Fem viktige tiltak for å stoppe kverke og annen smitte
1. Regler, rutiner og beredskapsplaner
Ha en karantenedel i stallen hvor nye og syke hester kan isoleres. Lær opp personalet og hesteeierne i hvordan dere skal håndtere dyr med symptomer, utpek en smittevernansvarlig, og la oppstallører signere stallens rutiner. Knytt gjerne en hesteeiererklæring til eksempelvis ridehuskort.
2. Isoler nyankomne hester
De fleste utbrudd starter med at det kommer en ny hest til anlegget. Den kan noen ganger ha vært en asymptomatisk smittebærer, men når immunforsvaret svekkes av stress og lange reiser, blir den plutselig syk.
Importer utgjør en ekstra risiko fordi enkelte sykdommer er vanligere i utlandet, kombinert med at hestene ofte har reist langt på lastebil med andre hester og kan ha byttet stall flere ganger.
Ideelt sett bør den nye hesten stå to til tre uker i en ankomststall med hele mellomvegger. I løpet av denne tiden skal den gå i egen paddock uten nesekontakt med andre hester og daglig få målt temperaturen.
3. Reager umiddelbart ved minste symptom
Sett hester i karantene så snart de viser symptomer som feber, hoste, neseflod eller nedsatt appetitt – tilkall deretter veterinær for prøvetaking. Det trenger ikke å være noe smittsomt, men det vet dere ikke før prøveresultatene kommer.
4. Reager og informer hvis dere blir rammet
Hvis stallen blir rammet, isoler syke hester på et sted og friske risikohester (som har vært i kontakt med de syke) på et annet. Det er deretter utrolig viktig å bytte klær, vaske og desinfisere hender og gjøre andre hygienetiltak hvis noen må gå mellom gruppene.
Alle hester, også de friske, skal ha daglig temperaturmåling. Sperr av for besøkende og informer for eksempel hovslageren om smitten i stallen. Sett opp tydelige plakater og informer om situasjonen via nettsider og sosiale medier.
5. Rengjør grundig etterpå
Minstegrensen for å oppheve kverkeisolering er vanligvis tre uker etter siste hest sitt siste symptom, men det anbefales å vente fire til seks uker.
Før stallen åpner igjen, skal den rengjøres, skrubbes og vaskes overalt med rengjøringsmiddel. Deretter skal det høytrykkspyles og desinfiseres. Ikke glem å vaske (eller i noen tilfeller kaste) utstyr og redskaper.
Saken er også publisert hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson.
Kverke
- Kverke er en akutt og smittsom bakterieinfeksjon i luftveiene, forårsaket av bakterien streptococcus equi subs equi.
- Kverke smitter via dråpesmitte, og kan også overføres mellom hester gjennom mennesker, krybber, drikkekar, bøtter, fôr, beite, vann eller annet utstyr.
- Som hesteeier kan du senke risikoen for at din hest blir syk og sprer smitte ved å vaske hender i lunkent vann med såpe før og etter stell av hesten din og spesielt mellom håndtering av ulike hester, samt bytte til rene sko, klær og annet utstyr dersom du beveger deg mellom ulike staller.
- Hovne lymfeknuter i hode- og halsområdet, utflod fra nesen, hoste, feber og nedsatt matlyst er vanlige symptomer.
- Symptomer oppstår oftest mellom fire og åtte døgn etter at hesten er blitt smittet.
- Det kan utvikles verkebyller som gjør det vanskelig å svelge vann og fôr eller puste - og i noen tilfeller forekommer byllene over hele kroppen. En annen alvorlig komplikasjon er brannfeber.
- Kverke behandles effektivt med Penicillin hos de aller fleste, og prognosene er gode for å bli helt bra.
- Krav om helseattester og varsomhet i sammenheng med flytting av hester, fellesbeite og liknende er viktige forebyggende tiltak.
- Sykdommen er vanligvis ikke farlig for mennesker.
Ekvint herpesvirus (EHV-1)
De ulike typene EHV-1 viser seg på forskjellige måter:
- Akutt luftveissykdom med feber, neseflod som endres fra tyntflytende til pussblandet, renning fra øynene, nedsatt matlyst, slapphet og hoste. Hesten kan få hevelser i beina. Symptomene varierer og kan være helt milde, mer sjelden utvikles alvorlig lungebetennelse.
- Hopper som aborterer kan tilsynelatende være helt friske, helt frem til de plutselig aborterer. I forhistorien er det ofte en luftveislidelse. Abort skjer vanligvis i løpet av de siste fire drektighetsmånedene. Det kan også fødes levende, men svake, infiserte føll.
- Nevrologisk sykdom kommer typisk fra fire til åtte dager etter en febertopp. Symptomene er raskt innsettende og omfatter vingling, ustøhet i bakparten, slapp hale, vanskeligheter med å urinere og lammelse i bakparten. Hester som blir liggende må ofte avlives.
- Viruset smitter hovedsakelig gjennom dråpesmitte og direkte kontakt, men også indirekte via klær og utstyr. For å forhindre smitte er det viktig med god håndhygiene og isolasjon av smittede og mulig smittede hester.
- Etter at hesten blir smittet av viruset tar det som oftest fire til seks dager før symptomene kommer frem. Temperaturen bør tas regelmessig.
- Det finnes ingen spesifikk behandling av EHV-1. Hesten trenger stell, ro og pleie ut fra symptomene den har.
- EHV-1 er en liste 3-sykdom, som vil si at praktiserende veterinær plikter å melde fra til Mattilsynet ved mistanke eller påvist virusinfeksjon. Det er anbefalt med isolasjon i tre uker fra siste kliniske symptom.
Coronavirus hos hest
- Coronavirus hos hest skyldes en betavariant av viruset som gir mage-tarmsykdom. Det er ikke det samme viruset som forårsaker covid-19 hos mennesker, og det er ikke kjent at hestens coronavirus smitter til mennesker.
- Hester smittes via munnen gjennom fôr, vann eller andre kilder som er forurenset med virus fra avføring.
- Alle hester, uavhengig av alder, kan bli smittet. Infeksjonen forekommer oftest i vinterhalvåret, fra oktober til april.
- Symptomer oppstår vanligvis 2–3 dager etter smitte. Vanlige tegn er feber, nedsatt matlyst, slapphet, milde kolikksymptomer og eventuelt løs avføring eller diaré.
- Omtrent 10–83 prosent av smittede hester utvikler sykdom. De fleste blir friske, og dødsfall er svært sjeldne.
- De fleste hester blir friske i løpet av noen dager til én uke med støttende behandling. Enkelte trenger mer intensiv behandling på dyrehospital.
- Diagnosen stilles ved å undersøke en avføringsprøve på laboratorium i samarbeid med veterinær.
- Smitte skjer også indirekte via utstyr og gjenstander som er forurenset med avføring. Ved mistanke bør syke hester isoleres, og man bør begrense trafikken inn og ut av stallen.
- Hester kan skille ut virus i avføringen i flere uker etter infeksjonen. Oppretthold derfor gode smittevernrutiner i minst tre uker etter at hesten er symptomfri.
Salmonella hos hest
- Salmonellabakterier kan gi sykdommen salmonellose. Sykdommen skal meldes til Mattilsynet.
- Salmonellose er en zoonose, som betyr at sykdommen kan smitte fra dyr til menneske og fra menneske til dyr.
- Salmonellabakterien kan leve lenge i avføring fra smittede individer.
- Mange hester viser ingen symptomer, mens andre kan bli syke med diaré og feber. I de mest alvorlige tilfellene kan salmonella gi blodforgiftning, og kan være dødelig for hesten. Det er som regel svært unge, gamle eller hester med annen alvorlig sykdom som blir hardest rammet ved en salmonellainfeksjon.
- Salmonella er mye mer vanlig i sørligere land enn her i Norge og Norden generelt. Ved økt globalisering, mer reising og import av dyr, øker sjansen for at vi hyppigere vil se salmonellainfeksjoner og andre sykdommer inn til Norge.
Kilde: NMBU Dyresykehuset - hest