingsdagen ble utsatt, på grunn av en snøstorm, og vi var derfor én dag på overtid. Det blåste så mye at det ikke var mulig å stå oppreist. Denne sluttscenen fikk Sofie og jeg ri, siden det bare skulle filmes bakfra. Så det er vi som galopperer inn i solnedgangen på hver vår hest. Det å ri oppå fjellet der i full fart, i kostymer og med en flagrende kappe - det var dritkult. I hvert fall for meg, som hadde et litt varmere kostyme. Vi måtte farge håret mitt svart da, så jeg var litt bekymret for om det kom til å gå ut igjen, men det var så verdt det.
– Ellers er jeg fortsatt starstruck over at Kristofer Hivju gjorde en scene sammen med Iver. Jeg er verdens største fan, regissør Cecilie Mosli ordnet så det ble tatt et bilde med Iver, meg og ham før han dro for dagen. Det er det koseligste noen har gjort for meg på så lenge jeg kan huske, så jeg må virkelig takke henne, sier Brandt.
– En innmari bra match
– Hva mer kan du si om relasjonen mellom Cengiz og Iver?
– Cengiz ov Iver var en innmari bra match. Kjemien deres var bare helt herlig. Han hadde alltid med seg godbiter til Iver og tok seg god tid til å henge med hestene. Og så var det episk å være med på hele reisen deres, for de ble et skikkelig radarpar.
– Det er en stor hest, og det er krevende øvelser. Det tok mange år før jeg følte meg trygg på å steile, og han fikk det til så bra helt alene.
Det kuleste av alt, mener Brandt, er scenen der Cengiz galopperer på Iver med en fakkel i hånden.
– Det er så utrolig imponerende ridning, og det ligger mange timer hardt arbeid bak å bli så trygg.
Brandt takker Polmar for at hun fant så riktige hester til skuespillerne, og sørget for et så solid opplegg rundt det hele. Hun er takknemlig for at hun og Iver fikk muligheten til å være en del av filmen. Hun har sett filmen på kino flere ganger allerede, og tror hun vil stå for en god del av billettsalget.
– Med det samme jeg så de første helikopterbildene av vannet, begynte jeg å gråte, fordi det var så vakkert. Og så kom hestene, og jeg satt bare og tørket tårene. Filmen er så fint laget, og jeg skal se den for tredje gang denne uka.
– Det var lange dager, og vi jobbet så hardt sammen med hestene og teamet under krevende forhold. Det å endelig se det ufattelig vakre sluttresultatet, var helt magisk, avslutter Brandt.
