Helhetlig tilnærming til tannsmerter: – Handler ikke bare om spisser og sår
Det å forstå tannsmerter er et detektivarbeid som krever kompetanse, kostbart utstyr og villighet til å samarbeide med andre kyndige. Men først og fremst krever det at hesteeier plukker opp symptomer og får hesten sjekket hos noen med spisset kunnskap.
– For mange år siden begynte man å oppdage sår i munnen til hesten på slakteriet. Løsningen ble å raspe ned skarpe spisser, slik at hesten ikke fikk sår. I dag har man heldigvis forstått at sår i munnen bunner i andre problemer, og at hesten trenger disse spissene for å tygge høyet sitt, sier Berven.
Dette engasjerer hesteodontologen. Han driver driver tannklinikk for hester med to avdelinger – en på Lista i Agder og en i Bryne i Rogaland. I løpet av sine år i yrket har han fulgt utviklingen tett. Med tilgang på nytt kamerautstyr og røntgen har man funnet nye svar.
En klar sammenheng med magesår
– Fjerner du tannspisser, må hesten tygge enda mer for å male og tygge høyet, og den får dermed mer belastning på tannen som gjør vondt. Jeg mener en annen tilnærming må til. Jeg må faktisk kaste inn en brannfakkel. Ved å fjerne alle spisser, gjør du ikke noe godt for hesten. Ja, du forhindrer sår, så jeg kan ta spisser der det er sår, men de andre spissene har en funksjon. Med nye fantastiske hjelpemidler, som intraorale kameraer, kan vi se det som er mulig å se fra overflaten, og dermed enklere finne og adressere problemene. Ingen hest undersøkes uten dette hos oss.
Tannsmerter kan ha mange årsaker. Magesår for eksempel, hvilket er et ganske brennhett tema om dagen. Ny forskning viser en tydelig sammenheng mellom magesår og smerter i munnhulen – og dette går begge veier.
– Magesår er i aller høyeste grad forårsaket av stress, og det gir vondt i tennene. Motsatt er også tannsmerte den mest intense smerten for både folk og dyr, hvilket betyr at det er vanskelig å finne en større stressfaktor enn nettopp kronisk tannsmerte.
Også negativ hovbeinsvinkel – hvilket er ganske vanlig hos spranghester – spatt, ryggsmerter og halthet kan føre til spenninger og smerter i munnen.
Kroppen utgjør helheten
Som hesteodontolog jobber Berven med et smalt område. Men han må alltid huske på at det er en hel kropp som henger fast til hodet, og som utgjør helheten innen tannmedisin.
– Utfordringen er å finne ut hvor smertene egentlig sitter. Ofte finner jeg dem i munnen. Hull i tennene, rotbetennelse, fôrinnpakninger og sår i munnen er bare en liten del av dem. Det finnes faktisk over 100 diagnoser innen tannplager hos hest, langt flere enn hos mennesker, påpeker han.
Men finner ikke hesteodontologen årsaken i munnen, må det letes andre steder. Da er han avhengig av å ha gode kollegaer – veterinærer, terapeuter, hovslagere og andre behandlere – til å se på hesten.
– Det leder oss til neste problem. Hva er egentlig en adekvat munnhuleundersøkelse? Jeg har studert til å bli veterinær, men grunnutdannelsen gir meg ikke alle ferdigheter. Den gir meg bare et innblikk i alle dyrs ve og vel. Vi er helt avhengige av at folk fordyper seg i hestemedisin, og det er ikke lenge vi har hatt fordypning i ulike retninger innen veterinærmedisin dyrevelferd. Derfor mener jeg at hvis ikke du skal kikke i hestemunnen med lys, speil og/eller kamera, har du egentlig ikke noe i en hestemunn å gjøre. Vi må slutte å forlange så mye av veterinæren, og heller stole på dem som fordyper seg i fagene. Dette er det hovedsakelig kunden som må forstå.
Økt forståelse for hele kroppen, er også grunnen til at Berven tok kiropraktikkutdannelsen. Han understreker selv at han ikke er noen god kiropraktiker, men han kan i dag bruke denne kunnskapen som et verktøy for å finne smerte og henvise hesten videre. Noe han gjør flere ganger daglig.
– Jeg ser ukentlig hester som er halte grunnet tannproblemer. Tannbyll og rotbetennelse vil for eksempel gi utslag i frambeinshalthet. Dunkende betennelse i hodet vil få hesten til å vike unna hode og hals under nedslaget, og dermed har du en halt hest. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har fått mange gode kollegaer som er klar over dette. At vi henviser til hverandre, kan sørge for at hesten blir bedre forstått. Min fanesak er å få hesteeierne til å forstå at dette er såpass komplisert.
Berven utdyper at flere konsultasjoner vil være dyrere, men til gjengjeld vil du raskere få en frisk hest. Dessuten kan denne tilnærmingen bli billigere.
– Det er ikke sjeldent at hester har hatt to eller tre runder med den gammeldagse tannraspen eller den moderne kraftfulle tannfresen før de lander hos meg. Da har hesten allerede mistet mye av sin livsviktige tannkapital, og mange av mine diagnoseverktøy er blitt slipt bort.
– Et bitt skal tilpasses tennene og munnen, ikke omvendt
Litt tilbake til rasping av tannspisser. På 2000-tallet var «bit-seating» populært. Det betyr å raspe ned de første kinntennene overdrevent mye, slik at de blir langt mer sensitive. Typiske problemer som oppstår etter dette er løse tenner, rotbetennelse og ising.
– Et bitt skal tilpasses tennene og munnen, ikke omvendt, sier Berven om praksisen som skal få hesten mer sensitiv og gi mer plass til bittet, men som heldigvis ikke er så vanlig lenger.
Likevel hender det at han ser dette hos kunder. Hesten har da vondt i tennene og strever med bittet.
– I min bransje erfarer vi at det kommer tannteknikere fra utlandet som freser ned tenner nærmest i blinde. De er ikke veterinærer, og kan ikke sedere, men de er uhyggelig gode til å håndtere hest. Etter at de har vært her, får jeg besøk av en håndfull hester som har sluttet å spise eller drikke kaldt vann, og i verste fall får kolikk eller spiserørsforstoppelse. Vi er helt avhengige av at hesteeiere forstår hvor delikat og kompleks hestens munnhule her, og at de tar avstand fra denne type praksis. Vi har allerede forsøkt å anmelde dette og kontakte Mattilsynet, sier han.
Fang opp signalene: – Hesten vil forsøke å skjule smerten
– Hvor ofte bør man gjennomføre en munnhuleundersøkelse?
– En gang i året er et greit utgangspunkt, i noen tilfeller annethvert år, men da er man nødt til å analysere hesten og være oppmerksom. Noen hester må oftere undersøkes, hvilket avhenger av fysiologi og patologi – munnens tilstand og sykdommer.
Hvordan hesten gir uttrykk for tannsmerte, er svært individuelt. Hester tåler smerte ulikt, og hesten kan dessuten bli både apatisk og aggressiv som en reaksjon på at den har vondt.
Som hesteeier bør du følge med på atferd, humør og lynne, tegn på fysiske smerter og hvordan hesten spiser. Er hesten litt vanskelig på bittet? Litt skjev og usymmetrisk? Foran eller bak lodd? Om hesten først begynner å miste ut fôr fra munnen, er man dypt inne i sykdomshistorikken, hevder Berven.
– Jeg kan få inn en hest som er uforklarlig halt i høyre frambein. Den er vanskelig på bittet, urolig under ridning, øm i magen, går på tre spor og har vondt i ryggen. Jeg finner et hull i høyre overkjeve, behandler det, og ser hesten finne roen igjen. Hesten vil forsøke å skjule smerten for oss fordi den er et fluktdyr.
Hesten trenger riktignok ikke være syk for å ha problemer i munnen. 80 prosent av alle hester i Norge har underbitt eller overbitt. Korrigeres ikke dette, kan vi få en syk hest, selv om dette i utgangspunktet bare er en tilstand.
Noen ganger er det ingenting som bør rettes på. Da nekter hesteodontologen å late som at han gjør noe. Hans arbeid er fullført når han sjekker og kan konkludere med at alt er fint.
vetBERVEN har etablert en hjemmeside med informasjon og undervisningsmateriell om bittskader – godkjent av SLU.
Denne saken ble først publisert i fjor, og republiseres åpen til glede for nye og gamle lesere!
Under kan du se et klipp fra en munnhuleundersøkelse av en islandshest med underbitt:
– Nesereimen irriterer meg veldig – jeg tror vi helt har glemt funksjonen
