« En dag i livet til en hovslager
Innsenderen er kjent for redaksjonen, men ønsker å være anonym overfor leserne. Innlegget uttrykker innsenderens egne synspunkter.
Jeg kjører hjemmefra klokken 08.30, med to avtalte stopp hos to forskjellige kunder med flere hester. Noen med og noen uten sko. En helt vanlig dag.
Men problemene starter allerede på vei til dagens første hester.
Utfordrende kommunikasjon
Jeg sender alltid en melding til kunden uken før det er på tide med ny skoing.
Denne kunden fikk et forslag til dag for et par uker siden, med spørsmål om ønsket tidspunkt. Dagen før den foreslåtte dagen får jeg svar om at det passer dårlig denne dagen. Hun spør om vi kan ta det en annen dag denne uka. Jeg svarer at jeg er fullbooket resten av uken, og uken etter er jeg bortreist på arbeid. Får ikke svar.
To uker senere tar jeg kontakt igjen, og etter å ha snakket sammen sender jeg melding om at jeg kan komme denne dagen klokken 10. Jeg hører ikke noe mer. Når jeg er en halvtime unna ringer kunden for å høre hvilken dag jeg kommer.
Jeg forklarer at jeg er på vei nå og at hun har fått melding om dag og tid. Hun er på stallen, men sier at det ikke passer. Jeg foreslår å sko hestene alene, men hesteeier ønsker å være til stede.
Jeg kjører like gjerne frem til stallen, og vi snakker om situasjonen. Jeg forklarer at neste mulighet ikke er før om to uker, og kunden bestemmer seg for at jeg skal sko hestene i dag likevel.
En avlyst avtale
Jeg er ferdig rundt klokken 12.30 og sender melding til neste kunde om at jeg kjører fra stallen nå, med forventet ankomst rundt klokken 13.
Et kvarter senere ringer kunde nummer to og forteller at hun tror det er best å utsette besøket noen uker. Hun har satt hestene på beite, siden hun ikke får brukt de så mye som hun ønsker. Den ene har tråkket av seg en framsko, og eieren har selv tatt av den andre framskoen.
Kunden mener at dersom jeg skor hestene nå, må de tas av beitet for at de ikke skal miste sko igjen. Jeg forklarer at jeg må få beskjed om slike endringer i god tid, og at jeg naturligvis må ta betalt for reisekostnadene. Kunden godtar dette.
Jeg snur bilen og kjører hjemover, allerede litt irritert. Hadde det vært noe akutt, hadde jeg selvsagt hatt forståelse for dette. I dette tilfellet kunne beskjeden ha blitt gitt tidligere, slik at jeg kunne ha planlagt inn en annen kunde i stedet.
En ubetalt regning
Når jeg stopper bilen, ser jeg at jeg har fått en melding fra en kunde jeg var hos for to uker siden. Det gjelder en betaling som fortsatt ikke er registrert.
Det er ofte utfordringer med betaling fra denne kunden. Kunden mener å ha lagt inn betalingen for halvannen uke siden, men at det er noe tull med banken.
Jeg sjekker, og ser at betalingen ikke har kommet inn. Jeg informerer kunden, men får ikke noe mer svar resten av dagen.
Når bekymring melder seg
Senere på dagen har jeg en dialog med en kunde jeg har forsøkt å få tak i.
Ved forrige besøk hos denne kunden opplevde jeg at hesten hadde gått betydelig ned i vekt. Jeg tok opp bekymringen med hesteeieren og spurte om det forelå en plan for å bedre situasjonen. Da jeg ikke fikk svar, forsøkte jeg å ta kontakt igjen dagen etter. Jeg forklarte at jeg ønsket dialog, men også at jeg har et ansvar for å varsle Mattilsynet dersom jeg oppdager forhold som gir grunn til alvorlig bekymring for hestens velferd.
Etter flere dager uten svar valgte jeg å sende en bekymringsmelding til Mattilsynet. Kort tid etter fikk jeg tilbakemelding fra hesteeieren, som forklarte hvordan hun vurderte situasjonen. Jeg svarte at det var fint å høre fra henne, men informerte om at bekymringsmeldingen allerede var sendt.
Hesten var ikke kritisk underernært, men ut fra det jeg hadde observert og omstendighetene rundt situasjonen, valgte jeg å reagere. Selv om det medfører en risiko for at jeg mister kunden, har jeg fortsatt et ansvar for å si ifra ved bekymring for hestens velferd.
Hadde for eksempel en lærer oppdaget at en elev helt klart manglet noe hjemme, velger jeg å tro at læreren også ville reagert. Først med et forsøk på samtale med foreldre, og dersom det ikke ledet noen vei, ved å melde ifra til rette instanser.
Jeg tror de fleste kollegene mine ville gjort det samme.
Meldinger uten svar
Det er blitt kveld, og jeg sjekker kalenderen for resten av uken. Jeg ser at jeg fortsatt ikke har fått bekreftelse fra en kunde jeg skal besøke onsdag.
Vi har vært i dialog uken før, og kunden har sagt at det passer best på ettermiddagen. Jeg flytter derfor på en privat avtale og sender en ny melding med et tidspunkt som ser ut til å passe.
Fem dager går uten at jeg får bekreftelse. Jeg følger opp og får heldigvis raskt svar om at kunden har glemt å svare, og at tidspunktet passer likevel.
En liten forglemmelse sammenlignet med de andre hendelsene, men som likevel må følges opp av meg.
Et hjertesukk
Jeg tar kvelden, og sier med et sukk til samboer da hodet treffer puten at jeg tror jeg slutter å sko hest. Jeg mener ikke alvor, men etter en sånn dag føles det håpløst å drive en virksomhet der samarbeid og kommunikasjon er så utfordrende.
Jeg forstår at alle mine kunder har et liv utenom hesten sin, at man noen ganger glemmer å svare, at noe skjer som gjør at avtalen må avlyses eller flyttes. At man nettopp har fått en stor regning fra verksted fordi bilen måtte ha en reparasjon, eller at hesten har vært syk og at man må håndtere en uforutsett veterinærregning. Om dette blir kommunisert, er jeg i de aller fleste tilfeller smidig på å finne en løsning.
De fleste dager er ikke så krevende som denne dagen. Jeg har heldigvis mange kunder som alltid er smidige å kommunisere og planlegge med, som har hesten klar til rett tidspunkt og som gjør opp for seg når jeg er der. Mange er svært takknemlige for at jeg har kontroll på intervallet til deres hest, sender melding uken før og alltid kommer til rett tidspunkt.
Ta vare på hovslageren din
Jeg får ofte spørsmål om hvordan kroppen takler jobben rent fysisk, fordi det er en allmenn viten blant hestefolk at dette yrket er svært krevende fysisk. Både med tanke på slitasje så vel som akutte skader.
Jeg har i det siste begynt å svare at det fysiske føles mye mindre krevende enn det mentale ved å drive et hovslagerfirma. Det står jeg fortsatt for.
Om jeg kunne valgt, står jeg heller på en uisolert stall midtvinters i 15 kuldegrader og skor seks urolige dølahester på rappen, i stedet for å måtte forholde meg til lignende tilfeller som nevnt over.
Så, til alle hesteeiere: Ta vare på hovslageren din. Svar på meldingen, kommuniser om noe må endres, ha hesten klar, tørr og om nødvendig mosjonert til hovslageren kommer. Og betal regningen på tiden.
Til alle mine kolleger: Ta vare på deg selv og sett tydelige grenser for hva du forventer. Det er tydelig at ikke jeg har vært god nok på akkurat det.
Har du en mening du ønsker å dele? Send leserinnlegget til kontakt@hest.no.
– Kan føre til endringer for hovslagere og hesteeiere
