Frustrert og sint ponnirytter
I et åpent brev til president Tore Sannum i Norges Rytterforbund (NRYF), forteller ponnimamma Bråten om hennes til vanlige så blide og positive 8-åring som nå sitter hjemme og gråter. Hun er oppgitt og sint, hun har lyst til å oppsøke ledelsen i NRYF, hun har lyst til å selge ponnien sin og slutte å ri på treninger.
Grunnen er at hun før påske, for andre gang på ett år, fikk rytterlisensen inndratt på grunn av endringer i aldersgrenser for å starte stevner.
Datteren tok grønt kort-kurs i seksårsalderen, fikk lisens og kunne starte på stevner.
- I starten var det flere utfordringer for ei lita jente, høye hinder for små ponniekvipasjer, regler, fløyting, stewarder, dommere og tidspress med å gå og å lære seg baner. Etterhvert har jeg og de andre trenerne i teamet vårt fått god erfaring med å forberede de små på stevnestart, og min lille jente på 8 år har etterhvert blitt en rutinert rytter, og kan de reglene man må forholde seg til i en konkurranse, skriver Bråten.
Du kan lese brevet i sin helhet her.
Inndratt lisens
I fjor kom imidlertid beskjeden fra Norges Rytterforbund om at det i utgangspunktet er åtte årsgrense på å ta grønt kort.
- I august i fjor fikk jenta inndratt lisensen sin. Verden falt i grus for henne. Hun fikk ikke reise på stevne sammen med venninnene sine. Hun hadde akkurat fått ny ponni, men fikk ikke anledning til å prøve den på stevne på hjemmebane engang, skrive Bråten.
Hun brukte høsten og vinteren til å trøste og motivere, og tok med seg det positive at stevnesesongen uansett var på hell. Dermed fikk datteren bedre tid til å bli kjent med den nye ponnien. Da 2018 kom, fikk hun mulighet til å starte igjen.
- To stevner fikk vi startet på nyåret, ett i Norge og ett i Sverige, flere feilfrie og fine runder, skriver hun.
Store avstander
Like før påske i år kom det imidlertid en mail. Aldergrensen for å starte distriktsstevner og høyere i Norge var nå satt til 9 år, for datteren til Bråten betød dette at resten av sesongen nærmest utgår. Bråten ble overgitt.
- I hele Nordland går det kun 8 UK-stevner i 2018, 2 av dem er i vår by, hvorav det ene allerede hadde vært. Avstandene i Nordland er store, og vi har flere timers kjøring for å komme til de øvrige stedene de arrangerer klubbstevner. Det å få lov til å starte UK-stevner er med det så godt som ingenting. Dette da det vil si, at hvis 8-åringen skal starte stevner i år, så får hun ikke starte D- og L-stevnene på hjemmebane, men må reise minst 250 km hver vei for å starte UK-stevner i andre byer, uten sine venner og tryggheten nettopp det med å være sammen med teamet gir. Hvor barnevennlig er det? Undres hun.
- Mye å hente
Bråten synes ikke det er særlig barnevennlig å stenge ute de minste, og ta ifra lisensen fra allerede lisensierte ryttere. Datteren hennes har spurt henne om hvorfor folkene i Rytterforbundet er så slemme.
- Om det er snakk om å lage ryttersporten mer barnevennlig, så er det her mye å hente. Hvis ikke ledelsen i rytterforbundet orker å ta seg bryderiet med å sette hodene sine sammen for å gjøre sporten mer barnevennlig, så kanskje de kan spørre oss som jobber med barna og sporten om hvilke tiltak som med enkle grep kan gjøre sporten mer barnevennlig? Skriver Bråten.
Hun foreslår at man blant annet kan se til Sverige der man gjerne kjører alle stevnekategorier i samme stevne, men der høyden eller vanskelighetsgraden avgjør om det er en lokal, regional eller nasjonal klasse.
Bestemmelse om barneidrett
President i NRYF, Tore Sannum, har i et åpent brev svart på Heidi Bråtens spørsmål. Han er glad for engasjerte foreldre, og forstår at regler og lover kan virke veldig urettferdige.
- Det eneste som er sikkert er at vi alle møter lover og regler gjennom et langt liv, som oppleves feil akkurat for meg, men som kanskje er riktig for helheten og felleskapet, skriver han.
Sannum peker på Bestemmelse om barneidrett, som Norges Idrettsforbund har vedtatt. Der står det blant annet at barn kan delta i lokale konkurranser fra det året de fyller seks år, først og fremst i egen klubb, og regionale konkurranser fra det året de fyller ni år.
Du kan lese svaret i sin helhet her.
Har åpnet for tilpasninger
Norges Rytterforbund er ifølge Sannum forpliktet til å følge regler vedtatt av Idrettstinget, men kan gjøre tilpasninger til sin idrett.
- Vi har hatt en lang og god diskusjon om dette i NRYF`s forbundsstyre, og vi støtter denne bestemmelsen. Barn skal få utvikle seg i riktig tempo og de skal utvikle seg i trygge omgivelser, skriver han.
Rytterforbundet har valgt å definere klubbstevner og utvida klubbstevner som lokale konkurranser, og distriktsstevner som regionale konkurranser.
- Vi har i det reviderte konkurransereglementet (KR1) presisert mulighetene for at det kan være inntil to UK-klasser på D-stevner. Det er selvfølgelig opptil alle arrangører å lage show og gøy rundt stevnene. Det støtter vi helhjertet, så lenge det er innenfor konkurranseregelverket, skriver Sannum.
Han viser også til at aldergrensen for å ta Grønt Kort er endret fra åtte til seks år, slik at barna kan delta på utvida klubbstevne to år tidligere.
Vil unngå press og ansvar
Sannum forstår at deltagere som befinner seg mellom to aldersgrenser opplever dette som sårt og vanskelig.
- Jeg håper «en mamma også» forsøker å forklare at ingen ønsker å være «slemme», men at det er regler som er laget for å ta hensyn til barna, og ikke for å gjøre det vanskelig for barna. Vi ønsker barne-utøver som er lykkelige, uten å føle for stort press eller ansvar, og som kanskje sier når de har blitt eldre at: «Dette var riktig. De jeg trodde var slemme, gjorde det faktisk for at jeg, og alle andre barn, skulle bli enda bedre-, og enda tryggere utøvere!» Avslutter Sannum.
Redaksjonen anmerker: Nedre aldersgrense for å ta grønt kort og løse lisens har siden Grønt kort-ordningen ble innført i 2002 vært 8 år. Fra 2013 har det vært et krav om grønt kort, men ikke lisens, ved UK-stevner. I 2018 ble aldersgrensen for Grønt kort satt ned til 6 år for at disse skulle kunne ri på UK-stevner.
