Rir piaffe baklengs: – Jeg gjør det ikke for Instagram, for meg føles det helt naturlig
Carl Hedin har hendene fulle. Ikke bare rir han seks til ni hester hver dag, han står bak Eques Management, som tilbyr spesialisert trening av hester på alle nivåer. Og så skriver han på en bok. Hvordan får han det til?
Dressurrytteren rir klasser i Grand Prix, og kan skryte av et SM-gull i lagdressur. Men lidenskapen ligger i å jobbe fulltid med trening og promotering av dressurhester.
Og det er ingen tilfeldighet at hestene han trener, når svært langt. Hedin mener god horsemanship er minst like viktig som dressurtreningen, og det skinner igjennom på Instagramprofilen hans.
– Folk synes det er fett. Men jeg gjør det ikke for Instagram, for meg føles det helt naturlig.
– Det er ikke noe magi
– Fortell om videoen der du satt baklengs og red piaffe i taugrime. Hvordan gikk det til?
– Den dagen trente jeg litt bakkearbeid med Wills, og så ledet én ting til noe annet. Jeg bestemte meg for å sitte på litt, og så fikk jeg en idé om å se hvor mye han lyttet til stemmebruken min, sier han, og fortsetter:
– Så jeg testet om jeg kunne sitte baklengs, og det kunne jeg.
Men enda han er et stort forbilde for mange, mener ikke Hedin selv at det han får til er spesielt unikt.
– Jeg rir hovedsakelig klassisk dressur, og da ønsker man jo å ri med så små signaler som mulig. Jeg tror alle i toppen kan få til det samme.
– Det handler mest om å trene veldig mye. Det er ikke noe magi. Men jeg jobber ekstra med stemmekommando og klikkertrening også, sier han.
Hedin er ikke redd for å dele, også de gangene ting går helt skeis. Dette, kombinert med alt det fascinerende han får til med hestene sine, har skapt en enorm følgerskare.
– Har du noe spesielt du vil formidle gjennom sosiale medier?
– Egentlig ikke, jeg forsøker bare å dele av min reise innen hestesport, og håper følgerne mine vil være med på den reisen.
– Men hvorfor tror du så mange ønsker å følge deg?
– Det er nok en kombinasjon av mange faktorer, men jeg tror litt av årsaken er at jeg gjør ting som er mindre normalt. Jeg mikser mange ulike treningsmetoder, sier han, og fortsetter:
– Jeg tror følgerne mine synes det er mer imponerende enn hva jeg selv synes.
– Miljøtrening er bra for hesten, men aller best for meg som rytter
– Mitt mål i yrket mitt er å utvikle konkurransehester som skal fungere i sporten.
– Alle snakker om "happy athletes", men jeg legger kanskje litt andre ting i det. For meg er det en miks av klassisk dressurtrening, frihet og positiv forsterkning. Jeg plukker nok det beste fra ulike treningsmåter.
– Men siden du trener så mye unghester - hva anser du som det viktigste å tenke på da?
– Utvilsomt å bygge en bra relasjon mellom hest og rytter. Jeg vil gi hestene en bra start i livet, der de både har tillit til og respekt for menneskene, men også at de vet hva som forventes av dem.
På Instagram kan man følge med på Hedins kreative påfunn med hestene. Han tør å teste nye ting, og er ikke redd for å prøve og feile. Det resulterer ofte i god miljøtrening.
– Miljøtrening er bra for hesten, men aller best for meg som rytter. Da erfarer jeg hvordan hesten reagerer i ulike situasjoner. Når målet er at hesten skal være rolig på stevneplassen, er det en stor fordel å ri hesten i mange ulike miljøer.
– Og folk tror der er magi, men det er bare sunn fornuft. Jeg tar med hestene mine på små turer rundt omkring, sier han.
Lever ut drømmen
Hedin er travel, og ringer meg etter dagens to økter med trening av hestene. Han rir dagens første økt før frokost, rundt klokken sju, før han fortsetter treningen frem til lunsj. Med mellom 10 og 12 hester i trening, blir det mye ridning.
– Om ettermiddagene jobber jeg mest på kontoret med sosiale medier, og alt rundt bedriften.
– Men denne våren har jeg også brukt mye tid på boken min, som kommer ut denne høsten.
– Hva slags bok er det?
– Det er en selvbiografi om min reise, der jeg vil dele noen av de livshendelsene som ligger til grunn for at jeg er den jeg er i dag. Jeg deler nok en side av meg selv som jeg ikke har delt i sosiale medier tidligere, så jeg er nervøs for hvordan den vil mottas, sier han, og fortsetter:
– Jeg tror nok mange vil bli overrasket.
Hedin startet å ri som sjuåring, og fikk sin første ponni etter fem år i rideskolen. Petite Fleur var en blanding av New Forest, Connemara og Araber.
– Jeg er fascinert av dyr generelt, men det er ikke alle dyr du kan jobbe med. Jeg fant ut at det fantes en hel verden der ute, der man kunne vie livet sitt til hestene.
Etter å ha studert business i London, vendte Hedin hjem igjen til Sverige, for å utvikle firmaet Eques Management. Siden 2016 har han derfor trent hester på Särö Stable, som ligger litt sør for Gøteborg.
– Vil du si at du lever ut drømmen din i dag?
– Ja, absolutt. Men jeg har hele tiden nye prosjekter på gang, og ting jeg vil utvikle. Mye av det har jeg ikke en gang startet på enda, avslutter han.