Les mer om symptomer, forberedelser og tiltak dersom en reaksjon skulle oppstå. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Fagstoff

Anafylaktisk sjokk ved penicillinbehandling hos hest

Anafylaktisk sjokk etter penicillininjeksjon er en alvorlig, om enn sjelden, bivirkning som kan ramme hester ved behandling med penicillin benzylpenicillinprokain. Veterinær Marlene Areskog deler av sin kunnskap på området.

 

Alvorlige reaksjoner på penicillin er nokså sjeldne, men penicillin er en av de vanligste årsakene til legemiddelutløst anafylaksi, også kalt anafylaktisk sjokk.

Sjokk kan oppstå når prokain, et middel som tilsettes penicillin for å forlenge effekten og gi viss bedøvelse, utilsiktet injiseres i blodbanen og når hestens sentrale nervesystem. Reaksjonen kan i verste fall være livstruende. 

– Det finnes egentlig to ulike typer bivirkninger, sier Marlene Areskog, som er veterinær og Country Medical Director hos Evidensia Sverige. 

Hun forklarer:

– Den ene er en ren allergisk reaksjon på penicillinet, som er ganske uvanlig. Den andre er en reaksjon på prokainet, som er den vi ser oftere.

Hvor lenge varer sjokket?

Symptomene viser seg vanligvis innen noen minutter etter injeksjonen og kan inkludere:

  • Uro og nervøsitet
  • Svetting
  • Skjelvinger
  • Vakling eller koordinasjonsproblemer
  • Desorientering
  • I alvorlige tilfeller: kramper, kollaps eller plutselig død (svært sjeldent)

– Hesten kan virke som om den ser spøkelser, bli vinglete og skjelve. Hvis det er et alvorlig tilfelle, kan den få kramper eller kaste seg bakover. Men i de fleste tilfeller går det over etter noen minutter, og innen en time pleier hesten å være rolig igjen, om enn rystet, sier Marlene.

Slik gir du penicillin

For å minimere risikoen for anafylaktisk sjokk og være forberedt dersom det skulle inntreffe, bør man følge noen sikkerhetsrutiner. 

Merk at injeksjoner bør håndteres av profesjonelle, med mindre hesteeier har fått eksplisitt opplæring og instrukser av veterinær. 

Velg et trygt sted:

Hesten bør stå i en boks eller et rom med mulighet for å lukke døren, slik at den ikke kan løpe bort hvis den reagerer. Den som gir injeksjonen, bør ha en fri vei ut.

Behandle ikke alene:

For å gjøre prosessen tryggere bør én person holde hestens grime mens den andre gir injeksjonen.

Riktig plassering av injeksjonen:

Man bør identifisere den trygge trekanten i halsmuskulaturen: en håndsbredde under manken, en håndsbredde foran skulderbladet og en håndsbredde over halsvirvelsøylen.

Aspirasjon er avgjørende:

Når kanylen er satt inn, skal man alltid aspirere ved å trekke tilbake sprøytekolven. Hvis blod kommer inn i sprøyten, betyr det at man er i et blodkar, og da skal man bytte kanyle og stikke på et annet sted.

Ved større doser:

Hvis det er en større mengde som skal injiseres, for eksempel til en stor hest, bør man endre retning på sprøyten etter 20 ml, slik at resten av injeksjonen får et ny plass. Aspirer igjen for å kontrollere at sprøyten ikke ligger i et blodkar før resten av injeksjonen gis.

Hva gjør man hvis en reaksjon oppstår?

Hvis hesten viser tegn på sjokk under eller etter injeksjonen, bør du tenke på følgende:

Sikkerhet først:

– Gå umiddelbart ut av boksen og lukk døren. Man skal aldri prøve å holde fast en hest som reagerer, det er for farlig, understreker Marlene.

Observasjon:

De fleste symptomene går over innen noen minutter. Skulle hesten ha kastet seg eller falt, kan den trenge en undersøkelse etterpå.

Kontakt veterinær:

– Det er bra å ringe veterinær umiddelbart for å få råd og hjelp. Man kan måtte diskutere om behandlingen skal fortsette eller om det finnes alternativer, sier Marlene.

Videre oppfølging

Etter et anafylaktisk sjokk bør man:

  • La en veterinær undersøke hesten hvis den har kastet seg eller falt.
  • Diskutere med veterinæren om videre behandling.
  • Holde hesten under oppsyn de neste dagene for å sikre at den er helt restituert.

Ved å følge disse retningslinjene kan risikoen for anafylaktisk sjokk minimeres, og hvis en reaksjon inntreffer, kan dette håndteres på en trygg og effektiv måte.

Saken er også publisert hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson. 

Denne artikkelen handler om: