Nasjonal kartlegging peker ut veien videre for hovslagerfaget
I fjor høst gjennomførte Norsk Hestesenter (NHS) en nasjonal kartlegging av hovpleie- og hovslagerfaget i Norge. Tre spørreundersøkelser – rettet mot veterinærer, hesteeiere og hovslagere – var en del av kartleggingen.
Hest.no har fått lese rapportene, som ikke er offentliggjort.
Administrerende direktør og rektor ved NHS, Tore Svendsgaard, sier til Hest.no at svarene viser et klart behov for en standarisert utdanning, nasjonal standard og mer samarbeid mellom fagmiljøene – en ganske samkjørt tilbakemelding fra alle de tre gruppene.
– Det har ikke vært gjort kartlegginger som definerer utfordringene så tydelig tidligere. Undersøkelsene i seg selv legitimerer det å drive endringsarbeid og profesjonalisering, og er et fint utgangspunkt for veien videre, sier han.
Viktige tilbakemeldinger om viktig bransje
Totalt 2048 besvarte undersøkelsene, deriblant 1774 hesteeiere (brukerperspektiv), 228 hovslagere (bransjeperspektiv) og 46 hestepraktiserende veterinærer (medisinsk og samarbeidsperspektiv).
Rapportene som nå er utarbeidet skal brukes som grunnlag for videre arbeid og dialog om profesjonalisering, standardisering og utvikling av faget i Norge.
– Det viktigste vi leser ut av dette, er at det foregår mye bra i dag, samtidig som vi må ta på alvor de tilbakemeldingene vi har fått gjennom kartleggingen. Dette er en utrolig viktig bransje for hestevelferden i Norge, sier Svendsgaard.
– Har dere sett på konkret hva dere vil gjøre?
– Vi må jobbe videre med en strategi for hvordan vi tar dette videre. Hovslager er i dag ingen beskyttet tittel, og vi har ingen offentlig sertifiseringsordning utover fagbrevet. Så her er det mange muligheter.
Standardisering av fagprøven
Hovslager Aksel Vibe har bidratt faglig i arbeidet med kartleggingen gjennom Romsås Smias samarbeid med hestesenteret – i forbindelse med den nye fagskoleutdanningen for hovslagere.
Han merker seg særlig behovet for bedre struktur på opplæringen. Hovslagerne og veterinærerne peker på at kompetansen man får med bestått fagprøve ikke nødvendigvis er god nok.
– Kvalitetskontrollen og standardiseringen ved dagens fagprøve kan med fordel styrkes, sier Vibe.
– Flere ga tilbakemeldinger om at de heller valgte en hovslager med lang erfaring enn utdanning, hvilket indikerer at dagens fagbrev ikke alltid har den statusen det burde. Så her må vi jobbe med flere ting samtidig, fortsetter han.
Hovslagerne i undersøkelsen etterlyser bedre struktur i lærlingordningen, sterkere kvalitetssikring og tydeligere sammenheng mellom læreplan, undervisning og fagprøve.
– Å løfte nivået her handler også om rettighetene til de som tar opplæring, og at de får den opplæringen de faktisk har krav på. Dette er noe bransjen har etterspurt i mange år, sier Vibe.
Utdanningsnivåene kort forklart
Norsk Hestesenter er en fagskole, og tilbyr utdanning på nivå 5.2 i det norske kvalifikasjonsrammeverket (NKR).
Fagskoleutdanning er yrkesrettet høyere utdanning, som bygger videre på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse.
Slik er nivåene plassert:
Nivå 4a: Fagbrev (yrkesfag i videregående skole)
Gjennomføres av fylkeskommunene
Nivå 5.2: Fagskole (som Norsk Hestesenter)
Gir spesialisert kompetanse utover fagbrev
Fornøyde hesteeiere
Det er verdt å merke seg at 63 prosent av hesteeierne er svært fornøyde med kvaliteten på hovtjenesten de mottar, og 30 prosent er ganske fornøyde. Andelen som uttrykker misnøye er liten.
Vibe mener det er veldig positivt å se at det ikke er pris som troner på toppen når det gjelder valg av hovslager, men erfaring og faglig kompetanse.
Flertallet av respondentene vurderer også formell utdanning som viktig eller svært viktig.
– Halvparten av hesteeierne er dessuten svært fornøyde eller ganske fornøyde med prisnivået, og de er også villige til å betale mer for en faglært, hvilket også er veldig positivt, sier han.
43 prosent sier de er villige til å betale mer for en faglært, sertifisert hovslager med dokumentert kompetanse, mens 38 prosent kanskje er det.
Varierende tilgjengelighet
Vibe fortsetter:
– Tilgjengelighet er den nest viktigste faktoren i valg av hovslager, og det ser vi ofte – at valget er basert på hvem de får tak i.
Det er noen regionale forskjeller hva gjelder opplevd tilgjengelighet på hovslagere. I områder med mye hest er tilgangen bra, mens i utkantstrøk er den dårligere.
Omtrent halvparten vurderer tilgjengeligheten som veldig god eller god, mens den andre halvparten vurderer den som begrenset eller dårlig.
Videre er også kjemi/samarbeidsevne, punktlighet, omdømme og pris viktige faktorer som påvirker valg av hovslager.
Klar tale fra veterinærene
Selv om halvparten av hesteeierne opplever at hovslager samarbeider godt med veterinæren, er ikke veterinærene like fornøyde med det faglige nivået. De mener spesielt at praktisk ortopedisk hovslagerarbeid og samarbeid med veterinær bør styrkes.
– Her er det masse å hente. Veterinærene er avhengige av oss hovslagere med tanke på hestevelferd og at behandlinger fungerer, så jeg er glad for at de benyttet anledningen og sa tydelig ifra, sier Vibe.
Han legger til at den nye fagskolen på Starum er ment for å heve det faglige nivået på landets hovslagere, blant annet innen ortopedisk skoing.
– Fagbrevet er en grunnutdanning, og det er ikke mulig å bli en ekspert på den tiden. Da må en videreutdanning til.
De største hindringene for tverrfaglig samarbeid er ifølge veterinærene manglende formelle samarbeidssystemer, tid/kapasitet, ulikt faglig nivå og ulike tilnærminger til hovhelse. De tror felles fagmøter og bedre utdanningskrav for hovslagere ville forbedret samarbeidet mest.
– En inngang her kan være å bidra med retningslinjer for tverrfaglig samarbeid og lage samhandlingsmodeller mellom veterinærer og hovslagere, samt kurs på tvers av profesjoner, sier Svendsgaard.
Det er også verdt å merke seg at halvparten av hesteeierne svarte at de har opplevd feilskoing eller skade som følge av hovpleie. Selv om dette ikke sier noe om alvorlighetsgrad eller omfang, betyr det at slike erfaringer ikke er uvanlige.
Behov for tydelig nasjonal standard
På spørsmål om hva de mener bør prioriteres for å styrke faget fremover, har hesteeierne svart:
- økt bevissthet blant hesteeiere
- bedre utdanning og sertifisering
- mer samarbeid mellom veterinær og hovslager
- tydeligere krav og regulering
67 prosent av veterinærene mener 3-4 år kombinert praksis pluss teori (liknende Europeiske standarder) bør være minimumskrav for å jobbe som hovslager. Hele 80 prosent vurderer en nasjonal sertifiseringsordning som viktig eller svært viktig.
Samtidig er 80 prosent av hovslagerne interessert i videreutdanning og faglig oppdatering, og 57 prosent ønsker sterkere regulering eller lovfesting.
– Det er bred støtte til at man ønsker tydeligere krav til faglig nivå. Dette vil gi økt trygghet for hesteeiere og bedre grunnlag for samarbeid med veterinærer, sier Svendsgaard.
Vibe understreker at det må være politisk vilje til å gjøre noe med dette:
– I dag finnes det ikke et nasjonalt standarisert system for verifisering av kompetanse. Derfor må vi stille spørsmålet: Hvem skal få jobbe med høver i Norge, og hvordan skal de stilles krav til for å styrke hestevelferd og forbrukerrettigheter? En hesteeier kan ikke vurdere kvaliteten på arbeidet – dette ansvaret ligger hos fagmiljøet og myndighetene, sier han, og legger til:
– Jeg håper vi kan påvirke hele hestemiljøet til å være med og pushe på at dette skal på agendaen til myndighetene.
Referanse:
Norsk Hestesenter (2025). Hovpleie og hovslagerfaget i Norge: Hovslagerundersøkelsen 2025. Upublisert rapport.
Vil profesjonalisere hovslagerfaget rundt islandshesten
